Kan Morrow bli en ny Northvolt: Gamblet milliarder på batteriprodusent – og tapte
Nok en gang trenger den norsk batteriprodusenten Morrow mer penger. Spørsmålet er om selskapet er på vei ned samme vei som den svenske batteriprodusenten Northvolt, som tyske myndigheter kastet milliarder av euro inn i før de gikk konkurs.
Tekst: Der Spiegel ved Nicola Naber og Alexander Preker
Oversettelse: ChatGPT
Tilretteleggelse til norsk: Hans Jørn Næss
Kortversjon
- Batteriprodusenten Northvolt, med planer om fabrikker i Sverige og Tyskland, har gått konkurs med en gjeld på over fem milliarder euro.
- Tyske myndigheter står i risiko for å tape over én milliard euro i skattepenger etter å ha støttet Northvolts fabrikkprosjekt i Heide.
- Northvolt utvidet raskt med statlige subsidier, men måtte begjære konkurs i Sverige etter mislykket restrukturering og voksende finansielle problemer.
For å sjarmere daværende toppsjef i den svenske batteriprodusenten Northvolt, Peter Carlsson, gjorde tyske politikere nærmest alt. De fløy ham i helikopter over Schleswig-Holstein, mens delstatsminister Daniel Günther (CDU) jogget med ham på dikevollen. Forbundskansler Olaf Scholz (SPD) og næringsminister Robert Habeck (De grønne) lot seg filme sammen med Carlsson under en omgang boßel – en tradisjonell nordtysk kulesport – den dagen i mars 2024 da byggingen av Northvolts fabrikk i Tyskland ble satt i gang.
Men viktigst av alt: De bevilget penger. Hundrevis av millioner euro i skattepenger ble lovet bort i håp om å styrke den tyske bilindustrien i omstillingen mot elektrisk mobilitet. Den nye battericellefabrikken i nærheten av Heide i Schleswig-Holstein skulle bidra til å sikre Tysklands grønne fremtid – og gjøre Europa mindre avhengig av asiatiske leverandører.
Euforien ble kortvarig. Allerede samme måned som Günther, Scholz og Habeck trillet boßel-kuler med Carlsson, måtte Northvolt pantsette råvarer. Fem måneder senere begynte kontantbeholdningen å tørke ut.
Et forsøk på restrukturering mislyktes. I mars 2025 begjærte selskapet konkurs i hjemlandet Sverige. Ved siste opptelling skyldte selskapet sine kreditorer over fem milliarder euro.
Historien med den norske batteriprodusenten Morrow, ser så langt ut til å dele en del fellestrekk med Northvolts historie. Fredag 13. juni kunne Finansavisen fortelle at selskapet på nytt trenger mer penger, til tross for at de for kort siden fikk et statlig lån på 1,5 milliarder kroner. Les mer om det her:
Mulig milliardsmell
For den tyske staten kan konkursen bli dyrere enn hittil antatt. I verste fall kan mer enn én milliard euro av tyske skattepenger være tapt. Både den føderale regjeringen og delstaten Schleswig-Holstein garanterte hver for 300 millioner euro i en obligasjon som skulle finansiere fabrikkbyggingen i Heide.
Allerede i 2020 lovet forbundsregjeringen å stille garanti for 80 prosent av et banklån til Northvolts første fabrikk i Sverige, tilsvarende 443 millioner euro. I tillegg kom flere hundre millioner euro via Den europeiske investeringsbanken, der Tyskland er en av eierne. Og i 2020 ga den statlige investeringsbanken KfW ytterligere titalls millioner i lån.
Optimistisk gjeng: Tysklands daværende forbundskansler Olaf Scholz hadde med seg både nasjonale og regionale politikere pluss Northvolts konsernsjef Peter Carlsson da byggingen av den tyske batterifabrikken ble markert. Foto: René Schröder /AFP/NTB
I politikken rådet håpet. Det man investerte i nå, ville ifølge både den svart-grønne delstatsregjeringen og daværende trafikklyskoalisjon i Berlin betale seg senere.
Northvolt stilte også store krav. I Tyskland ønsket selskapet at staten skulle stille garanti for det meste av fabrikkprosjektet. Av de anslåtte byggekostnadene på 4,5 milliarder euro skulle det offentlige ta over 75 prosent av risikoen. Ved full bemanning med 3.000 ansatte ville statlige subsidier og garantier utgjøre rundt 1,1 millioner euro pr. arbeidsplass.
Summene er svimlende. Enda mer utrolig er hvor naivt de tyske beslutningstagerne tilsynelatende handlet, og hvor liten vekt de la på grundig vurdering av investeringene. Dokumenter som Der Spiegel har gjennomgått, viser at en stor del av det potensielle tapet kunne vært unngått.
Tysklands føderale myndigheter og Schleswig-Holstein fortsatte å bevilge midler selv etter at Northvolts problemer ble kjent i Sverige.
Hva som skjer med anlegget i Heide, og om det noensinne vil produsere battericeller, er uvisst. Byggearbeidene fortsatte etter morselskapets konkurs – fundamentpåler er blitt slått ned i bakken.
– Northvolt Germany er som selvstendig enhet ikke direkte berørt av konkursbegjæringen, hevdet Schleswig-Holsteins ministerpresident Günther den 12. mars.
Men det tyske holdingselskapet, som samler Northvolts virksomhet i Tyskland, har havnet i så store betalingsproblemer at det nå har søkt om restrukturering, bekrefter den svenske bobestyreren Mikael Kubu.
Han opplyser at han også ønsker å selge andelene i Northvolts tre tyske datterselskaper. Og det er i ett av disse selskapene de 600 millioner euro som Tyskland og Schleswig-Holstein garanterte – uten sikkerhet – ble investert. På et tidspunkt som fremstår som høyst betenkelig.
Utbetalt før beslutning om lokalisering
Utbetalingen til konsernet i Sverige, som deretter overførte midlene til ett av de tyske datterselskapene, skjedde i to omganger: 200 millioner euro 20. desember 2023 og ytterligere 400 millioner euro 28. februar 2024.
Spesielt det grønne næringsdepartementet under Robert Habeck tok her en høy risiko: På hans initiativ ble den første utbetalingen gjennomført – før Northvolts styre i det hele tatt hadde vedtatt at fabrikken skulle ligge i Heide.
For Habeck var dette et prestisjeprosjekt. En egen gruppe i departementet var satt til å sikre at Tyskland fikk etablert egen produksjon av battericeller. Schleswig-Holstein på sin side valgte å si ja først etter at lokaliseringsbeslutningen var endelig tatt.
Det fantes kritiske røster før begge utbetalingene. Tre dager før den første overføringen rapporterte den svenske næringslivsavisen Dagens Industri om “hemmelige skrekktall” hos Northvolt.
Klar beskjed: Northvolts Tom Johnstone konstaterer at planene om et stort europeisk batterikonsern er skrinlagt. Selskapet er konkurs. Foto: Jonas Ekstrømer/Reuters/NTB
Ved anlegget Ett i Skellefteå hadde produksjonen i de tre første kvartalene av 2023 bare nådd en halv prosent av den planlagte årskapasiteten på 16 gigawatttimer. Det tilsvarer batterier til fem biler pr. dag. Northvolts underskudd hadde i samme periode nesten tidoblet seg sammenlignet med året før, til over én milliard euro.
Konsernet skylder datterselskapet penger
Den svenske staten fremsto som mer forsiktig enn den tyske. Allerede før tyskerne betalte ut obligasjonsmidlene, hadde det svenske Riksgäldskontoret nedgradert selskapets kredittverdighet. Northvolt manglet ifølge dem “erfaring med prosjekter av denne størrelsen og kompleksiteten”. Selskapet ble vurdert til Ba1 – et Moody’s-nivå som innebærer spekulative elementer og “betydelig kredittrisiko”.
Sverige hadde riktignok gitt tilsagn om å garantere et milliardlån for fabrikken i hjemlandet. Men lånet ble aldri utbetalt – Northvolt oppfylte ikke kravene. Den tyske staten sørget dermed for den siste store pengesprøyten før kollapsen – i håp om et anlegg i Heide.
Det svenske morselskapet forsøkte tilsynelatende å løse sine problemer med hjelp fra Tyskland. For å unngå en nært forestående konkurs reiste Northvolt sommeren 2024 en brofinansiering på 154 millioner dollar. Ifølge dokumenter ville morselskapet bruke penger fra det tyske holdingselskapet til dette formålet.
– Det stemmer at en garanti ble stilt, bekrefter bobestyrer Mikael Kubu.
I tillegg jobbet selskapet som var opprettet for fabrikken i Heide, også for morselskapet i Sverige. Fra Norderwöhrden støttet man Stockholm, blant annet til innkjøp. Konsernet skylder sine tyske datterselskaper penger. Kreditorlisten viser at disse selskapene har fordringer på mer enn 30 millioner euro, hvorav 20 millioner gjelder selskapet hvor skattepengene til Heide-fabrikken ble plassert.
Vi ble først klar over problemene hos Northvolt lenge etter at kontraktene var signert.Robert Habeck, Næringsdepartementet
Spørsmålet er nå hva som har skjedd med de 600 millioner euro i skattepenger som var øremerket Heide. Rundt halvparten skal fortsatt være tilgjengelig. I Kiel og Berlin påpeker man at midlene fra obligasjonen kun kan brukes til formål knyttet til fabrikken i Tyskland. Northvolt uttaler at “alle tiltak skjer i tett koordinering”.
Men til tross for denne “tette koordineringen” hevder myndighetene i Berlin og Kiel at de først i ettertid ble kjent med enkelte disposisjoner i det tyske holdingselskapet. Ifølge svar fra delstatsregjeringen til parlamentsrepresentanter ble man ikke informert om morselskapets produksjonsproblemer før “midt i 2024”.
Habeck uttalte offentlig til TV-stasjonen NDR:
– Vi ble først klar over problemene hos Northvolt lenge etter at kontraktene var signert.
Det er uklart hvor grundig risikoen egentlig ble vurdert på forhånd. Næringsdepartementet viser til en vurdering fra revisjonsfirmaet PwC som skal ha analysert sannsynligheten for tilbakebetaling. Risikoen ble ansett som “akseptabel”. “Basert på all tilgjengelig informasjon” var det på vurderingstidspunktet ikke tegn til likviditetsproblemer.
PwC arbeidet for både Northvolt og staten
PwC-rapporten ble imidlertid ferdigstilt lenge før de 600 millioner euro ble utbetalt. Ifølge et dokument ble de siste faglige vurderingene gjort i midten av juni 2023 – rundt et halvt år tidligere. I mellomtiden forverret selskapets situasjon seg ytterligere.
Innholdet i rapporten er unntatt offentlighet. Næringsdepartementet har klassifisert den som fortrolig fordi den inneholder forretningshemmeligheter. Der Spiegel erfarer likevel at det i dokumentet står at fabrikken Ett i Nord-Sverige “siden begynnelsen av 2023” har levert battericeller i seriekvalitet til tre kunder.
Formuleringen er misvisende. Seriekvalitet betyr ikke nødvendigvis at det faktisk produseres i serie. Ifølge årsrapporten fra Ett fokuserte man i 2023 på å bygge opp produksjonen og levere prototyper. Noen storskalaproduksjon synes å være langt unna.
I politikken fantes det likevel tvil. En intern saksfremstilling fra finansdepartementet i Kiel, datert 4. desember 2023, nevnte “usikkerhet rundt påliteligheten av tallene fra Northvolt”.
Trekker seg: Northvolts gründer og konsernsjef Peter Carlsson trakk seg fra stillingen da selskapet måtte søke Chapter 11 i USA i november i fjor. Foto: Christine Olsson/TT/NTB
I stedet for å ettergå saken selv, skjøv departementene i nord ansvaret over på hverandre. For å vurdere risikoene sendte delstatsregjeringen i første halvår 2023 hele 149 spørsmål om obligasjonen til næringsminister Habeck.
En ledende tjenesteperson i finansdepartementet i Kiel krevde skriftlige svar.
– Dersom dette prosjektet til slutt mislykkes … vil man lete etter syndebukker, bemerket hun.
Men i Berlin mente man at “skriftlig besvarelse av alle spørsmål ikke var effektivt”. Temaene ble i stedet håndtert i fire videomøter.
Selv rett før utbetaling nummer to 28. februar 2024 økte advarslene om Northvolts økonomiske skjevstilling – blant annet i et møte i finanskomiteen i Schleswig-Holsteins landdag 25. januar 2024.
Riksrevisor Gaby Schäfer spurte om risikoen for delstaten. En representant fra det føderale næringsdepartementet – ledsaget av en seniorrådgiver fra PwC – unnlot å svare.
– Selv ved gjentatt forespørsel fikk jeg ingen respons, sier Schäfer i dag.
Ifølge møtereferatet fikk hun og representantene i stedet høre fra Habecks utsending at Northvolt “oppfyller kravene og forventningene fra BMWK på forbilledlig vis”.
Schleswig-Holstein søker juridisk bistand
Det er også uklart hvor uavhengig PwC har vært i saken. I Tyskland jobbet PwC-rådgivere over flere år med ulike dokumenter for næringsdepartementet relatert til Northvolt. I Sverige arbeidet imidlertid en PwC-konsulent fra Düsseldorf for Northvolts anlegg Ett – og krevde senere inn rundt 1,5 millioner dollar fra batteriprodusenten, ifølge dokumenter.
PwC fungerte dermed både som rådgiver for den store kreditoren – den tyske staten – og som bidragsyter i revisjonen av forretningsplanen for det svenske anlegget som internt konkurrerte med prosjektet i Heide. Altså det prosjektet som forbundsregjeringen og delstaten hadde gjort store anstrengelser for å støtte.
Northvolt har for lengst prioritert annerledes. Siden sommeren 2024 har fabrikken i Heide hatt lavest prioritet i konsernets videre utbyggingsplaner.
Fra næringsdepartementet lyder det lakonisk at man ikke vet “nøyaktig når PwC også begynte å arbeide for Northvolt”. PwC selv har ikke ønsket å kommentere og viser til taushetsplikt.
Konkursen er et faktum
nKonkursen, som hadde vært under oppseiling lenge uten at tyske politikere grep inn, er nå et faktum. Konsekvensene er smertefulle – særlig for delstaten Schleswig-Holstein som måtte ta opp nye lån for å kunne dekke sin andel av garantien. 300 millioner euro – penger de lille delstaten heller kunne brukt på flere lærere eller politifolk.
Kostbart for skattebetalerne: Tyske skattebetalere har bladd opp flere hundre millioner euro for å få bygget nye gigafabrikker for Northvolt. Denne fabrikken ligger i Skellefteå i Sverige. Foto: Magnus Lejhall/Reuters/NTB
I Kiel ønsker man ikke lenger å stole utelukkende på Berlin. Nylig søkte man etter egen juridisk rådgiver “for å kunne håndtere rettslige spørsmål som er spesifikke for delstaten”.
Skattebetalerne hadde likevel flaks i uflaksen. Tapene kunne blitt enda større. I 2023 søkte forbundsregjeringen EU om tillatelse til ytterligere støtteordninger – 700 millioner euro, hvorav Schleswig-Holstein skulle dekke en femtedel.
Midlene skulle utbetales i 2024 og 2025. I tillegg var det planlagt banklån på over to milliarder euro, med statlige garantier fra både stat og delstat. Selv for problemfabrikken Ett ønsket forbundsregjeringen å stille én milliard euro i ny garanti.
Tyske embetsfolk arbeidet med disse støtteordningene selv etter at morselskapet hadde søkt konkurs etter amerikansk rett. Kontaktperson for staten: PwC.
Utbetalingene ble det likevel aldri noe av.
Om det noen gang blir produsert battericeller i Heide, avhenger nå av om det finnes kjøpere. Ifølge bobestyrer Mikael Kubu finnes det for tiden to eller tre seriøse interessenter. Et salg av de tyske datterselskapene vil i praksis kreve samtykke fra hovedkreditor – altså den tyske staten.
Næringsdepartementet opplyser at man er innstilt på samtaler. Schleswig-Holstein peker på at det finnes “et ferdigregulert tomteområde med nødvendige tillatelser”. En batterifabrikk er fortsatt “en stor mulighet”.
I det minste for dyrelivet. På området ved Heide er det nylig bygget passasjer for otere. De er omtrent like sjeldne der som battericeller.
Skulle de en dag dukke opp, er i det minste infrastrukturen på plass.