På en hektisk handletur er det lett å grabbe med seg noe i full fart, men er det ikke mer fristende å velge et produkt som har vunnet gullmedaljen i en profesjonell kåring?
Det tror ihvertfall Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), som hvert år avholder «NM i kjøttprodukter» – annethvert år for grillmat og spekemat, annethvert år for pålegg og julemat.
«De mange vinnerne vil både gjennom pressearbeid og egen bruk av resultatene ha stor glede og markedsføringsverdi av resultatene», heter det på KLFs hjemmesider.
Og at det er trangt på pallen, er det ingen tvil om. Bare i kategorien «Spekepølse» ble det i fjorårets konkurranse delt ut 20 gullmedaljer, i tillegg til 6 sølv- og 12 bronsemedaljer.
I kategorien «Grill» satt medaljene enda løsere: 22 gull, 18 sølv og 16 bronse. Av gullmedaljistene er det i tillegg tre som er hedret med en tilleggsmedalje med et 1-tall på, som altså må være forbi gull.
I teorien kan alle få gull
– Hva er kriteriene for å vinne gullmedalje i denne konkurransen?
– Dommerne vurderer hvordan produktene smaker, om riktig råvare er benyttet og ikke minst hvordan håndverk og foredling er utført. Smak vektlegges 50 prosent, og for å ta gull kreves veldig ofte null i trekk. Hvis du ser for deg at 100 produkter deltar, så tar normalt 10 gull, 10 sølv og 10 bronse, sier kommunikasjonssjef Svein-Erik Eide i KLF.
I for eksempel en hundekonkurranse vil de beste hundene alle ta gullSvein-Erik Eide, KLF
– Så det er 10 prosent som får medalje i hver kategori?
– Ja, det er det om produktene er gode.
– Men blant spekepølsene ble det delt ut 20 gull og «bare» 6 sølv – det virker jo ikke helt logisk?
– Det kan du si. Men det var inne 180 typer spekekjøtt og spekepølser, og 20 spekepølser sto til gull. Da var det veldig mye feilfritt dette året. Vi opererer med poenggrenser, der 98,5 poeng normalt betyr gull, og så går det nedover.
– Er det da noen som helst begrensning på hvor mange gullmedaljer det kan gis i hver kategori?
– Nei, ikke hvis det var 100 feilfrie produkter, men det vil nok aldri skje. Vi ser oftere at ingen når opp og at det da blir gullfritt, sier Eide, selv om det ikke finnes noen eksempler på gullfrie kåringer de seneste fem årene.
– Er ikke dette villedende markedsføring? De fleste tror vel at en gullmedalje er vunnet av én kandidat – ikke 22?
– Det vi mener er at feilfrie produkter står til gull. Selv om det kan virke massivt når man ser hele medaljeoversikten, er dette produkter fra hele landet, så de fleste forbrukerne vil ikke bli overeksponert i butikk.
Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
Vurderer endring
Finansavisen har kontaktet Forbrukertilsynet, som skal overvåke at markedsføringsloven blir fulgt.
Tilsynet vil ikke konkludere med at loven blir brutt, men underdirektør Marit Evensen skriver følgende i en e-post:
«Når slike kåringer blir benyttet i markedsføringen, er det viktig at det fremgår klart for forbrukeren hvilken kåring som er vunnet og når, og at forbrukeren kan finne informasjon om kriteriene for kåringen.»
– Er norske kjøttprodukter så fantastisk gode at det bare må bli mange medaljer?
– Dommerne har lang erfaring i bransjen, og når de vurderer noe til gull så er det superbra, hevder Eide.
– Det er ikke bare en jippo for å øke salget?
– Det er jeg ikke enig i. Det viktigste i konkurransen er tilbakemeldingene for å bli bedre, ikke salget. Si at man har 600 produkter til vurdering, så vil det være 540 som får tilbakemelding om å bli bedre, mens 60 blir vurdert som feilfrie eller nesten feilfrie. Det er altså veldig mange som ikke når opp.
Eide sier likevel at KLF vurderer å justere konkurransesystemet.
– I for eksempel en hundekonkurranse vil de beste hundene alle ta gull. Dette er like mye en nivåkonkurranse som en pallplasskonkurranse, og vi diskuterer om vi skal gå over til begrepet gullkvalitet istedenfor gullmedaljer.
