Til noprofit.

I ditt innlegg er flere pastander som jeg ikke forstår og som går rett imot min forståelse. Jeg ønsker selvsagt ikke å gå rundt med feil informasjon i hodet, så derfor hadde jeg satt svært pris på om du kunne dokumentere påstandene under slik at jeg ikke går rundt med vrangforestillinger som at "finansdep. bestemmer ønsket nivå for valutakurs"

[1] "Norges Bank fikk delegert fullmakt til å fatte beslutninger om endringer i styringsrenten med sikte på å stabilisere kronekursen. Pengepolitikkens oppgave var etter dette å gi økonomien et nominelt anker i form av en stabil valutakurs, og Norges Bank ble tildelt oppgaven som vokter av pengeverdien."

Slik jeg forstår, er dette galt. Norges bank har ikke "delegert fullmakt til å fatte beslutninger om endringer i styringsrenten med sikte på å stabilisere kronekursen". Norges banks mandat er sørge for finansiell stabilitet, stabil inflasjon(målet for inflasjon er 2% over tid) og sikre at norske kroner bevarer sin verdi. Det innebærer at de tar beslutninger som holder økonomien og inflasjonen stabil, ikke kronenkursen(selv om de kronekurs og inflasjon har korrelasjon) - Hadde målet vært en bestemt kroneverdi hadde ikke diskusjonen i media vært hva som skal til for få inflasjonen ned, men heller hvordan NB skal oppnå riktig kroneverdi.

Deretter sier du vi " bør spørre politikerne om er MÅLET for kronekursen" - Det er ikke noe mål for kronekursen, det finnes mål for inflasjonen

[2] "Så igjen er vi tilbake til FINANSDEPARTMENTET. De BESTEMMER følgende:

-ønsket nivå for valutakursen"

Jeg har ekstremt lyst til å se dokumentasjon på at finansdepartementet bestemmer et - "ønsket nivå for kronen". Hvor har du dette fra? Finansdepartementet har ansvar for budsjettering, skatter, avgifter, NBIM, med mer. Intet sted kan jeg se at de bestemmer noe ønsket nivå for kronen.

[3]"Så dette er en villet politikk fra REGJERINGEN og kun de, NB gjør kun som de har blitt fortalt"

Dette stemmer jo heller ikke. NB skal være selvstending og politisk uavhengig for kunne utføre sine oppgaver uten å måtte følge politikken. Selvfølgelig vil det være noe påvirking fra politikk til økonomien og omvendt, men det langt fra din påstand om at NB gjør som de blir fortalt at regjeringen. Hvis finansdepartmenetet med Vedum i spissen bestemmer over NB, hvorfor sier Vedum at de lager budsjett som er nøkterne og ikke fører til økt rente hvis han egentlig bestemmer renten selv? Uttallige artikler skriver om hvordan ekspansive budjett kan føre til en hetere økonomi og dermed høyere rente. Dette er jo skivebom dersom NB kun gjør som de blir fortalt?

https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/historien/Pengepolitikk-finansiell-stabilitet-og-kapitalforvaltning/Pengepolitikk/1986-1992-Valutakursstabilisering/

1] "Norges Bank fikk delegert fullmakt til å fatte beslutninger om endringer i styringsrenten med sikte på å stabilisere kronekursen.

Den var antagelig fra perioden på 80 tallet, så det kan du godt si er feil av meg å lime inn.

Men likeså er mandatet til NB finansiell stabilitet:

Samfunnet er avhengig av et stabilt og velfungerende finansielt system for at vi skal kunne betale, spare og låne penger. Systemet må være sikkert, effektivt og tåle forstyrrelser uten å bli satt ut av spill. Norges Bank er kjernen i dette systemet, og utfører oppgaver som motvirker ubalanser og bidrar til at systemet er stabilt og effektivt.

Hvis du ikke kaller kronesvekkelsen vi har hatt den senere tiden for ustabil, så får det være på din kappe. Og problemet med en ustabil kronekurs er som du ser altomfattende. Alt av varer og tjenester som vi kjøper inn enten ferdigvarer eller råvarer / halvfabrikata vil ble meget dyrere for sluttkonsument, som igjen betyr inndratt kjøpekraft.

Men jeg vil heller snu på det, så du mener at Regjeringen og NB ikke har noe med kronekursen å gjøre. For meg vil ihvertfall det gå imot min forståelse.

[2] "Så igjen er vi tilbake til FINANSDEPARTMENTET. De BESTEMMER følgende:

-ønsket nivå for valutakursen"

Jeg har ekstremt lyst til å se dokumentasjon på at finansdepartementet bestemmer et - "ønsket nivå for kronen". Hvor har du dette fra? Finansdepartementet har ansvar for budsjettering, skatter, avgifter, NBIM, med mer. Intet sted kan jeg se at de bestemmer noe ønsket nivå for kronen.


Hentet fra wikipedia
Evnen til aktiv finanspolitikk avhenger av Statens finansielle posisjon. Hvis Staten må ta opp stor gjeld for å motvirke en krise, kan kravet om gjeldsnedbetaling tvinge fram nedskjæringer selv om landet fortsatt er i nedgangskonjunktur. Dette skjedde i Sverige og Finland på 1990-tallet, mens Norge hadde en noe bedre finansiell posisjon på den tiden. Derimot er Norge svært oljeavhengig og sårbar for valutasvingninger, og Stoltenberg I-regjeringen fikk derfor i 2001 vedtatt at stabil valutakursutvikling, sysselsetting, jevn prisstigning (2,5 %), og en jevn og gradvis innfasing av oljeinntektene («handlingsregelen») skulle inngå i retningslinjene for finans- og pengepolitikken.[33] En viktig følge av dette var at pengepolitikken fikk et mer selvstendig ansvar for å bidra til stabiliseringen, hvor Norges Bank selvstendig fastsetter rentenivået og legger føringer for politiske myndigheters bruk av statsbudsjettet.


Selvsagt må de ha et eller annet mål for valutaen når de budsjetter, bare se på oljeprisen som er i dollar, hvis du ikke mener at oljeinntekter ikke ligger i statsbudsjettet.


[3]"Så dette er en villet politikk fra REGJERINGEN og kun de, NB gjør kun som de har blitt fortalt"

Selvsagt vet alle at NB er selvstendig, men kronesalget er det FINANSDEPARTEMENTET som bestemmer og som NB utfører, det er det jeg mener at de blir fortalt hva skal gjøre.

Og til slutt så kan det nevnes at NB har mandat på å intervenere i markedet dersom kronekursen skulle være et problem, noe den selvfølgelig er i dag for majoriteten av både innbyggere og bedrifter. Ja mantra om at eksport bedriftene nyter godt av dette er vel en sak med to sider, også de blir belemret med høyere pris på innsatsfaktorer og høyere rente på lånene sine.

Hentet fra Norges Bank
Bankens vurdering er at kostnadene ved å bruke slike virkemidler kan overstige gevinstene. Det skal også svært mye til for at Norges Bank vil inter­venere i valutamarkedet for å gjøre pengepolitikken mer ekspansiv i situasjoner der rommet for videre rentenedsettelser er uttømt. I situasjoner med ekstraordinære forhold i markedet for norske kroner, kan det imidlertid være aktuelt å intervenere for å bidra til å stabilisere markedet, slik banken gjorde i mars 2020.

Så la oss heller si at det er en rimelig god og tett kommunikasjon mellom NB og Finansdepartmenet. Ville tatt seg ut om NB plutselig begynte å kjøpe kroner på si av sine stabiliseringsfond mens Finansdepartmentet instruer NB om salg av kroner.for å overføre valuta til oljefondet.............

hvorfor sier Vedum at de lager budsjett som er nøkterne og ikke fører til økt rente hvis han egentlig bestemmer renten selv?

Jeg håper du klarer å ha en mening om dette selv i stedet for å referere til Vedum. Du kan jo spørre om han syntes Regjeringen gjør en bra jobb, hva tror du han svarer??? Jeg er 100% sikker på det han svarer er de fleste i Norge uenige i! Så hvorfor skal du stole på hvordan han mener budsjettet er. Det er ikke opp til han, det er markedet som bestemmer om det er nøkternt eller ikke.

Hadde de tatt opp lån istedet for å bruke de framtidige pensjonspengene, så ville nok markedet reagert på en annen måte, men da måtte jo renter på lånet også taes med eller så måtte man jusert på andre poster i budsjettet for å få det til å gå opp.


Oljepengebruken øker i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Det viser nøkkeltallene, som ble offentliggjort klokka 8. Regjeringen vil bruke 409,8 milliarder kroner fra Oljefondet for å få neste års statsbudsjett til å gå opp.

Jeg var ikke klar over at NB har hatt fullmakt til å aktivt gå etter kronsekursen. Kan være at "stabilisere" sikter til stanse store svigninger over en kort periode som i 2020 og ikke som å stabiliere en svekkelse over tid som vi ser nå 2021-nå. Dette kan jeg være enig i.

Jeg er også helt enig at kronesvekkelsen den siste tiden kan omtales som ustabil og at det antageligvis har en signifikant invirkning på inflasjonen. Det jeg ikke var enig i er at NB fatter beslutninger for å stabilisere kronekursen. Beslutningnene taes med hensyn på inflasjonen. Siden NB nå mener at kronekursen er viktig for inflasjonen fortsetter de med renten opp vil NB's beslutning ville ha vært lik dersom de jobbet ut ifra kronekurs.

Takk for link og fyldigere svar. Jeg lærte noe :)

[2]
Alle som budsjetterer må ha en valutakurs og forholde seg til, men det er noe annet å "bestemme ønsket nivå for valuttaen". Dette sammen med punkt [3] gir følgende logikk jeg er uenig i
- finansdepartement bestemmer ønsket nivå for valuttaen + NB er finansdep. nikkedukke - gir følgende - finansdep setter ønsket nivå for valutta og NB jobber for å oppnå dette nivået.

Her har jeg misforstått deg dersom det er for budsjetteringsformål du mener.

[3] Kronesalget gjøres fordi inntektene i petroliumsinntektne er i utenlandsk valuta og skal inn i det norske stasbudsjettet. Da må man kjøpe NOK. Siden alle petroliums inntektene ikke skal brukes i budsjettet skal det overskytende inn i statens pensjonsfond utlan. Da må vi selge NOK. I mitt hode skulle disse veie
hverandre opp selv om finansdep. bestemmer hvordan budsjettet er. Trenger de lite penger til budsjettet ville vi solgt mer NOK, trenger de mye i budjettet har de mindre og selge. Eller tenker jeg feil her?

Å styre renten og skaffe til veie penger til statsbudsjettet er to forskjellige mandat og forvaltes forskjellig. Å sette renten mener jeg er politisk uavhenging, men er absolutt med på at å skaffe pengene til finansdep. sitt budsjett er politisk avhening. Sett fra et budsjetterings perspektiv er jeg enig i at NB ikke er uavhenging.

Klart Vedum alltid vil fremstille seg som en flink fyr. Poenget mitt er at han trenger ikke bekymre seg/bry seg om budsjettet går på akkord med renten eller ei vhis han styrer begge. Da ville han jo kunne gjøre som LO anbefaler, eller som mantraet er i dag "vanlige folks tur" ved å bare droppe rentehevinger.
For ordens skyld, det ingenting med Vedums budsjetter som er nøkternt. Dagens regjering har var uforutsigbare og ekspansive is sin økonomiske politikk, hvor jeg tenker at NB nesten alene må stramme inn. Du tenker at NB og budsjettet er to sider av samme sak, hvis jeg har forstått deg rett.

Så da er vi enige i noe og uenige i noe annet. Jeg er ikke ironisk når jeg sier tusen takk for at du svarte ordentlig og utfyldende. Det respekterer jeg. Jeg lærte noe, og forsto at jeg hadde misforstått deg ved et par punkter. Så takk for at du tok deg tid til å gjøre diskusjonen bedre :)

Vi er nok ikke langt fra hverandre.:) og hyggelig at du ser at jeg har noen poeng.

Jeg mener Regjeringen bestemmer renten indirekte, spesielt mht til hvor ekspansivt budsjettet er, hvordan budsjettet disponeres og til slutt men ikke minst overføringen av resten av overskuddet fra oljen blir vekslet inn til utenlandsk valuta (til oljefondet).

Jeg sier definitivt ikke at jeg forteller sannheten men som du selv sier det er dette jeg tror. Så med mindre jeg blir overbevist at det ikke er sånn jeg sier, så beholder jeg synspunktet mitt. Jeg føler pressen ikke spør regjeringen eller NB nok om dette med kronesalget. Alt jeg kan si er at de trenger selvsagt ikke å veksle om for å overføre. Det er sdå enkelt som at de bare beholder pengene i NOK og når valuta kursen svinger den andre retningen så kan man gradvis innføre nye vekslinger, jeg savner med dynamikk fra Finansdep. / NB i forhold til for eks valutakurs.

Siste nytt på fronten, Som sagt nesten hele inflasjonen er valutakurs styrt, Med en noenlunde normal krone vill Norge vært nærmere Sveits i rentesetting enn andre sammenlignbare land. Dette er som sagt en villet politikk fra Regjering, jeg er faktisk ikke sikker på at de skjønner det selv at det er de og kun de som kan ordne opp i dette. Det er vel på tide at noen VOKSNE inntar løvebakken :)

Chen sier han etterlyser en debatt fordi rammene for pengepolitikken med inflasjonsmålet ble satt på starten av 2000-tallet.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at det som var økonomiske realiteter på 2000-tallet er det beste for Norge i 2023.

Han etterlyser at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kommer på banen.

– All snakk om valutaintervenering og kronekurs bør Finansdepartementet ta del i, sier han.

Når resultatet av valutasvekkelse er dyrere import og påfølgende inflasjon er det jo selvsagt Norges Bank som må styre dette da en av hovedoppgavene er nettopp å sørge for stabil inflasjon. Om dette blir sett på som valutaintervensjon, må det også tregheten med å sette opp renten som knuste kronen i utgangspunktet bli sett på som valutaintervensjon. Merkelig at det ikke var et tema mens Norge kastet ut gratis penger under Korona i en sterk økonomi. Er der problemene startet.
Når boligprisene steg mot alle odds midt i største krisen siden krigen burde rentealarmen har ringt rødt i Norges Bank. Boliggjelden er elefanten i rommet.

BRUKTBOLIGER TIL SALGS I OSLO
18.12.23: 807
19.12.22: 699
20.12.21: 380
21.12.20: 231

SALGSPROSENT I OSLO ONSDAG KVELD
06.12.23: 35
07.12.22: 39
08.12.21: 65
02.12.20: 75 ... ingen registrering 9. desember

FORHOLDET MELLOM ANTALL TIL LEIE/ØNSKES LEID I OSLO
15.12.23: 19,97
15.12.22: 12,16
15.12.21: 15,52
19.12.20: 22,60

NORSK STYRINGSRENTE (I %)
18.12.23: 4,50
18.12.22: 2,75
18.12.21: 0,50
18.12.20: 0,00

Renteoppgangen på torsdag ble den siste i 2023 og forventes av ekspertene å være den siste før renten begynner på nedturen en gang i 2024. Eksperter som forut for torsdag var sikre på at renten ikke ville bli satt opp til tross for det forutgående løftet fra Norges Bank om at renten ville bli satt opp. Det eneste sikre om renten i 2024 er at ekspertene ikke kommer til å treffe i 2024 heller.

Inspirert av århundrets kraftigste styringsrenteoppgang avsluttes boligmarkedet 2023 i århundrets dårligste forfatning. En styringsrenteoppgang som langt fra er fullt gjenspeilet i norske boliglånsrenter. Selv uten videre styringsrenteoppgang vil boliglånsrentene fortsette oppgangen i 2024. Fra under 5,5 % i siste registring i oktober til over 6 % på vei mot 7 %. Boligmarkedets forfatning blir forverret utover i 2024 som følge av økt boliglånsrente selv uten ytterligere renteoppgang fra Norges Bank.

Leiemarkedet i Oslo har bedret seg fra november til desember for første gang etter finanskrisen etter 6 måneder med den dårligste utviklingen i leiemarkedet i Oslo etter finanskrisen. Den siste månedens utvikling har trolig to hovedårsaker i form av at utleiere har trukket boliger fra utleiemarkedet for salgsforsøk etter nyttår og i form av at etterspørselen etter leiebolig har tatt seg opp som følge av lavere leier.

Nedturen fortsetter i 2024 er den åpenbare konklusjonen om det norske boligmarkedet hvis man ikke er ekspert og/eller utleier/megler og debattant på Hegnars forum.

ANTALL SOLGTE NYE BOLIGER SISTE 12 MÅNEDER
11.23: 13.372
11.22: 21.220
11.21: 27.331

ANTALL IGANGSATTE BOLIGER SISTE 12 MÅNEDER
11.23: 14.575
11.22: 25.502
11.21: 25.526

ANTALL SOLGTE NYE FRITIDSBOLIGER SISTE 12 MÅNEDER
11.23: 1.924
11.22: 3.457
11.21: 7.582

ANTALL IGANGSATTE FRITIDSBOLIGER SISTE 12 MÅNEDER
11.23: 3.304
11.22: 4.945
11.21: 5.599

Kilde: https://www.boligprodusentene.no/

Det ble rundt regnet solgt dobbelt så mange nye boliger og fire ganger så mange nye fritidsboliger i perioden desember 2020 til november 2021 som i perioden desember 2022 til november 2023. Boligsalget er halvert og fritidsboligsalget har havnet på en fjerdedel.

Fallet i antall igangsatte boliger har nesten holdt tritt med salgsfallet slik at det siste år bare er igangsatt 1.203 flere boliger (+9 %) enn det er solgt. Opphopningen av usolgte nye boliger er på vei til å stoppe opp.

Fallet i antall igangsatte fritidsboliger er fortsatt dramatisk mye større enn fallet i antall igangsatte fritidsboliger med 1.380 flere igangsatte fritidsboliger (+72 %) enn det er solgt. Opphopningen av usolgte nye fritidsboliger er større i % enn noen gang tidligere i statistikkens historie.

Fallet i salget av nye boliger og fritidsboliger er langt større enn fallet i salget av brukte boliger og fritidsboliger. Som har sin hovedårsak i form av mindre prisfall i nye boliger og fritidsboliger enn i brukte. Større fall i salget av nytt enn i salget av brukt er en så kraftig indikasjon på at bruktboligprisene har falt at det i seg selv er nok til å forkaste alle boligstatistikker som rapporterer flate bruktboligpriser. Kollapsen i salget av nytt slår beina under både Eiendom Norges og Obos sine statistikker som viser flate bruktboligpriser siste år. Det som selges nå er mindre i størrelse og har høyere kvalitet enn det som ble solgt for ett år siden. Utvalget som de to statistikkene bruker i form av det som er solgt har endret seg så kraftig at det faktiske prisfallet har blitt borte. Onkel_S sin statistikk viser derimot det faktiske prisfallet i form av kollapsen i salgsprosenten fra 75 % for 3 år siden til 35 % i år.

Fallet i igangsatte boliger slår ikke ut i fall i ferdigstilte boliger før i 2025 så lenge igangsettelsesfallet har skjedd siste år og så lenge boliger har ca 2 års byggetid. I hele neste år vil det bli ferdigstilt tilnærmet like mange boliger som det har blitt ferdigstilt de siste årene. Dvs ferdigstilt alt for mange boliger i et marked hvor etterspørselen etter bolig (boligbehovet) har falt som følge av renteoppgangen. Ut fra etterspørselen (behovet) skulle det ikke blitt ferdigstilt en eneste ny bolig i 2024. Behovet for flere boliger dukker ikke opp før rente x boligpris har krakket fra dagens nivå. Rentenivået og/eller boligprisene må krakke før boligbehovet tar seg opp til den ferdigstillelsen av boliger man får til neste år.

Igangsettelsesfallet medfører sysselsettingsfall i byggebransjen som sender tusenvis av arbeidsledige østeuropeere ut av landet. Strømmen ut av østeuropeere er i startfasen og blir kraftig forsterket neste år. Østeuropeere som også bor og dermed tar med seg boligbehov ut av landet. Boligbehovet flyktningene fra Ukraina importerer blir fremover i større og større grad eksportert av arbeidsledige østeuropeere inntil flytningestrømmen fra Ukraina stopper opp og snur slik at ukrainere og arbeidsledige østeuropeere reiser ut i samlet flokk. Det importerte boligbehovet vi har hatt snur i løpet av neste år til eksport.

Vi kan om ikke annet konkludere med at du bomma veldig med tittelen på tråden din her da, Olav2. Men kanskje 2024 blir et bedre år for deg og dine spådommer 🤷

Mye kan sies om boligmarkedet, men det er utvilsomt et pågående krakk i nybolig og fritidsboligmarkedet.
Om det sprer seg til bruktboligmarkedet vil vise seg. Men det er lite til om at 75.000 ukraina flyktninger med særdeles rause sosiale ordninger og gratis bolig har hatt en positiv effekt på både utleiemarkedet og bruktboligmarkedet.
Det har vel aldri vært så høy befolkningsvekst som i fjor og i år. I tillegg er størstedelen av veksten "bemidlede" personer (barnefamilier med store stønader) som pøser mye penger inn i markedet. Det er et resonnement basert på at svært få flyktninger er i jobb.

Nå gjelder det å se an stilen til utpå nyåret og kjenne på formen. Hvor stort blir tilbudet, og hvor mye klarer markedet å absorbere med en fersk renteøkning og tidenes dyreste julegavehandel friskt i minne.

Januar tallene kommer til å bli positive. Nettopp fordi desember mest sansynlig blir stygt negativ. Men følger februar tallene opp... ? er bare å glede seg!

Og når går krigen i Ukraina over... jo før jo bedre. Men freden kommer til å svi for boligmarkedet når flyktningene må flytte hjem.

"Mye kan sies om boligmarkedet, men det er utvilsomt et pågående krakk i nybolig og fritidsboligmarkedet."

Heter det "krakk" når prisene stort sett holder seg, og leverandørene tilpasser seg markedet?

Når mange bedrifter går konkurs. Salget er på 1/4 til 1/2 av normalt salg, i en periode med ekstrem befølkningsøkning. Da er det krakk.
Du kan jo spørre noen i næringen om de mener markedet har krakket eller om det bare er litt tilpasninger.

https://www.finansavisen.no/makro/2023/12/19/8073779/boligprisene-opp-til-varen-og-sa-kommer-skikkelig-opptur

Se ut som krakket må utsettes ytterligere, og denne tråden ligeså

Flyktningene bosettes i periferien, ikke byene hvor eventuelt øst-europeerne flytter ut. Se på statistikk over hvilke kommuner som har fått flest.
God politikk for befolkningsvekst i distriktet, synd det ikke er jobber der. Da er de avhengig av bil, noe ikke alle har.
Det bosettes få i Oslo og andre store byer.

Spådommer om boligprisvekst har man hørt på i 2 år.
Boligmeglere og boliglånere har egeninteresse av å påvirke kjøpere sin psykologi. Det er nettopp prisvekst de tjener penger på.
Støre sa noe greier i media om inflasjonen i dag også. De tror.

Mye er usikkert med tanke på fremtiden, bare se lavautbruddet i dag, så tar det meste av predikanter med en klype salt.
At fritidsboliger, bil, næringseiendom og luksusvarer skal falle når alt av utgifter stiger er ikke noen hemmelighet. Snart kommer konkursene og arbeidsledigheten. Bare følg med på Finn om rolexer, dyre biler og fritidseiendom fremover.
Å tro på et godt lønnsoppgjør er som å tro på julenissen.

Tror like lite på fred i Ukraina, les Russland trekker seg tilbake, som at vesten får kontroll på inflasjonen.
Nå betaler vanlige folk for pengene regjeringene gav til de mist skattevillige rikingene under pandemien. Pøser du ut med penger må prisene på alt gå opp.

Dumt for dem med mye lån, men en kan jo håpe Handelsbanken og Støre har rett. Håp, tro og kjærlighet.

Krakk i salg, ikke priser.

Nuhvel...
Jeg har ikke mye hard statistikk å vise til. Men prisene på ferdigstilte usolgte boliger later til å ha falt betydelig. Og det hagler med kreative finansieringspakker som oppgraderinger, elbillader og mye til. I realiteten en kraftig prisnedgang.
Men det er kanskje noen yderst få som får prisforlangende for ferdigstilte nye boliger.
Norge har tidenes befolkningsvekst. Og vistnok boligmangel. Men det selges ingenting nytt.
Men krakk har vi ikke sett noe til.
Litt sånn komiske ali.
Men håper du har rett. Bli bare ikke skuffet.

Olav må nok legge ned tråden i 2024,mangel på boliger og ingen nybygg på flere år gjør
at prisene går til værs de neste årene,15-20% opp neste 2 år.
Ser selv frem til en verdiøkning på 1,5-2mill,er penger det også.

Dette med stor prisoppgang grunnet bl.a. fordi det er liten nybygging, må tas med en kraftig klype salt. Å bare basere analyser på tilbudssiden er strykkarakter i økonomi. Hva med etterspørselssiden? Får folk bedre råd framover? Rentenedgang? Ingen økt ledighet? Lettere å få lån? Økt folketall (med kjøpekraft)?. Bedre konjunkturer? Større investorinteresse for sektoren?....o.s.v.....for 2024 er vel nei et brukbart svar på disse spørsmålene.

Interesse/lyst/ønske om å kjøpe eiendom er ikke det samme som evne til å kjøpe eiendom.

I mitt område siste halvår, har det vært en ca. 10 % nedgang i forhold til prisantydning på mindre næringsbygg. Bolig er mer ujevnt. Høy prisklasse sliter (særlig litt spesiell arkitektur), Dyre, praktiske og litt kjedelige går lettere. Dyrere leiligheter med utsikt som nr.1 har stoppet opp, Pensjonistleiligheter som er noenlunde i nærheten av prisen på boligen de flytter fra selges dagen etter visning. Tendens til prisoppgang. Eldre husbankhus med oppussingsbehov selges gjerne etter et par mindre avslag på prisantydning (totalt gjerne 15 %)

Konklusjon: Markedet sliter noe, men ikke krakk. Arbeidsmarkedet her er bedre enn på mange år, men er i ferd med å forverres dramatisk.

https://www.dn.no/eiendom/eiendom-norge/eiendom/ferske-prognoser-fra-eiendom-norge-venter-prisoppgang-pa-fire-prosent-i-2024/2-1-1574365

Venter størst oppgang i Oslo og Stavanger.

Men de er vel kjøpt og betalt disse ekspertene og innsiderne?

Markedet kollapser vel for snylterne om det ikke blir oppgang. Da tenker jeg på de som har bestilt slike analyser/ekspertkommentarer.
Tror at verden fremover blir mye verre for folk flest.

Kjøpt og betalt er dem ikke, men har en klar agenda. Hvis alt kun går opp får folk dårligere tid med å kjøpe enn de har til å selge.
Venter folk, markedspsykologi, eller de må vente av lånetekniske årsaker, eksempelvis lavere egenkapitalbevis, så virker det motsatt vei.

Hørte på NRK en ekspert som uttalte seg om boligprisnedgangen. Vedkommende mente prisene gikk mindre ned når renten gikk opp, enn motsatt. Det hørtes ikke logisk ut, men er sikkert det for vedkommende.
Det er kanskje rett, har i hvert fall hatt det til nå, men hele renteoppgangen er ikke tatt ut på boliglånene.

Jeg vet ikke hvordan fremtiden ser ut, men kjøper ikke forklaringene til verken renter, økt lønnsvekst eller lavere inflasjon/rentefall.
Det blir som å håpe på at noe skal inntreffe i fremtiden.

Så et hypotetisk spørsmål: hva skjer med norskekrona om økonomien i USA og EU svekker seg? Jeg tror ikke investorer flykter til vår periferiøkonomien Norge. Det svekker seg over hele linjen, men det går hardest ut over de minste økonomiene. Lavere inflasjon i våre naboland kan derfor være betydningsløst om norskekrona holder eller svekker seg i verdi. Renta i Norge kan derfor måtte holdes høyere lenger enn i EU og USA.

Hva ville større negative bevegelser i Ukraina-krigen ha å si for vestlig økonomi? - det er lite nyheter om krigen, men unntak av mulig tvangsmobilisering av 500 000 nye ukrainske soldater. Noe forteller meg at det ikke går spesielt bra der borte. Russland er bånn pinne krigsøkonomi, mens vi ikke vil gi ukrainerne nok våpenstøtte. Det er faen meg flaut etter hurra-talene for to pr siden.
Russerne holder initativet oppe, mye hjemmepsykologi om de vinner mer landområdet nå i vinter.

Da går det slik det går, mens vi ikke klarer å plassere NSM-ansvaret på riktig bord. Så rulles ene etter andre lignende skandalen med samme type «lån» opp grunnet underfinansiering og private leieavtaler. Statlige bygg hadde forhindret denne useriøse underfinanseringen som ser ut til å være mer utbredt enn NSM.
Det er flaut, både lånet og den bevisste ansvarsfraskrivelsen ansvarlig leder i dep. Viser. «Jeg viste ikke» fungerer kun i et yrke.

all4one skriver: "Hørte på NRK en ekspert som uttalte seg om boligprisnedgangen. Vedkommende mente prisene gikk mindre ned når renten gikk opp, enn motsatt. Det hørtes ikke logisk ut, men er sikkert det for vedkommende.
Det er kanskje rett, har i hvert fall hatt det til nå, men hele renteoppgangen er ikke tatt ut på boliglånene."

Jeg er ingen ekspert all4one, men har flagget samme teori her:

finno
14.09.2023 kl 15:26
3019
For de aller aller fleste er kjøp av bolig en investering med nesten endeløs horisont. Da er frykten for en mulig prisreduksjon i nær fremtid ikke lammende. Man "vet" med sikkerhet at på tre til fem års sikt så vil man være i pluss. Derfor faller ikke prisene like mye per % økt rente som de stiger når renten settes ned.

Da har markedet snart kvittet seg med den siste rentehevingen i forhold til verdien av den norske kronen og vi er tilbake hvor de vurderer SV/AP & SP´s styring av det norske folket.
Velger "venstresiden" å snakke videre om nedleggelse av olje eventyret på norsk sokkel blir vi fort premiert med en 0.25% igjen i mars 24.

God Jul fra AP Jonas, SV Kjersti og SP Trygve.

Har disse boligekspertene/ organisasjonene som spår kraftig boligprisoppgang framover tenkt på at hvis NB tar de på alvor i sine analyser, så øker man presset for flere renteoppganger?

Helt ærlig.
Grafen som viser prisutvikling i Norge peker bratt nedover.
Tror ærlig talt ikke du finner en så bratt kurve siden det gikk i dass på slutten av jappetiden.
Apropos... - hva synes du om nybilsalget. ?

Du må gjerne mene hva du vil. Gjeldsveksten har gått rett i dass.
Nybolig og fritidsboligmarkedet er totalt rasert. Men med mindre januar overrasker stort så er det veldig klare tegn på boligkrakk.
Så langt i alle fall.

Man kjøper det en har råd til. I sommer hadde jeg egenkapitalbevis på 3 mill. Jeg tjener litt over 600 i året hos min arb. giver, så av litt over 30 inn i mnd hadde hvor mye gått ut til boliglån om jeg hadde lånt maks? Nå er det ca. 19 000 over 25 år.
Det er for stor høy andel i forhold til risiko, kommunale avgifter og vedlikehold av bolig.

Jeg forstår ikke logikken, for lavere fri disponibel kapital virker hemmende ikke kun på hva vi bruker penger på, men også vår frihetsfølelse. Hadde jeg vært bundet til masten som i eks. Over hadde jeg ikke hatt råd til noe annet enn bolig, og ryker varmtvannstanken måtte jeg ringe til noen for å låne penger

"Finno
For de aller aller fleste er kjøp av bolig en investering med nesten endeløs horisont. Da er frykten for en mulig prisreduksjon i nær fremtid ikke lammende. Man "vet" med sikkerhet at på tre til fem års sikt så vil man være i pluss. Derfor faller ikke prisene like mye per % økt rente som de stiger når renten settes ned."

Høres svært smart ut, bare sylte ned alt av penger og bo seg i hjel i 3-5 år for å kanskje komme på plussiden. I mellomtiden flommer det over av langt bedre investeringer, men liten risiko. Vel, man kan ikke si at boliginvestorene vil ha mest mulig ut av pengene sine ihvertfall, her består forretningsmodellen i tynne håp om å tyne ut noen kroner lengre ned i stigen. Dette blir nok bra!

Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markets, 20. desember 2023, kl. 15.54:
"Vi anslår at mesteparten av renteeffekten blir uttømt i løpet av første kvartal neste år. Vi tror at boligprisene har nådd sitt bunnpunkt nå i desember."
https://www.dn.no/eiendom/bolig/boligmarkedet/boligpris/mange-usolgte-boliger-men-neppe-stort-prisfall-i-vente/2-1-1573193

I klassen historiens dummeste boliganalyse troner nå Sara Midtgaard øverst på tronen med sin siste boliganalyse i dn.no. Handelsbankens Sara Midtgaard har med sin siste analyse slått alle de andre påtatt boligforvirrede eksperter ned i knestående. Dummere boliganalyse enn Sara Midtgaard sin dn-analyse har man ikke tidligere sett i et tidskrift beregnet på normale mennesker.

Rekk opp hånden alle de som ikke lenger lar seg påvirke av den renteoppgangen man hadde frem til august i år. Føler man et sterkt drag i armen etter å strekke den så høyt man klarer så er man enten Sara Midtgaard eller så opptatt av at boligprisene ikke skal krakke at man fortrenger det som ødelegger søvnen med å overbevise seg om det omvendte av det som får hodeputen til å bli våt. Så lenge boliglånet ikke har blitt borte så svir renteoppgangen enda mer i dag enn den gjorde i august. Da vil på tilsvarende måte renteoppgangen frem til nå svi enda mere enn nå når neste kvartal er omme.

Å tro at boligprisene bunner når tilbudsoverskuddet er historisk høyt både i nyboligmarkedet, bruktboligmarkedet og leiemarkedet samtidig som at boliglånsrentene har blitt kraftig satt opp og vil fortsette ferden oppover (som følge av bankenes treghet til å tilpasse seg høyere styringsrente), og arbeidsledigheten har påbegynt oppgangen, er en tro som overgår religiøs tro i mangel på fundament i det man tror på.

Sara Midtgaard er en skam for sin yrkesgruppe og bør umiddelbart fratas klippekortet i norsk presse. Den økonomiske skaden hun påfører de som tror på henne og handler deretter i boligmarkedet er så stor at det vil ødelegge deres økonomiske fremtid.

Er det noen som har "bodd seg i hjel" de siste tiårene så er det da virkelig de som leier. Men de har sikkert gjort andre smarte investeringer - not?

Så vent til januar da heller enn å fekte med synsingen. Det er imponerende hvor mye dere klarer å skrive om i denne tråden som skal underbygge argumentasjonen om boligkrakk, bortsett fra det eneste som _faktisk_ kan vise at det er krakk, nemlig boligprisstatistikken. Vi har vært innom nyboligsalg, fritidsboligsalg, bilsalg, KPI, materialpriser, kriger, innvandring, verdenspolitikken, "forbruk av kvm", Teslaer, solkysten, politikere, gjeldsveksten, manipulering av tall, dumme og blinde økonomer og meglere, og statistikker som er feil. Jeg har nesten mistet helt oversikt.

Jeg synser ikke.
Fakta dreper gjerne en god diskusjon, men det er du som synser. !
Du forsøker å synse vekk alle argumenter som påpeker at husholdningene har fått en betydelig trangere økonomi. Rett og slett.
Det er vel synsing å påstå at bolig er den siste regningen som ikke blir betalt...
Alt du forsøker å synse vekk er jo godt etablerte sannheter som ikke kan bløffes vekk. Å påstå at befolkningen ikke blir trangere når bokost pr kvm øker signifikant er i hvertfall synsing på høyt nivå.
Si meg. Har de gått tom for gode argumenter?

>nemlig boligprisstatistikken
Eiendom Norge statistikken viser at årlig prisvekst har falt fra 12,5% i mars 2021 til 0,5% i november 2023.Det vitner om en svekkelse i utviklingen.

Det blir for dumt hvis du kaller det å lene seg på boligprisstatistikk for synsing. Kom med et eneste konkret tall som tilsier at vi er i et boligkrakk. PS: Trender, omsetningstall, fall i gjeldsvekst, styringsrente og alle andre indirekte tall teller faktisk ikke så lenge det ikke materialiserer seg i _prisfall_. Det er her forskjellen ligger, dere skriver bare om mulige utløsende _årsaker_, men det er ikke dermed bestemt at det resulterer i krakk.