Vellykket privatisering av pakkelevering?
På tvers av fagmiljøene og handelen selv er den røde tråden at konkurranse er bra. I det store bildet vel å merke. – Jeg tror ikke vi ville sett dagens priser om Posten hadde fått beholde sitt monopol, sier professor.
Posten Bring møter konkurranse på stadig flere områder – det finnes knapt noe område lenger der den gamle monopolisten er helt enerådende. Konkurransen presser prisene, og den presser frem nye produkter og løsninger, men i et marked med stadig flere konkurrenter er det også tapere i alle ender av verdikjeden.
Vi sendte ut en tråd og spurte om privatiseringen i pakkemarkedet har vært vellykket.
– Som en tommelfingerregel vil jeg si at Posten Bring har lyktes veldig bra, og er konkurransedyktige i de segmentene som har lokal forankring. Fordi Bring kjenner Norge veldig godt, sier førsteamanuensis Arve Pettersen ved NTNU Handelshøyskolen.
Men når det handler om kunder i de større byene og bykjernene er ikke posisjonen til det statseide norske selskapet like solid.
– Internasjonale selskaper, som Zara eller Hennes & Mauritz, etablerer ofte logistikksystem med basis i et sentrallager. De har så bra kontroll på sitt eget logistikksystem at de hyrer inn de transportørene som leverer billigst. De vet nøyaktig hvordan hele forflytningsprosessen er. Der er jeg ikke så sikker på om Posten Bring er like konkurransedyktige som for eksempel DHL.
– I det øyeblikket du har en lokasjon i Trondheim og skal sende et produkt til Sogndal eller Førde, da har Posten Bring kjernekompetanse på mindre plasser i Norge. Men når logistikken handler om de største byene, er jeg ikke like sikker på at Posten Bring har den stordriftsfordelen som de internasjonale aktørene har.
– Slikt løser markedet selv
Professor Frode Steen ved NHH i Bergen, ser også positivt på konkurranse.
– Slik jeg ser det er ting bedre nå. Etter at Posten måtte akseptere at andre kunne bruke samme utleveringssteder tenker jeg at konkurranse har vært bra. Jeg tror ikke vi ville sett dagens priser om Posten hadde fått beholde sitt monopol.
– Konkurranse gjør dessuten at Posten må skjerpe seg – det gir innovasjoner. Det siste vi har sett er jo pakkeboksene som bokstavelig vokser opp overalt der du kan hente pakker med Bluetooth-kobling til alle døgnets tider. Jeg tror ikke slike tilbud hadde kommet uten konkurransen, sier Steen.
Hans kollega i Bergen, professor Øystein Foros, ser at de konkurranseutsatte tjenestene til Posten Bring øker kraftig på bekostning av de regulerte. En økning som naturlig henger sammen med den enorme veksten i netthandelen.
– Og denne typen logistikkmarkeder er veldig konkurranseutsatte.
Varene skal komme frem i løpet av kort tid.Øystein Foros, Professor NHH
– Men det betyr ikke at det er identiske produkter eller tjenester når man begynner å måle på kvalitet. Her ligger det kanskje en mulighet for å tjene penger på kort sikt rett og slett ved å levere med lavere kvalitet.
Foros kaller seg slett ikke ekspert, men han ser at det er kostbart å sikre god kvalitet i store logistikksystemer.
– Varene skal komme frem i løpet av kort tid.
Og han stiller et helt sentralt spørsmål:
– Det som er interessant her, er hvorvidt det er jeg som kunde som bestemmer hvem som skal stå for transporten. Her er det litt ulike løsninger, men hvis jeg har en formening om at noen leverer bedre kvalitet, så kan jeg velge den transportøren. Eller omvendt. Slik skal jo også konkurranse fungere. Slikt løser markedet ofte selv.
85 prosent på nett
Are Kjensli er administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport, en landsforening under Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som representerer bedrifter innen logistikk- og transportsektoren.
Han sitter tett på mange av de aktørene som også prøver å tjene på økt netthandel.
– Det blir veldig fokus på de pakkene som ikke kommer frem, men det er svært få i forhold til det totale antallet som sendes, mener Kjensli.
Han har heller ikke konkrete tall, da det ikke foreligger noen samlet oversikt over hvor mange pakker som ikke kommer frem, kommer frem for sent eller blir ødelagt.
Kjensli vet imidlertid at svært mange nordmenn kaster seg over tastaturet når de skal ut og shoppe.
– I 2024 handlet 85 prosent av alle nordmenn på nettet.
Og for ordens skyld. Halvparten av disse handlet på Temu. Ifølge tallene fra NHO har Temu i løpet av et par år tatt 15 prosent av det norske pakkemarkedet.