Greit for FRO, enda bedre for OET?
Via Chris:
Todays tanker ECO spot rates (non scrubber) from Pareto (d/d)
VLCC $60K, +12% 🔥
Suezmax $26K, +16% 🔥
Aframax $27K, -1% 😴

https://x.com/christankerfund/status/1879857534955311505

Så fikk OET seg en short på leggen!
Men her er det nok bare å bygge stein på stein og fange kniver!
For se hva som dukket opp for minutter siden:

Nissos Anafi (2020 - Modern Scrubber) On Subs (Estimated Voyage CII: B 🟢) ExxonMobil Kyklades Maritime (TCE: RV USD 60K @ 121 days / Actual USD 94K @ 82 days)

https://ssr.finanstilsynet.no/Home/Details/MHY641771016

Denne shorten matcher antagelig veldig godt med hva man har antatt er tilfelle også i FRO. Dessverre er ikke OSE transparent nok til å gi oss slike data (...)
For NYSE derimot kan man med stor sannsynlighet forvente at 15 januar oppdateringen viser en kanskje ganske betydelig short i FRO også.
Hele nedsalget i shipping bærer tungt preg av spekulasjon...
Da er ikke Nissos Anafi godt nytt... 👍

60k er litt ned igjen da, har vært mye på 66k de siste dagene. Men absolutt bra å se OET dra inn $$!

Pleier å forholde meg til Actual USD. Som er 94K her.
TankersInt har en forklaring på dette i begynnelsen av sin X-konto. Må innrømme at jeg ikke helt skjønner alt....
Men! Jeg spurte KI (ta forbehold!)

Hva er mest korrekt når man skal vurdere hvor god en fraktkontrakt for VLCC er, som fx TCE: RV USD 60K @ 121 days eller Actual USD 94K @ 82 days)?

For å vurdere hvor god en fraktkontrakt for VLCC (Very Large Crude Carrier) er, er det mest korrekt å se på Time Charter Equivalent (TCE) over en standardisert periode. I dette tilfellet er det to alternativer:
RV USD 60K @ 121 days (Round Voyage)
Actual USD 94K @ 82 days
For å sammenligne disse kontraktene på en rettferdig måte, bør man beregne TCE for begge over samme tidsperiode, for eksempel ett år. Dette gir et mer nøyaktig bilde av den faktiske inntjeningen over tid.
Beregning:
RV USD 60K @ 121 days:
Årlig TCE = (60,000 * 365) / 121 = USD 181,074 per år
Actual USD 94K @ 82 days:
Årlig TCE = (94,000 * 365) / 82 = USD 418,292 per år
Basert på disse beregningene er kontrakten med USD 94K @ 82 days mer lønnsom på årsbasis. Den gir en høyere årlig TCE og dermed bedre inntjening for skipet.
Det er viktig å merke seg at andre faktorer også bør vurderes, som:
Markedsforhold og forventninger til fremtidige rater
Operasjonelle kostnader
Potensielle nedetider mellom kontrakter
Fleksibilitet i kontraktsvilkårene
Konklusjon: Den mest korrekte måten å vurdere disse kontraktene på er å beregne årlig TCE, som i dette tilfellet viser at USD 94K @ 82 days er den mest lønnsomme opsjonen.
🤔👍

PS. Henger på disse eldre skipene som droppet inn nettopp. Ikke så dårlig det? Slike lå jo nede i 15K og lavere for få uker siden...
Celeste Nova (2013 - Modern VLSFO) On Subs (Estimated Voyage CII: C 🟡) Equinor Zodiac Maritime Limited (TCE: RV USD 55K @ 113 days / Actual USD 51K @ 121 days)
Desh Ujaala (2005 - +15 Years VLSFO) On Subs (Estimated Voyage CII: D 🟠) IOC SCI (Shipping Corp. of India) [Basrah Port Costs Owner's Account / +20 years old vessel] (TCE: RV USD 48K @ 31 days / Actual USD 42K @ 39 days)

Desh Ujaala fra 20.12:
Desh Ujaala (2005 - +15 Years VLSFO) On Subs (Estimated Voyage CII: D 🟠) Bharat Petroleum Corp. SCI (Shipping Corp. of India) [Fixed direct / No Broker / +19 years old vessel] (TCE: RV USD 11K @ 19 days / Actual USD 2K @ 34 days)

+2000% der... Pytt pytt! 😅

RV er raten beregnet som en rundtur (frem og tilbake) Actual er basert på hvor skipet befinner seg, slik at evt posisjonering av skipet gjør at actual blir bedre eller dårligere.

Nettopp, RV er raten slik den er bestilt med de laste og lossetidene og andre detaljer som er forventa, mens actual er det selskapet tjener på seilasen som varierer utfra hvor det er og hva det holder på med. Okeanis som er gode på triangulering og planlegging får ofte mye høyere actual enn de RV-ratene som er gitt.

Okeanis er flink å fixe lange reiser. $60k eller $94k actual er veldig bra og gir penger på bunnlinje dette kvartalet. Jeg tror på bra utbytte framover, bryr meg ikke allverdens om kursen fordi har tenkt å sitte hvertfall 2-3år framover. Ser for meg et utbytte på mellom $ 0,5 -1,0 per kvartal. I et stramt marked kan det bli enda mere, men det blir isåfall bonus. Ikke så galt når kjøpspris per aksje var 70kroner, som jeg allerede har fått igjen i utbytte. En vinner -

Går fort litt under radaren både OET og shorten der.
Enda en nykommer 14.2: D. E. SHAW & CO., L.P.
https://ssr.finanstilsynet.no/Home/Details/MHY641771016

Man skal vel ikke nødvendigvis trekke konklusjonen at crudeopptur ikke er "easypeasysafe"?

Ed Finley hadde en fin quote her, FRO kan fint både dobles og halveres, det eneste som er usikkert er hva som kommer først.
Midten av mars kommer fort nå, jeg kjøpte Okeanis i går, kanskje dårlig timing mtp "freds"samtalene russland/ukraina men jeg har ikke store trua på at de lar seg splitte på den måten. Ukraina altså.

Jeg er ikke overbevist om at fred i Ukraina vil gi negativt utslag på tankratene - spørsmålet i så måte er hvor fort, og på hvilken måte, vil Russland tas inn i varmen igjen?
1) Det er nærliggende å tro at pristaket på russisk olje vil fjernes, hvorpå all russisk olje da vil kunne transporteres på den vanlige flåten
2) Jeg er usikker på hvorvidt vesten vil gå tilbake til gamle feil og virkelig omfavne Russland, eller om de vil selvboikotte russisk olje (og dermed opprettholde tonnmilene i dag)
3) Vil Russland, gitt den økologiske bomben som tikker med de gamle rustholkene, fortsette å bruke skyggeflåten hvis de ikke trenger, eller vil olja finne vei via handelsflåten? Og vil handelsflåten, i hvert fall de børsnoterte selskapene, holde seg unna russisk olje selv om forholdene ligger til rette for at de kan transportere olja?

Dette kan slå begge veier, men jeg tipper (...) at fred i Ukraina vil være positivt for tankratene (men mulig mye støy og forvirring rundt ratene før tåka letter)

Jeg mener å ha lest en plass at ratene for å frakte olje med skyggeflåten er mye høyere enn med den ordinære flåten… Dersom denne «premien» faller bort tror jeg hele grunnlaget for skyggeflåten også faller bort. Altså Russland inn i varmen igjen er bull for tank..

Poten er inne på mye av det samme, og at hvis sanksjonene løftes vil de sanksjonerte skipa skrapes og russisk olje fraktes av den legale flåten istedet:
https://pbs.twimg.com/media/Gjz-ez3WUAA_9jo?format=jpg&name=large

Men jeg har jo en følelse av at en melding om fred vil gi en umiddelbar dipp for shipping som førstereaksjon siden det er opplest og vedtatt at færre tonnmil vil gi økt kapasitet.

Raten i Tradewinds er nå $48k. I det siste er spreaden mellom LS fuel og vanleg IFO fallt. Derfor er scrubber premium liten. Tidlegare kunne vi plusse på $10k for modern ECO scrubber, men idag minimal skilnad. Okeanis har vært flinke med gode rater, men de to siste slutninger ble gjort på 36k og 39k, derved lavere enn snittet.

Plukkes ned heftig nå?
Premium vs FRO siste 3 år er ca 25 prosentpoeng
siste 5 år ca 150 prosentpoeng

forbehold om feil

Når markedet tror at verden går ad undas så er det naturlig at også OET får en saftig trøkk. Nå vet jeg ikke om vi faktisk vil gå inn i en verdensomspennende handelskrig (var det Vietnam nå som kanskje skulle få slippe toll? Donald er jo glad i å lage masse kaos, rydde opp i halvparten og så sole seg i glansen), men en ting jeg bet meg merke i nå var at USA vurderer å "bøtelegge" kinesiskbygde skip.

Skrur vi klokka tilbake til rett før finanskrisa så ble det jo bygget skip overalt hvor man kunne, og kvaliteten på disse var ikke så viktig. Skal man tro enkelte av våre kjære redere så var kvaliteten på en del av de kinesiskbygde skipene litt så som så, og disse skipene er nå gjerne 16-18 år gamle (+/-). Skulle USA gå for mertoll på kinesiskbygde skip så vil det gi et ekstra press på de kinesiske gamle damene (de kan jo selvfølgelig plukke seilaser hvor de unngår USA, men det reduserer jo fleksibiliteten og da gjerne også lønnsomheten), som allerede har noen ulemper (både pga alder og pga kvalitet), noe man skulle tro vil gi økt skroting (alt annet likt). Dette skjer dog neppe over natta, men skulle dette bli innført - og vedvare - så kan det ha en viss effekt (skjønt hva som skjer med Russland og Ukraina vil ha en langt større effekt)

https://www.nyhetssaker.no/artikler/2eff17fc-d2d0-47cf-ad65-0e6ab9ae80ef

Så er vi et skritt nærmere ny "disruption" i skipsfarten, hvor kinesiske skip da kanskje vil ilegges en avgift på 50$ pr netto tonnasje pr reise til/i USA, et tall som da skal trå i kraft om 6 måneder, og så øke over tre år.

Jeg har ikke bruker på Bloomberg så får ikke sjekket hva som står der, men tidligere så var det snakk om at dette skulle ramme alle skip så lenge man eide et kinesisk bygd skip - vet ikke om det er tilfelle nå? (ordlyden hos e24-lenken under indikerer at det kun er de kinesiske skipene selv) Det er også lagt opp til et bevisst smutthull hvor man kan bestille nybygg i USA for så å slippe unna (betyr det at man kan ha 50 kinesiskbygde VLCCer og så bestille 1 MR og så slippe unna?)

Avhengig av hvordan dette utvikler seg så kan det være en stor distruptor i tank. Hvis jeg regner rett i farten i hvert fall: Et fat olje er knappe 160 liter og egenvekt olje ligger på 0,8 tonn/m3 (vel, dette vil vel variere en del). Med 1000 liter/m3 så gir det at et fat olje veier 0,128 tonn hvilket med 50$/tonn (netto) gir en kostnad på 6,4$/fat.

Tar jeg den siste fixturen (vel, på subs da) registrert hos Tankers International så er det et DHT-skip med TC på 48 841$ for 49 dager (for rundtur). Sier vi 2 millioner fat så vil denne avgiften utgjøre en økt TC på 261 225$ (2 millioner fat x 6,4$/fat fordelt på 49 dager) Tror ikke at jeg har regnet feil i farten.

https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/bmrME5/tar-shippinggrep-i-handelskrigen
https://app.tankersinternational.com/fixtures/3b6b3f28-1a67-471f-8337-37ab99873740

OET tjener GODT nå!! Godt eksponert mot spot prisene!!
Rart vi ikke ser mer kursoppgang! Oet er for lavt priset fra før denne krigen

1. Sterk økning som følge av Iran–Israel‑konflikten
• Ifølge Reuters har spotrater for VLCC-tankere på ruten fra Midtøsten (Gulf) til Kina steget med 40 % siden 13. juni – et klart signal om økt risikopremie og uro i regionen  .
• På samme vis har VLCC‑raten økt ca. 25 % etter de siste israelske luftangrepene mot Iran – raten steg fra USD 10,28 til USD 12,85 per tonn på ruten Gulf–Kina .

2. Rekordrater på dagbasis
• Riviera melder om dagrater på USD 54 981 per dag på ruten Gulf–Singapore per 16. juni – en økning på mer enn USD 17 000 på ett døgn .
• Argus melder at raten på Gulf–øst-Asia-ruten (WS-skala) har steget fra WS44 til WS67,5 – en økning på nesten 60 % på én uke, noe som tilsvarer ca. USD 15,78 per tonn

Usa har nå involvert seg i krigen og tror dette blir langvarig!!

Hvem tjener altså mest av FRO og OET i denne sammenheng…
Det jeg kom frem til var OET! Mere eksponert mot spot +++

OET (VLCC). FRO (VLCC)
Spot-rate
$100,000/dag. 100,000/dag
Drivstoffkost (ECO+scrubber)
Lav – $15,000/dag Høyere – $20,000–25,000/dag
OPEX (vedlikehold etc.)
Lav – $8,000/dag. Litt høyere – $10,000/dag

Nettoinntekt pr skip (est.)
$2.3M–$2.5M/mnd. 1.8M–$2.1M/mnd

OET er en high beta tank play , høy eksponering mot spotmarked og høye marginer!
OET er førstevalget mitt fremover nå og kommer nok heftige utbytter fremover

https://e24.no/boers-og-finans/i/bm1AE3/reuters-irans-nasjonalforsamling-stemmer-for-aa-stenge-hormuzstredet

OET veldig eksponert mot spot, blir en vinner dette neste uke 🎉🚀🚀

DNB gir sterk kjøpsanbefaling og hever kursmålet i OET til 335 kroner.

OET får nå magnet mot 300 kroner ++.

Som jeg har sagt før. Det kommer til å smelle igjen i Iran. Verden KAN IKKE tollere dette.

Iran taking a page out of the North Korean playbook to control it's civilian pop.
In the wake of the 12-day war between Israel and Iran, the regime appears to be turning inward — escalating repression with chilling speed.

According to Kasra Aarabi, director of IRGC research at United Against Nuclear Iran, the Islamic Republic is accelerating toward what he said is a "North Korea-style model of isolation and control."

"We’re witnessing a kind of domestic isolation that will have major consequences for the Iranian people," Aarabi told Fox News Digital. "The regime has always been totalitarian, but the level of suppression now is unprecedented. It’s unlike anything we’ve seen before."

A source inside Iran confirmed to Fox News Digital that "the repression has become terrifying."

Aarabi, who maintains direct lines of contact in Iran, described a country under siege by its own rulers. In Tehran, he described how citizens are stopped at random, their phones confiscated and searched. "If you have content deemed pro-Israel or mocking the regime, you disappear," he said. "People are now leaving their phones at home or deleting everything before they step outside."

This new wave of paranoia and fear, he explained, mirrors tactics seen in North Korea — where citizens vanish without explanation and information is tightly controlled. During the recent conflict, Iran’s leadership imposed a total internet blackout to isolate the population, blocking Israeli evacuation alerts, and pushed propaganda that framed Israel as targeting civilians indiscriminately.

"It was a perverse objective," Aarabi said, adding, "They deliberately cut communications to instill fear and manipulate public perception. For four days, not a single message went through. Even Israeli evacuation alerts didn’t reach their targets."

The regime’s aim, he said, was twofold: to keep people off the streets and erode the surprising bond that had formed between Iranians and Israelis. "At the start of the war, many Iranians welcomed the strikes," Aarabi noted. "They knew Israel was targeting the IRGC — the very forces responsible for suppressing and killing their own people. But once the internet was cut and fear set in, some began to question what was happening."

Dr. Afshon Ostovar, a leading Iran scholar and author of "Vanguard of the Imam: Religion, Politics, and Iran's Revolutionary Guards," said domestic repression remains the regime’s most reliable strategy for survival.

"Repressing the people at home is easy. That’s something they can do. So it’s not unlikely that Iran could become more insular, more autocratic, more repressive — and more similar to, let’s say, a North Korea — than what it is today. That might be the only way they see to preserve the regime: by really tightening the screws on the Iranian people, to ensure that the Iranian population doesn’t try to rise up and topple the regime," he told Fox News Digital.

Inside the regime’s power structure, the fallout from the war is just as severe. Aarabi said that the Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC) is facing an internal crisis of trust and an imminent purge. "These operations couldn’t have taken place without infiltration at the highest levels," he said. "There’s immense pressure now to clean house."

The next generation of IRGC officers — those who joined after 2000 — are younger, more radical and deeply indoctrinated. Over half of their training is now ideological. Aarabi said that these newer factions have begun turning on senior commanders, accusing them of being too soft on Israel or even collaborating with Mossad.

"In a twist of irony, Khamenei created these extreme ideological ranks to consolidate power — and now they’re more radical than he is," Aarabi said. "He’s struggling to control them."

A purge is likely, along with the rise of younger, less experienced commanders with far higher risk tolerance — a shift that could make the IRGC more volatile both domestically and internationally. With Iran’s conventional military doctrine in ruins, terrorism may become its primary lever of influence.

"The regime's three pillars — militias, ballistic missiles, and its nuclear program — have all been decapitated or severely degraded," Aarabi said. "That leaves only asymmetric warfare: soft-target terrorism with plausible deniability."



Despite the regime’s brutal turn inward, Aarabi insists this is a sign of weakness, not strength. "If the Islamic Republic were confident, it wouldn’t need to crush its people this way," he said. "It’s acting out of fear. But until the regime’s suppressive apparatus is dismantled, the streets will remain silent — and regime change remains unlikely."

https://www.foxnews.com/world/iran-regime-escalates-repression-toward-north-korea-style-model-isolation-control

Er det "smarte" OET som viser vei i "rødt" nå?
https://www.tradewindsnews.com/tankers/crude-cannibals-back-okeanis-vlcc-loads-gasoil-on-backhaul-trip-from-middle-east/2-1-1842150

Det er visst ikke "grønnere" i produkt da?
https://en.stockq.org/index/BCTI.php

Men kanskje det blir det i short?

Interessant for FRO

UAE ON INCREASED PRODUCTION
TSVETANA PARASKOVA
Tsvetana is a writer for Oilprice.com with over a decade of experience writing for news outlets such as iNVEZZ and SeeNews.

UAE Says the Oil Market Is Thirsty for More OPEC+ Barrels

By Tsvetana Paraskova - Jul 09, 2025, 5:00 AM CDT

Global markets have been soaking up the additional barrels OPEC+ has been producing since the spring without inventory builds, suggesting that the market needed the higher supply, according to Suhail al-Mazrouei, the energy minister of one of OPEC’s top producers, the United Arab Emirates (UAE).

“You can see that even with the increases for several months we haven’t seen a major buildup in inventories, which means the market needed those barrels,” al-Mazrouei said on Wednesday, as carried by Reuters.

This past weekend, the OPEC+ producers that have been cutting production for three years, including the UAE, decided to boost oil production for August by a bigger-than-expected chunk of 548,000 barrels per day (bpd), up from 411,000 bpd for each of the previous three months.

Market participants were caught by surprise by the larger hike, and analysts expect inventory builds and lower oil prices after peak summer demand begins to wane in the autumn.

The OPEC+ group motivated its decision for the supersized hike with “a steady global economic outlook and current healthy market fundamentals, as reflected in the low oil inventories.”

These producers are taking advantage of stronger demand during the peak summer travel period in the northern hemisphere to unwind most production cuts.

The eight OPEC+ members that are unwinding the cuts are expected to announce another supersized increase for September when they meet in early August. With the September hike, the 2.2 million bpd cuts will all be back on the market, at least the headline figures suggest so.

Another production boost of 550,000 bpd for September would allow OPEC+ to unwind all the 2.2 million bpd cuts, as well as complete the 300,000 bpd output increase from the UAE as the Gulf producer last year argued for and received a higher quota due to the ramp-up of its production capacity

Problemet Iran er på langt nær løst og det blir fortsatt ikke bli brukt løskrutt neste gang heller.

Israel vs US re Iran

Summary
Trump prefers to use diplomacy in dealing with Iran.
Netanyahu favours using more force, source says.
Trump reluctant to be drawn deeper into conflict, analyst says.
US pushes for Gaza ceasefire, Israel insists Hamas be dismantled.

DUBAI, July 8 (Reuters) - When they met on Monday, U.S. President Donald Trump and Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu basked in the glow of their triumph over Iran. But the show of unity masked a divergence over their endgames in Iran, Gaza and the wider Middle East.
Both leaders have touted the success of last month’s strikes on Iran’s nuclear infrastructure, declaring they had set back a programme they say is aimed at acquiring a nuclear bomb.

Gazans broadly criticized the proposal and vowed never to leave their homes in the coastal enclave.

Yet, with intelligence assessments suggesting that Iran retains a hidden stockpile of enriched uranium and the technical capacity to rebuild, both Trump and Netanyahu know that their victory is more short-term than strategic, two diplomats say.
Where they diverge is on how to further pressure Iran, the diplomats said. Trump says his priority is to lean on diplomacy, pursuing a limited objective of ensuring Iran never develops a nuclear weapon - a goal Tehran has always denied pursuing.

In contrast, Netanyahu wants to use more force, a source familiar with the Israeli leader’s thinking said, compelling Tehran -- to the point of government collapse if necessary -- into fundamental concessions on quitting a nuclear enrichment programme seen by Israel as an existential threat.
The divide over Iran echoes the situation in the Gaza Strip.
Trump, eager to cast himself as a global peacemaker, is pushing for a new ceasefire between Israel and Hamas in the Palestinian territory, but the contours of any post-war deal remain undefined and the endgame uncertain.

Netanyahu, while publicly endorsing ceasefire talks, says he is committed to the total dismantling of Hamas, a strategic ally of Iran. The Israeli prime minister wants the remaining Hamas leadership deported, possibly to Algeria -- a demand Hamas flatly rejects. The gap between a temporary pause and a lasting resolution remains wide, two Middle East officials say.

On Iran, Netanyahu was displeased to see Washington revive nuclear talks with Tehran expected in Norway this week, the first diplomatic overture since the strikes, said the person familiar with his thinking. He opposes any move that could give the Iranian authorities an economic and political lifeline.

THE LIBYA MODEL

Netanyahu wants nothing less than the Libya model for Iran, the source said. That means Iran fully dismantling its nuclear and missile facilities under strict oversight, and renouncing uranium enrichment on its soil even for civilian needs.
Israel is seeking not diplomacy but regime change, Western and regional officials have said. And Netanyahu knows he needs at least a green light from the White House -- if not direct backing -- to carry out further operations if Tehran refuses to relinquish its nuclear ambitions, they said.

But Trump has different objectives, the diplomats said. After the June strikes, he sees an opportunity to press Iran to cut a deal and seize a grand diplomatic feat of restoring ties with Iran that has long eluded him, the diplomats said.
On Monday, Trump said he would like to lift sanctions on Iran at some point. And in an eye-catching post on X suggesting Tehran sees economic ties as a potential element in any deal, President Masoud Pezeshkian said on Monday that Supreme Leader Ayatollah Ali Khamenei believed American investors can come to Iran with "no obstacles to their activities".

Iranian rulers, however, face two unpalatable options: renewed strikes if they do not surrender their nuclear ambitions and humiliation at home if they do. That means they may try to make talks drag out, unwilling to fully quit their nuclear project and presenting a difficulty for a U.S. president impatient for a deal and its economic benefits for the U.S., Western and regional officials say.

For Israel, the fallback option is clear, the person familiar with Netanyahu's thinking said: a policy of sustained containment through periodic strikes to prevent any nuclear resurgence. In the wake of its air war against Iran, Israel has reasserted itself as the region's unrivalled military power, more willing than ever to use force and more capable of doing so with precision and relative impunity.

Washington, meanwhile, is hedging its bets. While Israeli and U.S. hawks still hope for regime change in Tehran, Trump appears unwilling to shoulder the huge military, political and economic costs that such a project would demand.
Trump rapidly claimed victory after the U.S. attack. And while he has said he would consider bombing Iran again if it continued to enrich uranium to worrisome levels, he has portrayed the June 22 operation as a bold, surgical one-off.

NO BOOTS ON THE GROUND

His repeated declarations that Iran’s program has been “obliterated” are less triumph than warning: don’t ask for more -- a signal that he’s done enough and won’t be drawn further in, says Alex Vatanka, director of the Iran Program at the Middle East Institute think-tank in Washington.
For all their rhetoric, Netanyahu and his hawkish allies offer no viable blueprint or roadmap for regime change, says Alan Eyre, a former U.S. diplomat and Farsi-speaking expert on Iran. Unlike Iraq, there are no boots on the ground and no credible opposition that could topple the ruling elite, guarded by the powerful Islamic Revolutionary Guard Corps.

The U.S. may support Israel’s military actions, even supplying advanced weaponry, but it is betting mainly on economic pressure and diplomatic leverage to force Tehran’s hand. The result is a fragile standoff, with no clear endgame, the diplomats said.

************ Netanyahu sees a fleeting strategic opportunity, one that demands acceleration, not hesitation, the source close to him said. In his calculus, the time to strike harder is now, before Iran regains its footing, the source said. ************

Iran's air defences are battered, its nuclear infrastructure weakened, its proxies decapitated and its deterrence shaken. But Tehran’s window to regroup and rebuild will grow with time, says the person familiar with Netanyahu's thinking.

So for Netanyahu, this is unfinished business -- strategic, existential, and far from over, the diplomats and the two Middle East officials said

Slettet av poster.

så lant innlegg er kun ok om du tar deg bryet med å skrive selv, ellers ville jeg gått for en link