Dommen fra Hålogaland lagmannsrett illustrerer vurderingen av om noen kan engasjeres som oppdragstaker, eller om virksomheten må foreta en ansettelse. Dommen belyser også den økonomiske risikoen om virksomheter trår feil.
Hålogaland lagmannsretts vurdering
I saken om kirkesangeren tok lagmannsretten utgangspunkt i følgende momenter som kan tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold:
- Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning.
- Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet.
- Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse.
- Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet.
- Arbeidstakeren får en eller annen form for lønn.
- Tilknytningsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister.
- Arbeidet utføres hovedsakelig for én virksomhet.
De samme momentene ble benyttet av Høyesterett i den såkalte Avlaster II-dommen (HR-2016-1366-A) og stammer opprinnelig fra forarbeidene til arbeidsmiljøloven (NOU 2014:5 s. 153-154).
Lagmannsretten la spesielt vekt på at kirkesangeren var underlagt menighetens ledelse og kontroll. Retten behandlet dette grundig, og mente ordningen med ettårige kontrakter innebar en sterk styringsrett og en skjev maktbalanse som ga konkrete utslag for kirkesangeren i praksis. Det var blant annet satt opp en turnus som innebar at han ikke selv kunne bestemme fritt når han skulle spille konserter.
Selv om han hadde en viss mulighet til å bytte konsertkvelder med andre sangere, begrenset turnusen mulighetene hans til å tilby sine tjenester til andre. Slik konsertvirksomheten var organisert, hadde han etter lagmannsrettens oppfatning ikke reell frihet til å takke nei til enkeltkonserter eller til å ta annet arbeid ved siden av konsertene for andre enn menigheten.
Lagmannsretten kom derfor til at det var snakk om et arbeidstakerforhold underlagt arbeidsmiljølovens vern.
Nytt lovforslag
I november 2022 fremmet regjeringen et endringsforslag til arbeidsmiljøloven for Stortinget. I forslaget presiseres definisjon av arbeidstaker ytterligere, i tillegg til at de tre mest sentrale momentene som taler for et arbeidstakerforhold tas inn i lovteksten; «Hvorvidt en arbeidende er underlagt en plikt til å stille sin arbeidskraft løpende til disposisjon, om det foreligger plikt til å utføre arbeidsoppgavene personlig, og om vedkommende er underlagt styring, ledelse og kontroll».
Regjeringens forslag innebærer en lovfesting av gjeldende rett. Lovteksten må derfor tolkes i lys av rettspraksis og forarbeider.
Videre foreslår regjeringen at loven endres slik at det i tvilstilfeller er virksomheten som må sannsynliggjøre at det foreligger et oppdragsforhold og ikke et arbeidstakerforhold. Dersom en oppdragstaker fremsetter krav om fast ansettelse og etterbetaling av lovpålagte goder fordi de mener de skulle vært ansatt, er det i så fall virksomheten som har bevisbyrden for at oppdragsavtalen mellom partene er lovlig.
Oppsummering
Kirkesanger-dommen belyser risikoen en virksomhet tar ved å engasjere en oppdragstaker om vilkårene for dette ikke er oppfylt. Vi anbefaler derfor virksomheter som i stor grad benytter seg av oppdragstakere å gjennomgå egen praksis og avtaler, både i lys av den nye dommen og foreslåtte regelendringer.
Artikkelen er skrevet avadvokat Alf Kåre Knudsen, Bing Hodneland advokatselskap DA.
