Fredag morgen leverte Yara tall for andre kvartal. Gjødselgiganten slo forventningene på flere punkter, og markedet svarte med å sende kursen opp nesten 4 prosent.
Yara fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 490 millioner dollar i andre kvartal, sammenlignet med 237 millioner dollar i samme periode i fjor. På forhånd var det ventet en EBITDA på 462 millioner dollar.
Driftsinntektene på 3.529 millioner dollar slo derimot ikke konsensus. Ifølge data fra Bloomberg var det ventet 3.750 millioner dollar på forhånd. Resultatet etter skatt var likevel på 3 millioner dollar, opp kraftig fra minus 298 millioner dollar i andre kvartal i fjor.
I kvartalsrapporten skriver selskapet at det bedre resultatet hovedsakelig drives av høyere marginer på grunn av lavere energikostnader, og et mer stabilt marked. Dette samtidig som fjoråret var preget av større nedskrivninger i varelageret.
Det totale antallet leveranser er også opp 4 prosent fra fjoråret. Yara skriver videre at selskapet har sett en bedret kontantstrøm, med 822 millioner dollar fra operasjonelle aktiviteter, mot samme kvartals 677 millioner i fjor.
Yara International
| (Mill. USD) | 2. kv./24 | 2. kv./23 |
| Driftsinntekter | 3.529 | 3.963 |
| Driftsresultat | 213 | −231 |
| Resultat før skatt | 37 | −291 |
| Resultat etter skatt | 3 | −298 |
For SpareBank 1 Markets-analytiker Ole-Petter Sjøvold gikk kvartalet som forventet, og han sier det hovedsakelig er beskjeden om innsparinger selskapet kom med som ble tatt godt imot av markedet.
– Det som er positivt og gjør at aksjen går litt, er capex-reduksjonsprogrammene, sier analytikeren.
Yara har igangsatt et program for å redusere kostnads- og investeringsnivået. Målet deres er å redusere faste kostnader med 150 millioner dollar og investeringer med 150 millioner dollar innen slutten av 2025.
– Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis risikofritt å oppnå disse ambisiøse kostnadskuttene uten at man også påvirker noe negativt, enten nåværende eller fremtidig lønnsomhet. Det er jo snakk om 150 millioner dollar i faste kostnader som skal ned. Man skal også kanskje ikke prise inn alt med en gang, men det er positivt at ledelsen sier noe og tar grep for å bedre avkastningen på investert kapital og for aksjonærene, kommenterer Sjøvold.
Avhengig av Trump
Det har tidligere vært knyttet usikkerhet i markedet til Yaras større investeringer i blå ammoniakk-produksjon i USA, på grunn av lavere lønnsomhet og redusert utbyttekapasitet. Flere konkurrenter har skrinlagt lignende prosjekter, og investorer har håpet at Yara skulle gjøre det samme.
En annen problemstilling er hvordan presidentvalget vil påvirke subsidiering av prosjektene i USA. Donald Trump har tidligere uttrykt sterk motstand mot Joe Bidens Inflation Reduction Act, og sagt at han vil prioritere investeringer i fossil energi til ulempe for grønn energi.
– Det er mange markedsaktører som henger seg opp i det. Men han har vært litt mer vag på prosessindustrien. Nøyaktig hva han mener og hva han kommer til innføre på denne biten, synes jeg er mer uklart. Jeg tror mer at han har vært klar på elbilsatsingen heller enn at han skal gjøre så mye med prosessindustrien. Så jeg ligger ikke inne med noen forventning om at det skal falle bort, selv om det så klart er en reell mulighet for at det kan skje, sier analytikeren.
– Men selv uten Inflation Reduction Act, virker det bedre og mer lønnsomt å investere i blå ammoniakk i USA på grunn av bedre og billigere tilgang på gass. Det er ingenting som tyder på at man ser mindre sannsynlighet for at man skal gjennomføre de prosjektene nå, legger han til.
Anbefaler å holde
SpareBank 1 Markets er det norske meglerhuset som har nest lavest kursmål for Yara-aksjen – på 330 kroner for øyeblikket. Blant alle meglerhusene som har dekning av selskapet, er det åtte kjøpsanbefalinger, 11 hold-anbefalinger, og seks salgsanbefalinger.
– Vi har vært negative til utsiktene på margin for en europeisk gjødselprodusent, med tanke på at de europeiske gassprisene fortsatt er forventet å være høye og stigende fremover og inn i høsten. Samtidig har vi over de siste par årene sett mye ny kapasitet komme inn i markedet, og at denne nye kapasiteten har oversteget etterspørselsøkningen i samme periode. Dette har ført til at den underliggende markedsbalansen er blitt løsere. Da er det tungt å være en marginalprodusent, som ligger med økte kostnader inn mot høsten, utdyper Sjøvold.
