<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

En bedre helsenæring krever private aktører

Norge får lite igjen for hver helsekrone. Helsesektoren behøver mer privat-offentlig samarbeid, mener Barbara Salopek i Vinco Innovation og Sverre Simen Hov i Bergen Næringsråd.

    Publisert 17. mars 2023 kl. 18.36
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 624 ord
    LIVSVIKTIG INNOVASJON: Apple er blant selskapene som satser stort på helseteknologi. Her Sumbul Desai, selskapets direktør for helse, under en presentasjon i California. Foto: NTB

    Kostnadene i helsevesenet øker i takt med behovet for psykisk og somatisk helsehjelp. Utfordringene vi står overfor – en aldrende befolkning, økning i kroniske sykdommer og høyere forventninger til helsevesenet – kan vi ikke finansiere oss ut av. Det blir også stadig mer utfordrende å finne tilstrekkelig og riktig personell.

    Barbara Salopek. Foto: Vinco Innovation
    Sverre Simen Hov. Foto: Fartein Rudjord

    Våre helseutgifter er noen av de høyeste i verden, og 60 prosent høyere enn eksempelvis New Zealands, som vi bør kunne sammenligne oss med. Vi har med andre ord store muligheter for å få mer ut av hver helsekrone.

    Verden galopperer mot utvikling og bruk av digitale løsninger i helsesektoren. Globalt doblet helsefinansiering seg fra 2019 til 2021 – fra 15 til 30 milliarder dollar. Global finansiering av kunstig intelligens (AI) er mer enn doblet siden 2019 – fra 1 til 2,5 milliarder dollar. De samme trendene gjelder for telehelse og helse-IT.

    Forbrukere vil ikke bare ha den praktiske helse- og legemiddelhjelpen – de vil ha mer. Men samtidig legges store administrative byrder på helsepersonell, som svømmer i et hav av ineffektive, manuelle og repeterende administrative oppgaver. Dette gir null produktivitetsvekst og bidrar ikke til å besvare utfordringene.

    Store internasjonale aktører er så til de grader på ballen. Apple og Google ser muligheter innen personaliserte produkter slik som smartklokker. De utvikler og styrker egen kunstig intelligens og maskinlæring, og samarbeider med legemiddelindustrien og diagnostikkselskaper for å utvikle og distribuere presisjonsdiagnostikk og behandling.

    Vår helserelaterte eksport er minimal sammenlignet med Danmarks og Sveriges

    Amazon lanserte nylig klinisk testing av en kreftvaksine. Oracle bygger en enhetlig database for pasientinformasjon, lik enhetlige økonomisk databaser for kredittinformasjon. De tar sikte på å gi anonymisert og oppdatert informasjon om pasienters personlige helse så vel som folkehelsestatistikk. Men Amazon går enda lenger og tilbyr også primærhelsetjenester gjennom sin plattform. Hvilke norske helserelaterte næringsvirksomheter kan ta en posisjon internasjonalt?

    Norsk helsesektor må redusere kostnadene og samtidig øke servicenivået. Men i tillegg har helserelatert næringsutvikling og eksport stort potensial. Vår helserelaterte eksport er minimal sammenlignet med Danmarks og Sveriges, men har potensial til å bli en av våre virkelig store eksportnæringer. Eksporten fra norsk helse-IT er i dag mindre enn 1 prosent. Det er alarmerende for et av verdens mest digitaliserte land, med en befolkning som generelt er dyktig i bruk av digitale løsninger. Driftsmarginene fra helse-IT er også svært lave – bare rundt 5 prosent, sammenlignet med Vest-Europa på cirka 16 prosent og USA på 21 prosent.

    Norge har kapasitet, tilstedeværelse, penger og kunnskap. Vi har etablert og god kvalitet på biovitenskap, bioteknologi og IT. Vi har imidlertid ikke en tydelig strategi for helsesektoren der trendene tas på alvor. Det er det på tide å gjøre noe med.

    Vi hører stadig at oppstartsselskaper bør sette seg store og hårete mål. Nå må våre politikere og offentlige institusjoner gjøre det samme for vår helsesektor. Vi har alle forutsetninger for å tenke stort og utnytte trendene for å skape en bedre helsenæring og ny eksportrelatert næring, men da må det tillates og legges til rette for private aktører i tett samarbeid med det offentlige.

    Barbara Salopek

    Daglig leder i Vinco Innovation

    Sverre Simen Hov

    Næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd