Milliardløfter uten dekning? Argeo sitt markedsspråk møter virkeligheten
Argeo har i sin kommunikasjon hevdet teknologiske gjennombrudd, samarbeid med oljegiganter som Shell og TotalEnergies, og har forespeilet investormarkedet en forventet inntektsstrøm fra et dataprosjekt i Surinam med 40 års levetid.

En nærmere gjennomgang viser at flere av påstandene fra selskapet mangler dokumentasjon, fremstår som overdrevent optimistiske, eller bygger på interne antagelser snarere enn bekreftede resultater. Uten tydelige kontrakter, tredjepartsverifisering eller bevis for salgsvolumer i kombinasjon med samlede forpliktelser pr. 31. mars 2025 på USD 57,2 mill hvor rentebærende gjeld utgjør ca USD 20,5 mill synes selskapet i dyp krise. Argeo gikk med et samlet underskudd på nærmere USD 7 millioner i 2024, og tapene akselerte utover 1 kvartal 2025 med et tap på USD 4,2 mill. Ved utgangen av første kvartal 2025 rapporterte Argeo en kontantbeholdning på omtrent USD 4 millioner.

Med lav flåteutnyttelse og svak likviditet er det høy risiko for at Argeo må hente kapital gjennom emisjon i nær fremtid. Det er ikke meldt om nye kontrakter i q2, men selskapet har markedsført en forventning om inngåelse av en kontrakt med Staatsolie i Surinam. Vi har i det neste sett på språkbruken som selskapet har brukt i Q1 2025 rapporten og ulike pressemeldniger for å markedsføre Surinam prosjektet . Hovedproblemet med teksten er ikke nødvendigvis direkte usannheter, men det løftes opp spekulative framtidspåstander som fremstilles som sikre. Det er manglende tredjepartsverifikasjon for teknologisk ytelse og kundereferanser, og det er uten tvil et overdrevent språk og glidning mellom fakta og markedsføring.

I denne forbindelse ser vi etter misvisende påstander eller påstander som lett kan tolkes ulikt og hvor disse formuleringene kan danne grunnlag for falske premisser knyttet til reelle muligheter. Vi må ta i betrakning både faktiske forhold og hvordan informasjonen er fremstilt. Argeo har gitt følgende beskrivelser:

1. Påstand om Shell, RWE og TotalEnergies som kunder
"...store kunder som Shell, RWE og TotalEnergies..."

Mulig usannhet/misvisning:
Dette fremstår som en sterk validering og isolertsett er disse tre oljeselskapene giganter. Ledelsen unnlater å forklare hvilket omfang samarbeidet med disse selskapene har. Å nevne store selskaper uten å oppgi om det var en pilot, en test, eller et engangskjøp, kan være misvisende markedsføring eller hvilket økonomisk betydning dette vil få. Det finnes ingen bekreftede pressemeldinger (per juni 2025) fra Shell, RWE eller TotalEnergies som nevner Argeo direkte i slike samarbeid.

Dette er potensielt misvisende ved overdrivelse hvis samarbeidet ikke er betydelig eller faktisk. "Here say" og "name dropping" argumentasjon, men ikke nødvendigvis helt korrekt om ikke alle velger Argo.

2. Effektivitets-påstand om Argeo LISTEN

"...ti ganger høyere effektivitet enn tradisjonelle metoder..."

En slik påstand krever dokumentasjon. Dette er en ekstrem ytelsespåstand uten dokumentert metode, måltall eller tredjepartsverifisering. Det er ikke spesifisert hvilke tradisjonelle metoder som sammenlignes. Det kan tolkes som ufundert markedsføringspåstand hvis det ikke er underbygget med data. 10x høres ut som en et ordvalg for å få frem et poeng og ikke en reell ytelse. Det er mulig en usannhet eller grov overdrivelse uten tredjepartsdata.

3. Påstand om "unikt fortrinn" og "krav i alle prosjekter"
"...har vært et krav i alle selskapets leteprosjekter for marine mineraler..."

Denne påstanden gir inntrykk av at teknologien er uunnværlig, men dette kan være internt bestemt, ikke et markedskrav. Hvis kravene kun er interne beslutninger (altså "vi bruker alltid vår egen teknologi"), er det ikke et bevis på markedsverdi, men en selvpålagt standard. Det et tydelig et villedende språkbruk da leteselskapene kan bruke andre metoder enn Argo sine.

4. 40 års datalevetid
"...levetid på dataene på over 40 år..."

Selv om geofysiske data har lang varighet, er 40 år ekstremt lang levetid for data som brukes til kommersiell oljeleting – spesielt gitt teknologisk utvikling og endringer i behov. Uten ekstern validering er dette spekulativt og bør merkes som antagelse. Det viktigste i denne forbindelse er likevl disse 2d kartene fra Argeo brukes som hovedsakelig brukes til å forsikre seg at havbunnen tåler belastningen av f.eks forankring av riggene eller annet utstyr.

5. Forventet inntektsgenerering fra H2 2025
"...kan dette generere inntekter allerede fra andre halvår 2025."

Selv om salgsstart er planlagt, finnes ingen garanti for inntekter – og i oljeservice/data-markedet tar det ofte lang tid før volumet blir betydelig. Det fremstår som sikker forventning, men er i realiteten en antagelse. Dette er altså en åpenbar spekulativ fremstilling av fremtidige inntekter.

6. Presentasjon av Surinam som "en av verdens mest lovende provinser"
"...Surinam beskrives som en av verdens mest lovende provinser for olje- og gassleting..."

Surinam har potensial, og store aktører som Total og APA er aktive der, men det er langt fra en av verdens mest lovende provinser i objektive, geologiske og investeringsmessige vurderinger. Dette er en salgsfremmende overdrivelse og uten tvil et overdrevent språk.

7. Ingen forhåndsfinansiering – men likevel statlig støtte
Argeo skriver "...uten forhåndsfinansiering (pre-funding), vil altså Staatsolie være med på å markedsføre..."

Det fremstår uvanlig at et nasjonalt oljeselskap markedsfører private data uten å ha investert i prosjektet. Det reiser spørsmål om hva Staatsolie faktisk har forpliktet seg til. Dette kan være misvisende om rollen deres.Jeg tenker at dette er uklart fremstilt og potensielt villedende.

Hva som virker plausibelt er at
At Argeo har utviklet egne sensorer (Argeo LISTEN), men strengt tatt, sensorene er hyllevare.
At de har gjennomført datainnsamling i Surinam (bekreftet i Q1-rapport), men dette er 2 d kart over havbunnen med begrenset verdi og gjenkjøp.
At en salgsplattform er under utvikling (Argeo SCOPE). Dette synes å være et nettbasert presentasjonsverktøy som er en annen måte å presentere de samme tradisjonelle dataene på og realtivt enkelt å kopiere.
At de ønsker å kommersialisere multi-client data og egne sensorer så er konkurransen fra andre havbunnsleverandører f.eks Fugro, Oceanic, Reach, PxGeo og ikke minst Kongsberg Maritime der ettersidgende Ageo kjøper mye av sine sensorer osv. Jeg er usikker på hvilke sensorer Argeo har egenutviklet.

Det er tydelig at det rapportene fra Argeo må leses med kritiske øyne. Argeo har på eget initiativ samlet inn et høyoppløselig multi-klient havbunnskart offshore Suriname, bestående av 2D-bunnkart og muligens 3D sub-bottom-data. Formålet er kommersielt salg til flere kunder, primært olje- og gassoperatører med planer om subsea-utbygging. Slike selskaper har behov for denne typen data for teknisk planlegging og sikker plassering av subsea-utstyr. Argeo leverer på ingen måte seismik i tradisjonell forstand og på den måten er muliclitent salg et misvisende uttrykk med tanke på hvor mye penger f.eks PGS tjente på sine MC biblitek. Forretningsmodellen til Argeo kan ikke på noen måte sammenlignes. Argo byr på dagrater kontrakter.

En kritisk vurdering tilsier imidlertid at det reelle markedet er svært begrenset. For at slike data skal være relevante, må operatører allerede ha identifisert utbyggingsklare ressurser basert på 3D-seismikk, typisk innkjøpt fra veletablerte aktører som TGS, PGS, Shearwater eller Viridien. Antall selskaper i denne fasen i Suriname er lavt, gitt at området fortsatt er umodent.

Det er fullt mulig at disse 2d kartene har høy teknisk kvalitet. Det synes likvel underordnet når datasettet har et smalt kommersielt nedslagsfelt. I lys av dette, uavhengig av hvilke overdrivelse som finnes i rapportene, så er skalerbarheten i praksis begrenset av kapitaltilgang og selskapets evne til å investere i flåte og infrastruktur. I bakspeilet ser vi et marked for 2d havbunnkart i brakk for mineraler og svært høy konkurranse for olje- og gass med mange tilbydere. Dette er ingen god posisjon for Argeo med en svak balanse, sviktende inntekter og store tap.