Den største konkursen i moderne svensk historie er et faktum, skriver Dagens Industri. Onsdag morgen bekreftet en saksbehandler ved Stockholms tingrett overfor avisen at en konkursbegjæring er levert inn av Northvolt.
Noen minutter senere kom pressemeldingen fra selskapet:
Etter å ha vurdert alle tilgjengelige alternativer, inkludert en Chapter 11-restrukturering i USA, har styret konkludert med at det ikke finnes noen annen løsning enn å begjære konkurs i Sverige.
– Dette er en utrolig vanskelig dag for alle i Northvolt, sier midlertidig styreleder Tom Johnstone.
Den svenske batterisatsingen har blitt sett på som en slags storebror for Arendal-baserte Morrow Batteries. Det skulle bli Europas batterieventyr.
– Vi satte oss som mål å bygge noe banebrytende – å drive reell endring i batteri-, elbil- og den bredere europeiske industrien, og akselerere overgangen til en grønn og bærekraftig fremtid, legger Johnstone til.
Men utfordringene har kommet på rekke og rad: store underskudd, nedskalering og omfattende nedbemanning. I fjor høst fikk 1.600 Northvolt-ansatte beskjed om å levere inn nøkkelkortet.
– De har trolig bitt over mer enn de kan håndtere, uttalte Lars Lysdahl, batteriekspert i Rystad Energy, til Finansavisen.
Store tap
Batteriselskapet har totalt hentet omtrent 214 milliarder svenske kroner, ifølge svenske medier. 88 milliarder kommer fra ulike offentlige aktører – alt fra kraftselskaper og pensjonsfond til den europeiske investeringsbanken.
I 2023 endte årsresultatet før skatt på minus 1,2 milliarder dollar, mot minus 318 millioner året før. Da selskapet søkte konkursbeskyttelse i USA i november i fjor var gjelden på 5,8 milliarder dollar, tilsvarende 61,2 milliarder norske kroner, mens kontantbeholdningen var på kun 30 millioner dollar.
Omtrent samtidig ble det kjent at selskapets toppsjef, Peter Carlsson, sluttet.
I januar var gjelden økt til 8 milliarder dollar, tilsvarende 85 milliarder norske kroner, ifølge Reuters.
– Utsiktene for å tjene penger på en ny batterifabrikk er nesten en matematisk umulighet, sa First-forvalter Ole André Hagen.
Han argumenterte for at produksjonskapasiteten vokser raskere enn markedet kan absorbere. Samtidig ligger Europa langt bak land i Asia, som har satset tungt på batteriproduksjon i flere år. Kina er den klart største produsenten, etterfulgt av Sør-Korea og Japan.
Norske satsinger
I Norge var Freyr først ut i det som ble omtalt som et nytt industrieventyr. Selskapet gikk på børs i USA til jubel fra norske politikere. «Batterier er den nye oljen», sa Freyr-sjef Tom Einar Jensen på Pareto-konferansen for litt over et år siden.
I desember i fjor endret tonen seg. Selskapet skrotet batteriplanene. I stedet var det inngått en avtale om kjøp av Trina Solars solpanelfabrikk i USA. Det skal nå bli «et ledende integrert solteknologiselskap i USA, med en klar plan for videre vekst og verdiskapning».
I Arendal holder Morrow Batteries til. Den første fabrikken ble åpnet som en avslutning på Arendalsuka i fjor sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
I januar sa selskapet opp opptil 60 ansatte og utsatte bygging av fabrikk nummer to. Det skjedde drøyt en måned etter at selskapet fikk innvilget det skjebnesvangre lånet på 1,5 milliarder kroner fra Innovasjon Norge.
I sum er rundt 5,6 milliarder kroner innvilget til Morrow, og offentlige midler utgjør 67 prosent.
Selskapets eiere har så langt investert 3,3 milliarder kroner i egenkapital, hvorav brorparten stammer fra kraftselskapet i regionen, Å Energi, som er største eier med en eierandel på rundt 50 prosent.
