Av: Advokat/partner Camilla Fiskevoll, Bing Hodneland advokatselskap DA Bing Hodneland advokatselskap DA.
Forskning viser at bedriften og bedriftens lønnsomhet generelt styrkes når ansatte kommer inn på eiersiden. Når de ansatte eier aksjer i arbeidsgiver, får de del i overskuddet som de er med på å skape, samtidig som lojaliteten til bedriften øker. Ansattes medeierskap er ofte en vinn-vinn for både arbeidsgiver og den ansatte, og heies stadig fram av politikere.
For at en ansatt ikke skal beskattes ved kjøp av aksjer i arbeidsgiver, krever skattereglene at den ansatte betaler markedsverdi for aksjene. For mange ansatte vil det innebære en likviditetsutfordring, og vil derfor være avhengig av finansiering for å kjøpe aksjene.
Til tross for at det er et politisk mål at ansatte skal eie aksjer i egen arbeidsgiver, er det svært begrenset adgang for arbeidsgiverselskapet til å gi lån.
I denne artikkelen ser vi på muligheten arbeidsgivers har til å gi ansatte lån til å kjøpe aksjer i selskapet. I tillegg gjør vi oppmerksom på noen skatteregler som en bør være kjent med i forbindelse med ansattes lån.
Adgangen for selskapet til å gi lån ved kjøp av aksjer i selskapet - aksjeloven § 8-10
En ansatt kan komme inn på eiersiden i selskapet enten ved en rettet emisjon, ved at den ansatte kjøper aksjer som selskapet eier i seg selv, eller ved å kjøpe aksjer fra en annen aksjonær.
Aksjeloven § 8-10 oppstiller nærmere vilkår for et selskaps adgang til å gi lån eller stille sikkerhet i forbindelse med kjøp av aksjer i selskapet. Reglene kommer til anvendelse for lån til enhver kjøper av aksjer, også der ansatte kjøper aksjer. Dette gjelder selv om selskapet vurderer at det er i selskapets egen interesse å få ansatte inn på eiersiden.
Lån til ansatte for kjøp av aksjer i selskapet må altså gis i samsvar med vilkårene som følger av aksjeloven § 8-10 for å være lovlig. Reglene kommer til anvendelse både der det er aktuelt å låne den ansatte et pengebeløp slik at den ansatte kan gjøre opp kjøpesummen overfor selger av aksjene, og der selskapet selger egne aksjer og gir utsettelse (lån) med betalingen.
Selskapet kan bare gi lån til kjøp av aksjer dersom selskapet er i posisjon til å utdele utbytte. Det vil si at dersom selskapet ikke har gjenværende fri egenkapital etter siste års balanse, kan selskapet ikke gi lån til ansatte selv om selskapet har likviditet til å gi slikt lån. Det er imidlertid mulig å utarbeide en mellombalanse og gi lån basert på fri egenkapital i henhold til mellombalansen. Mellombalansen må i så fall registreres og kunngjøres i Regnskapsregisteret før lånet kan ytes.
Det er et vilkår at lånet gis på vanlige forretningsmessige vilkår og premisser. Det betyr at den ansatte må stille sikkerhet for tilbakebetaling av lånebeløpet (pant i aksjene kan være et alternativ), og at lånet må renteberegnes. Det er antatt at det er forretningsmessig å yte lån til ansatte med rente tilsvarende normrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold. For tiden er denne på 3,4 prosent.
I tillegg oppstiller aksjeloven § 8-10 svært strenge saksbehandlingsregler. Før det kan gis lån, skal styret sørge for at det foretas kredittvurdering av de som mottar finansiell bistand. Og utfallet av denne vurderingen kan bli at lån ikke skal gis. Styret skal dessuten utarbeide en redegjørelse for lånet som minst skal angi bakgrunnen for forslaget om finansiell bistand, vilkår som er knyttet til gjennomføringen av disposisjonen/lånet, prisen som skal betales for aksjene, en vurdering av selskapets interesse i å gi lånet og en vurdering av de konsekvenser disposisjonen får for selskapet egenkapital. Styret skal også avgi en erklæring om at bistanden er i selskapets interesse.
Styrets redegjørelse og erklæring skal signeres av samtlige styremedlemmer, og redegjørelse og erklæringen må sendes til Foretaksregisteret før lånet kan gis. Styrets vedtak om finansiell bistand må dessuten godkjennes av generalforsamlingen med 2/3 flertall før lånet kan utbetales.
Saksbehandlingsreglene kan oppleves som svært tyngende, og kan være et reelt hinder for at selskapet gir lån.
Forskrift om adgang til å yte finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer
Det er gitt en egen forskrift om adgang til å yte finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer. Betydningen av forskriften er først og fremst at arbeidsgiverikke trenger å gjøre kredittsjekk, og at de omfattende og strenge saksbehandlingsreglene som er beskrevet ovenfor, ikke kommer til anvendelse.
Forskriften kan bare benyttes dersom lån til ansatte for kjøp av aksjer gis som en generell ordning i selskapet, og tilbudet om lån må gjelde alle ansatte som har vært ansatt i selskapet sammenhengende i 12 måneder.
Det er videre et vilkår at samlet lån ligger innenfor utbyttegrunnlaget i selskapet.
Lånet for den enkelte ansatte kan ikke overstige 20 prosent av netto utbetalt årslønn etter forskuddstrekk, og kan uansett ikke overstige 1 ganger grunnbeløpet (G, p.t. kr 111 477).
Den ansatte må stille betryggende sikkerhet for lånet/tilbakebetalingsplikten. Avtale om trekk i lønn kan være slik betryggende sikkerhet. Det følger imidlertid at forskriften at trekk i så fall skal gjøres forholdsmessig like stort, og at det ikke kan vare mer enn 24 måneder.
På grunn av vilkårene som forskriften setter, er ordningen ikke anvendelig dersom det er aktuelt for arbeidsgiver å tilby finansiering kun til noen utvalgte ansatte, eller dersom det aktuelle lånebeløpet overstiger 1 G. I så fall må arbeidsgiver gi lån i samsvar med vilkårene i aksjeloven § 8-10, og saksbehandlingsreglene må følges.
Lån til ansatte – rente og skatt
Enhver fordel vunnet ved arbeid, er skattepliktig som lønn. Dette gjelder også fordel med rimelig lån (lav eller ingen rente) i arbeidsforhold. Den skattepliktige fordelen vil være differansen mellom normrentesatsen og lånets rentesats. Normrentesatsen fastsettes av Skattedirektoratet seks ganger i året, og er p.t. 3,4 prosent. For å unngå skattlegging av rentefordel, bør lån til ansatte løpende belastes med en rente som minst tilsvarer normrentesatsen slik den er til enhver tid.
For å stimulere til økt grad av medarbeidereierskap, gir skatteloven åpning for at arbeidsgiver kan unnlate å kreve rente eller kreve rente lavere enn normrentesatsen, på lån som er gitt som en generell ordning i samsvar med forskriften om lån til ansattes erverv av aksjer. Vilkåret er at lånet ikke overstiger 3/5 av grunnbeløpet (for tiden 66.886 kroner), og at tilbakebetalingstiden er høyst ett år. Gitt at vilkårene er oppfylt, er det altså mulig å gi inntil ett års rentefritt lån uten fordelsbeskatning.
Lån til ansatt aksjonær=utbyttebeskatning
Etter en lovendring i 2015 skal lån fra selskap til fysisk aksjonær utbyttebeskattes. Det betyr at dersom arbeidsgiverselskapet stiller lån til disposisjon for en ansatt for å kjøpe aksjer, er lånet i utgangspunktet skattepliktig. Gir selskapet et lån til den ansatte på 100, vil det utløse en skatt hos den ansatte som for tiden er på 37,8. Dette gjelder selv om den ansatte har plikt til å betale tilbake lånet.
Det er imidlertid unntak fra utbytteskatt for lån fra et selskap til en aksjonær som er arbeidstaker i selskapet dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet.
Men her gjelder det altså å holde tunga rett i munnen slik at en unngår at lånet ender opp i betalbar skatt.
Overtredelse av reglene - ugyldighet
Aksjelovens regler om lån til erverv av aksjer i selskapet er strenge. Begrensningene kan utgjøre et reelt hinder for at ansatte kan kjøpe aksjer i selskapet, selv om medarbeidereide selskaper er lønnsomt for både selskapet og de ansatte. Reglene kan dessuten være vanskelig å følge til punkt og prikke. Men arbeidsgiverselskapet bør bestrebe seg på å følge reglene – lån som er gitt i strid med bestemmelsene i aksjeloven er ugyldig, og skal straks tilbakebetales. Og den som har medvirket til å gi lånet, kan bli holdt økonomisk ansvarlig dersom lånet ikke tilbakebetales.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Camilla Fiskevoll, Bing Hodneland advokatselskap DA.
