Av: Advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA Bing Hodneland advokatselskap DA.
I en nylig publisert avgjørelse fra skatteklagenemnda fikk skattyter medhold i at skattekontorets etterberegning var feil.
Vedtaket gjaldt en skattyter som inngikk en avtale om salg av aksjer. Det var avtalt tre ulike tidspunkter for delbetalinger. Dersom kjøper misligholdt sine betalingsforpliktelser, kunne selger foreta et såkalt resalg.
Selskapet hadde innberettet aksjesalget i sin aksjonærregisteroppgave, slik at den personlige skattyteren i sin forhåndsutfylte skattemelding stod oppført med en gevinst på ca. 7,5 millioner kroner.
Skattyter strøk ut gevinsten ved innlevering av skattemeldingen og ga en nærmere forklaring på hvorfor han hadde korrigert den forhåndsutfylte skattemeldingen.
Skattekontoret var ikke enig
Skattekontoret var uenig i skattyters korrigering og endret skattefastsettelsen til skattyters ugunst. Skattekontoret mente at korrekt skattepliktig inntekt var vel 10,5 millioner kroner, og skattyter fikk derfor en betydelig skattesmell.
Skattekontorets resonnement var at skattyter hadde realisert aksjene og hadde et ubetinget krav på vederlaget. Det var derfor en skattepliktig gevinst som var innvunnet og tidfestet på skattyters hånd.
Kontoret viste til aksjekjøpsavtalen hvor det var regulert at skattyter hadde krav på vederlaget etter nærmere regler. Skatteplikten var, etter skattekontorets syn, ikke avhengig av at vederlaget faktisk var betalt. Det avgjørende var at skattyter hadde prestert sin ytelse (overføre aksjene) og han hadde dermed et ubetinget krav på vederlaget.
I tilsvaret til skattekontoret skrev skattyter at han hadde blitt lurt. Pengene var tapt ved svindel. Skattyter anmeldte saken til politiet, men der ble saken henlagt.
Skattekontoret stod på sitt, og skattyter påklaget vedtaket til skatteklagenemnda.
Bedre i klagerunden
Det gikk bedre for skattyter i klageomgangen.
På bakgrunn av det samlede bevisbildet, var skatteklagenemnda av den oppfatning at skattyter var blitt utsatt for et grovt bedrageri og at han derfor var fralurt sine aksjer gjennom svindel.
Gevinst ved realisasjon av aksjer er skattepliktig, og spørsmålet var om det forelå en realisasjon. I tidligere dommer har domstolene vurdert svindler hvor skattyter har forsøkt å kjøpe aksjer og fritidseiendom, men svindelen i klagesaken var et forsøk på å selge aksjer.
Realisasjon er det grunnleggende vilkåret for gevinstbeskatning, og skatteloven definerer både overføring av eiendomsrett mot vederlag og opphør av eiendomsrett som realisasjon. Skatteklagenemnda konkluderte med at eiendomsretten var overført og at det følgelig forelå en realisasjon av aksjer.
I motsetning til skattekontoret mente imidlertid skatteklagenemnda at vederlaget for aksjene måtte settes til null. Gevinsten som skattekontoret la til grunn ble derfor reversert, og skattyter fikk et tap på 30.000 kroner.
Skattyter sjekket skattemeldingen og foretok egen korrigering slik det skal gjøres. Han fikk dermed redusert skatteregningen betydelig. Riktignok måtte han gjennom en klagerunde, men dette illustrerer viktigheten av å sjekke den forhåndsutfylte skattemeldingen nøye.
Vedtaket er interessant
Vedtaket er interessant fordi det gjelder en salgssituasjon. Tidligere skattesaker som omfatter svindel, gjelder kjøpssituasjoner hvor skattyter betaler, men han får ikke overført kjøpsgjenstanden.
I en salgssituasjon vil realisasjonsvilkåret være oppfylt, men skatterettslig legger altså nemnda til grunn at vederlaget (utgangsverdien) skal settes til null. Vedtaket gjaldt aksjer, men begrunnelsen som nemnda har gitt kan være overførbart til andre formuesgoder, for eksempel kryptovaluta.
Artikkelen er skrevet av advokat/partner Rune Andersen, Bing Hodneland advokatselskap DA.
