Økokrim har tatt ut tiltale mot Erik Bøckmann, gründer og styreleder av Garderobe-Mannen, som gikk konkurs i 2020. Flere kunder fikk aldri garderobene de bestilte, og fikk heller ikke tilbake pengene sine. Et titalls saker i media har belyst problematikken.
Selskapet meldte oppbud i april 2020, men hadde da vært drevet under insolvens i over ett år. Kreditorene ble i denne perioden påført et tap på omtrent 35 millioner kroner.
Økokrim mener det er særlig alvorlig at tapene ble påført mange privatpersoner som hadde forskuddsbetalt for garderobeløsninger de aldri fikk levert.
– Etterpåklok
Erik Bøckmann sier gjennom sin advokat Trond Karlsen at han ikke har gjort noen feil, og at han bør frifinnes.
«Han har stor tro på at retten vil dele den oppfatningen når bevisene i saken legges frem i retten. Bøckmann ønsker å presisere at denne saken overhodet ikke har noen ting å gjøre med dagens Garderobe-Mannen AS, som er i full drift. Dette handler om en vurdering Bøckmann tok i mars/april 2020», skriver Karlsen.
Selskapet Garderobe-Mannen ble startet i 1996, og hadde frem til konkursen 97 ansatte og 22 butikker. Bøckmann ønsket at selskapet skulle komme seg gjennom problemene som oppstod på grunn av coronapandemien i 2020, ifølge advokaten.
«Det er lett for Økokrim å være etterpåklok når fasiten først foreligger i ettertid».
Les hele begrunnelsen til Bøckmann lenger nede i saken.
Tjente rått
Finansavisen har blitt tilsendt tiltalen, som viser at Bøckmann er tiltalt etter straffelovens paragraf 407, som har en ramme på inntil to års fengsel eller bot.
Garderobe-Mannen gikk konkurs for andre gang i 2022, og det var like før selskapet gikk konkurs for tredje gang nå i vår, ifølge NRK. Selskapet ble tidligere i år begjært konkurs av Skatteetaten fordi det har unnlatt å betale over 5 millioner kroner i skatter og avgifter. Beløpet skal ha blitt innbetalt i slutten av april.
Den tiltalte, Erik Bøckmann, hadde i 2021 en inntekt på 7,5 millioner kroner, og står oppført med en ligningsformue på 64 millioner kroner.
2.500 kunder rammet
Bøckmann gikk av som styreleder og daglig leder etter konkursen i fjor. Da tok sønnen, Fredrik Bøckmann, over styringen av selskapet.
– Vi kunne ikke drevet et så stort firma med ren svindel. Da ville jo alle myndigheter selvfølgelig ha grepet inn, sa Fredrik Bøckmann til kringkasteren i april.
Rundt 2.500 kunder hadde betalt rundt 40 millioner kroner i forskudd for varer de aldri fikk, da Garderobe-Mannen gikk konkurs første gang, ifølge Fredrikstads Blad.
«Det er også viktig for Bøckmann å få frem at denne saken overhodet ikke handler noe om personlig vinning for hans del. Han har puttet inn betydelig mye mer midler i denne virksomheten gjennom en årrekke enn han har tatt ut av selskapet», sier advokat Trond Karlsen.
– Store underskudd
Garderobe-Mannen har siden 2015 hatt negativ egenkapital og ble med unntak av ett regnskapsår drevet med store underskudd. De løpende forpliktelsene ble ikke gjort opp ved forfall og driften etter at oppbudsplikten inntrådte økte selskapets underbalanse.
Plikten til å melde oppbud inntrådte senest 1. februar 2019, noe Økokrim har lagt til grunn for tiltalen. Det gikk ett år og to måneder før dette skjedde.
Plikten til å kapitalisere opp selskapet eller foreta andre handlinger som kunne besørge forsvarlig drift ble dermed ikke ivaretatt, mener Økokrim.
– Konkurskriminalitet er et samfunnsproblem som blant annet rammer kreditorene og svekker tilliten til næringslivet. Tiltalen er et eksempel på at man ikke kan drive butikk for kundenes regning og risiko, sier førstestatsadvokat Bård Thorsen.
Dette svarer Erik Bøckmann:
«Min klient ønsker å formidle at han er glad for at Økokrim endelig, etter over 3 år, tar neste skritt slik at saken etter hvert kan avsluttes. Han mener at han ikke har gjort noen feil og at han derfor skal frifinnes. Han har stor tro på at retten vil dele den oppfatningen når bevisene i saken legges frem i retten. Bøckmann ønsker å presisere at denne saken overhodet ikke har noen ting å gjøre med dagens Garderobe-Mannen AS, som er i full drift. Dette handler om en vurdering Bøckmann tok i mars/april 2020.
Denne saken handler om at Økokrim mener at Bøckmann skulle ha begjært oppbud i det aktuelle selskapet på et tidligere tidspunkt enn det han gjorde. Det er et faktum at han på vegne av selskapet begjærte oppbud når han innså at det ikke var grunnlag for videre drift pga Corona-pandemien som traff selskapet hardt i mars 2020. Det saken handler om, er om han skulle ha tatt den beslutningen på et tidligere tidspunkt eller ikke.
Når man driver et stort selskap vil det alltid være en veldig vanskelig vurdering med hensyn til om selskapet kan klare å komme seg over kneika eller om man må kaste kortene uten å prøve flere virkemidler. Når man har mange ansatte og mange kunder som venter på levering av spesialtilpassede produkter, er ikke det en lett vurdering å ta. Begjærer man oppbud for tidlig, er det også noe man kan kritiseres for i ettertid. Bøckmann er en gründer, som har drevet denne virksomheten helt siden slutten av 1990-tallet, og ønsket naturlig nok å gjøre det han kunne for at selskapet skulle komme seg gjennom problemene som oppstod som følge av Corona-pandemien i mars 2020. Det er lett for Økokrim å være etterpåklok når fasiten først foreligger i ettertid.
Det er også viktig for Bøckmann å få frem at denne saken overhodet ikke handler noe om personlig vinning for hans del. Han har puttet inn betydelig mye mer midler i denne virksomheten gjennom en årrekke enn han har tatt ut av selskapet. Disse svært betydelige investeringene gikk tapt i sin helhet ved konkursen. Selskapet betydde mye for både ham selv, kunder og ansatte, og det han kritiseres for er altså kun at han ikke ga opp å redde selskapet på et tidligere tidspunkt enn han gjorde.»
