<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Dagligvarekjedene kritiserer Vestre – mener han sprer misvisende informasjon om matprisene

Virke Dagligvare mener matbutikkene urettmessig får mye av skylden for prishoppet på mat, og mener næringsministeren sprer feil info. Nå ber de om et møte.

    Publisert 4. feb. 2023 kl. 10.22
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 693 ord
    NÆRINGSMINISTER: Jan Christian Vestre. Foto: NTB

    – Vi deler forbrukernes bekymring over den høye prisveksten i samfunnet og har stor forståelse for at mange lurer på hvorfor maten blir dyrere. Samtidig reagerer vi på at næringsministeren gir matbutikkene skylden, uten overhodet å underbygge dette med fakta. Det skaper et feilaktig bilde og er svært misvisende for befolkningen, sier bransjedirektør Bendik Solum Whist i Virke Dagligvare til NTB.

    Organisasjonen representerer dagligvarekjedene og har fått analysebyrået Menon Economics til å lage en rapport om marginene i bransjen. Fredag sendte de et brev til Vestre med rapporten, hvor de også ber om et møte for å diskutere saken.

    Lavere lønnsomhet

    – Vi ønsker en faktabasert debatt om matpriser i Norge. Derfor har vi bedt Menon Economics om å undersøke hvor i verdikjeden for mat pengene havner, forklarer Whist.

    Konklusjonen i rapporten er at butikkjedene Norgesgruppen, Coop og Rema 100 har lavere driftsmarginer enn leverandørene, og at lønnsomheten til matbutikkene har gått ned.

    – Menons analyse viser at dagligvarekjedene har fått redusert sine marginer kraftig det siste året. Det er altså dårligere butikk å drive butikk etter prisøkningene, sier Whist.

    – Vil ikke være med på «blame game»

    Vestre sier at det ikke er riktig at han gir matbutikkene skylden for prisøkningen på mat.

    – Jeg vil ikke være med på noen «blame game». Jeg har flere ganger sagt at alle aktører i dagligvarebransjen, om det er leverandører eller kjedene, har et ansvar for å bidra til holde prisene nede, skriver næringsministeren i en epost til NTB.

    – Vi sitter igjen med flere ubesvarte spørsmål etter møtene landbruks- og matministeren og jeg hadde med dagligvareaktørene for tre uker siden, legger han til.

    – Derfor setter vi i gang et arbeid med å finne ut av hvem som tjener på disse prisøkningene. Dette må gjøres av en uavhengig aktør, og jeg har derfor gitt oppdraget til Konkurransetilsynet. Korrekt og bred kunnskap er en forutsetning for å treffe de riktige tiltakene for å styrke konkurransen slik at forbrukerne ikke betaler mer for maten enn nødvendig, skriver Vestre.

    – Vanskelig bransje

    1. februar gjorde matvareprisene et byks, i forbindelse med det såkalte prisvinduet. Avtalene med leverandørene forhandles to ganger i året, og derfor må prisene justeres.

    Vestre har varslet flere grep for å øke konkurransen i dagligvarebransjen og få ned prisene. Han har også antydet at matbutikkene i enkelte tilfeller har økt prisene mer enn nødvendig.

    – Jeg registrerer at flere av dagligvarekjedene nå har valgt å ikke øke prisene på en del varer. Jeg vil ikke spekulere på årsakene til at de har valgt å gjøre dette, men det illustrerer likevel hvor vanskelig denne bransjen er, og at vi vet for lite om hvorfor prissettingen fungerer slik, sier Vestre.

    Marginstudie

    Et av grepene næringsministeren har varslet, er en såkalt marginstudie for å se på hvordan prisene økes og i hvilke ledd. Rapporten Virke har fått laget, gjør noe av det samme.

    – Nå har Menon gjort mye av jobben for ham. Et av de viktigste funnene er at de store industriprodusentene som Orkla og Tine, har over dobbelt så høye marginer som matbutikkene. Vi håper Vestre leser rapporten med interesse, og at han fremover bidrar konstruktivt til en redelig debatt om matprisene, sier Whist.

    – Foreløpig har jeg ikke rukket å lese notatene fra Virke. Men jeg er glad for alle innspill som bidrar til at vi får kunnskap og informasjon, om hvordan marginene og konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er, sier Vestre til NTB.

    Peker på leverandørene

    I Menon-rapporten kommer det fram at leverandørene hadde en driftsmargin på 4 prosent i perioden 2010-2021, mens dagligvarebutikkene hadde en driftsmargin på 1,7 prosent.

    – Norgesgruppen, Coop og Rema omsetter årlig for store volumer, som totalt gir høye driftsresultat. De har likevel relativt lave driftsmarginer i både detaljist- og grossistleddet, både sammenlignet med dagligvareleverandørenes marginer og marginer i andre handelsbransjer, skriver Menon i rapporten.

    Kommunikasjonsdirektør Mette Hanekamhaug i Dagligvareleverandørenes forening (DLF) sier til Dagens Næringsliv at det blir «helt feil» å sammenligne marginer mellom butikkjeder og leverandørene.

    – Ingen tjener på å peke fingrene på hverandre. Å sammenligne marginer har ingenting med prisøkningene vi nå opplever å gjøre. Marginene til leverandørene har vært stabile over lengre tid. Og jeg tror alle er enige om at de som produserer varen, skal få betalt mer for den enn de som distribuerer den, sier hun.

    (NTB)