Forsinkelsesrenteloven tilrettelegger for kostnadsfri kreditt

Forsinkelsesrenter skaper både press og motivasjon til å betale. Dagens utforming av forsinkelsesrenteloven åpner imidlertid for at debitor kostnadsfritt kan misligholde et krav om forsinkelsesrenter. I stedet for å tilrettelegge for kostnadsfri kreditt, bør lovgiver komme på banen for å tette smutthullet.

Fredrik Verling. Foto: Sturlason

Johan André Eikrem. Foto: Sturlason

Høyesterett har i to avgjørelser lagt til grunn at forsinkelsesrenteloven ikke gir hjemmel for å beregne forsinkelsesrente av forsinkelsesrente (rentesrente). Dette er særlig problematisk i tilfeller hvor skyldners betalingsforpliktelse omfatter både hovedstol og forsinkelsesrenter, og hvor debitor velger å kun betale hovedstolen. I slike tilfeller vil det ikke beregnes forsinkelsesrenter av de forfalte forsinkelsesrentene. Annerledes vil det stille seg dersom skyldner kun betaler rentekravet. Da vil det fortsette å løpe forsinkelsesrenter på hovedstolen.

Under arbeidet med den tidligere morarenteloven ble det foreslått å innføre en egen rentesrente-bestemmelse for å hjemle krav om forsinkelsesrente av forsinkelsesrenter. Forslaget ble imidlertid enstemmig vraket av Justiskomiteen. Derimot aksepterte komiteen at dagens løsning i enkelte tilfeller ville kunne begrense kreditors mulighet til å få sitt konkrete tap erstattet.

Dette smutthullet i forsinkelsesrenteloven kommer ofte på spissen i tilfeller hvor kreditors krav bygger på dom eller kjennelse hvor skyldner dømmes til å betale en hovedstol med tillegg av påløpte forsinkelsesrenter.

Særlig i byggebransjen, en bransje med relativt høyt konfliktnivå og større rettstvister, har vi sett flere eksempler på at den tapende part velger å kun betale hovedstolen, mens rentekravet misligholdes helt uten risiko for ytterligere forsinkelsesrenter frem til kravet eventuelt er tvangsinndrevet.

Etter vår mening bør rådigheten over penger ha en pris

Dette er betenkelig både fra et kreditorperspektiv og fra et bredere samfunnsmessig perspektiv. Dersom betalingsmisligholdet blir uten konsekvenser, reduseres kreditors utsikter til å motta full betaling.

Etter vår mening bør rådigheten over penger ha en pris. Dette standpunktet synes også å deles av flere, og de senere års rettspraksis innebærer en viss oppmykning av adgangen til å kreve forsinkelsesrenter av forfalte forsinkelsesrenter. I en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett fra 2016 ble en forretningsdrivende tilkjent forsinkelsesrenter av forfalte avtalte forsinkelsesrenter. Fordi dommen gjaldt avtalte forsinkelsesrenter, har den ikke direkte overføringsverdi til tilfeller hvor kravet bygger på lovens standardiserte forsinkelsesrente. All den tid man i de fleste forretningsforhold ikke avtaler en spesifikk forsinkelsesrente, men bare baserer seg på den standardiserte forsinkelsesrenten, faller man tilbake til hovedregelen om at kreditor ikke kan kreve forsinkelsesrenter av forfalte forsinkelsesrenter.

Les også

Tapte mot Tollefsen og Gjelsten i boligkrangel

Runar Vatnes selskap Vatne Property kjøpte 45 leiligheter i et nybygg i Oslo, men har holdt igjen 8,5 millioner på grunn av uenighet om arealberegning. Han nådde ikke frem i Oslo tingrett.   

Størrelsen på rentesrentekrav kan i enkelte tilfeller bli betydelig. Som oftest vil beløpets størrelse likevel ikke forsvare at kreditor iverksetter en rettslig prosess for å forsøke å få dom på sitt krav om rentesrenter. Resultatet i de fleste saker blir derfor at kreditor står hjelpeløs tilbake, mens debitor i ro og mak kan forvalte skyldig rentebeløp etter eget forgodtbefinnende inntil kreditor igangsetter en eventuell tvangsinndrivelse.

Det er derfor på tide at lovgiver kommer på banen. I stedet for å tilrettelegge for kostnadsfri kreditt ved mislighold av forsinkelsesrenter, bør lovgiver innføre en rentesrente-bestemmelse som medfører at rådigheten over skyldige, forfalte rentebeløp får en pris.

Fredrik Verling

Partner i Advokatfirmaet DLA Piper

Johan André Eikrem

Advokat i Advokatfirmaet DLA Piper