<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kina og Russland hamstrer gull

Ikke siden 1967 har det blitt handlet så store mengder gull som til nå i år.

    Publisert 29. des. 2022 kl. 12.25
    Oppdatert 29. des. 2022 klokken 12.33
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 427 ord
    GULLHANDELEN TAR AV: Kina har handlet gull for første gang siden 2019. Bloomberg

    For en uke siden skrev Finansavisen at gullprisen i 2023 kan stige til i 4000 dollar pr. unse og at verdens sentralbanker i tredje kvartal i år kjøpte 400 tonn gull. Et så raskt tempo i gullhandelen hos sentralbanker har ikke verden sett siden 1967.

    Analytikere Financial Times har snakket med, sier det er Russland og Kina som er de to største kjøperne. Dette tyder ifølge analytikerne på at disse landene forsøker å flytte reservene sine fra dollar til gull.

    World Gold Council (WGC) har publisert data som viser at etterspørselen etter gull har skutt i taket. Det er mer enn 55 år siden sist det ble handlet gull for et så stort beløp i løpet av et år. Estimatene fra WGC over gullhandelen den siste måneden, er langt høyere enn hva sentralbankene offisielt har rapportert.

    Usikkerhet og sanksjoner

    – At Sentralbanker nå investerer i gull i stor skala, kan tyde på at det geopolitiske bakteppet er preget av mistillit, tvil og usikkerhet. Bakgrunnen for mistilliten og usikkerheten har sitt opphav i at USA og vesten har frosset Russlands dollarreserver, sier Adrian Ash, forskningssjef hos den britiske gullforhandleren BullionVault.

    Da europeiske sentralbanker i 1967 kjøpte store mengder gull fra USA, endte det med prisgalopp og at London Gold Pool of reserves kollapset. Noe som igjen førte til at man da gikk bort fra  Bretton Woods-systemet som knyttet verdien av den amerikanske dollaren til gull.

    Årsaken til at estimatene fra WGCs over hvor mye gull som er handlet er høyere enn hva sentralbankene selv har rapportert inn til det internasjonale pengefondet (IMF), kan ha sitt opphav i at Kina ikke har innrapportert sine kjøp som «innkjøp av reserver».

    Russland har ikke rapportert månedlige tall for sine gullreserver siden invasjonen av Ukraina i februar.

    Avsløres av gullprisen

    Tidligere i desember rapporterte sentralbanken i Kina et innkjøp på 32 tonn gull. Da hadde ikke den kinesiske sentralbanken handlet gull siden 2019. Kilder i gullindustrien som Finacial Times viser til, mener Kina har handlet mer enn innrapportert.

    Nicky Shiels hos edelmetall-selskapet MKS PAMP sier at gullprisen ville ha steget langt mer i november om Kina hadde rapportert inn sine virkelige innkjøp .

    – Om sentralbanken i Kina kun kjøpte inn 32 tonn, ville gullprisen vært rundt 75 dollar lavere i november, sier han.

    Norges Bank solgte gullbeholdningen sin i 2004 med unntak av sju gullbarrer til utstillingsformål og 3, 5 tonn gullmynter som var med på "gulltransporten" til England ved krigsutbruddet i 1940. Norges Bank har ikke lenger gull som en del av sine internasjonale reserver.