<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Analytikerne tror inntjeningen skal kraftig opp

Yara knuste forventningene, men skuffet med utbytte. Resultatet er at estimatene for 2024 skal opp, ifølge analytikerne.

Publisert 9. feb. 2024 kl. 16.41
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 678 ord
OVERRASKET: Yara-sjef Svein Tore Holsether leverte et resultat som var 60 prosent bedre enn forventningene. Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg så selvfølgelig for meg en oppgang, etter at Yaras resultat var 60 prosent bedre enn konsensus. Men jeg var litt spent på hvordan markedet ville tolke utbyttet på bare 5 kroner. Det er ikke veldig spenstig, sier analytiker Morten Normann i Carnegie.

Markedet svarte med å sende aksjen opp 5–6 prosent, og selv om aksjen falt litt utover ettermiddagen, ble det en solid opptur. I tillegg til at resultatet kom inn langt over forventningene, trekker Normann frem at Yara-sjef Svein Tore Holsether kom med positive uttalelser om gjødselmarkedet i år. Det betyr at estimatene skal opp.

OPPJUSTERER: Nordea-analytiker Morten Normann hever Yaras 2024-estimater. FOTO: Iván Kverme

– Jeg vil tippe at konsensus skal opp med mellom 6 og 8 prosent for 2024, sier han.

Ifølge Infronts estimater var det før fredagens kvartalsrapport ventet et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 2,1 milliarder dollar i 2024. 

– Jeg ser for meg at 2024-estimatet skal opp mellom 5 og 10 prosent. En kursoppgang fredag på rundt 6 prosent er derfor fair , og motvirket det skuffende utbyttet, sier Pareto-analytiker Kenneth Sivertsen.

Ikke et problem

Da Yara la frem tredjekvartalstall i oktober, endte driftsresultatet før av- og nedskrivninger (ebitda) på 234 millioner dollar under forventningene. Det likte selvfølgelig markedet dårlig, og aksjen ble sendt ned 6,3 prosent til 361,60 kroner.

Fredag var turen kommet til å legge frem fjerdekvartalstallene, noe som gikk langt bedre. Ebitda kom inn på 586 millioner dollar, som var 217 millioner dollar bedre enn Infronts konsensus. Et par timer før børsen stengte var Yara-aksjen opp 4,9 prosent til 361,30 kroner. 

Yara

 
(Mill. USD)4. kv./234. kv./22
Driftsinntekter3.5825.464
Driftsresultat260777
Resultat før skatt309953
Resultat etter skatt246766

– Er det problematisk at det er så stort avvik mellom resultatet og forventningene, med påfølgende kursutslag på rapporteringsdagen?

– Nei, jeg vil ikke si det. Dette viser bare hvor volatilt dette markedet er, der små endringer i forutsetningene slår kraftig ut i resultatet, sier Yara-sjef Svein Tore Holsether.

Han trekker frem at lavere energiprisene i fjerde kvartal forbedret resultatet med en halv milliard dollar, sammenlignet med fjerde kvartal i 2022. Lavere gjødselpriser trakk imidlertid resultatet ned med nesten 1 milliard dollar.

– Vi lever i en usikker tid, med en uforutsigbarhet vi aldri har opplevd tidligere. Da må vi fokusere på å tilpasse oss og produsere det vi kan, sier Holsether.

Ingenting er normalt

Det har svingt voldsomt for Yara de to seneste årene. 2022 ble gjødselgigantens beste år noensinne, med en bunnlinje på 2,8 milliarder dollar, eller nesten 30 milliarder kroner. I 2023 endte nettoresultatet på bare 54 millioner dollar, eller godt under 600 millioner kroner.

– Blir 2024 et mer normalt år?

– Ordet normalt har jeg nesten sluttet å bruke. Uforutsigbarhet er den nye normalen, sier Holsether.

– Når det er sagt, har vi ved inngangen til 2024 hatt et positivt momentum. Det kjøpes mer gjødsel, prisene har kommet opp og når vi ser på forholdet mellom avlingspriser og gjødselpriser går det bedre for bonden. Vi spår ikke hvordan det blir fremover, men utviklingen er positiv, sier Holsether.

Selv om verden er blitt mer uforutsigbar, har Yara-ledelsen likevel forsøkt å finne ut hva som er normalt. De har sett på inntjeningen fra 2019 til 2021, og kommet frem til at kvartalsvis ebitda i snitt har ligget rundt 600 millioner dollar i den perioden. Ebitda på 586 i fjerde kvartal var sånn sett ganske normalt.

– Vi har hatt nesten fire år med unntakstilstand. Måten vi jobber på endret seg radikalt da pandemien kom i mars 2020. Vi er avhengig av global vareflyt og varer som krysser grenser, og med nedstengte samfunn måtte mye gjøres annerledes. Deretter kom Russlands invadering av Ukraina, som påvirket matsystemene, gjødselmarkedet og energiprisene. Det begynner å bli lenge siden vi opplevde normale tilstander, sier Holsether.