<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Grepene du bør ta før statsbudsjettet

6. oktober kommer statsbudsjettet, og dermed nye skatteregler og -satser. De fleste vil virke fra 2024, men noen vil tre i kraft allerede 6. oktober klokken 10, advarer Aksel Storm og Harald F. Strandenæs.

    Publisert 18. sep. 2023 kl. 20.17
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 994 ord
    ENDA MER UPOPULÆRE? Dette statsbudsjettet kommer to år før neste stortingsvalg, rett etter kommunevalget. Her kan modige politikere tåle å fronte upopulære nyheter, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB

    Tre uker før budsjettet bør du vurdere noen tilpasninger. For dette statsbudsjettet kommer to år før neste stortingsvalg, rett etter kommunevalget. Her kan modige politikere tåle å fronte upopulære nyheter.

    • Monsterskatt på private investeringer i egne selskaper

    Etter regjeringens forbausende svakt forberedte lovforslag i fjor med tilbaketog og løfte om nytt regelsett, er det all grunn til å tro at monsterskatten kommer i statsbudsjettet. Forslaget har til formål å hindre privat forbruk av selskapers midler, og vil ramme de som i selskap har investert i formuesobjekter som hytter, båter, fly og leiligheter uten å leie dem ut hele året. Du blir ikke bare beskattet ekstremt hardt for egen bruk, men også for potensiell bruk i periodene du ikke kan dokumentere leieinntekter fra utenforstående kunder.

    Aksel Storm Forberg. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs
    Harald F. Strandenæs. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs

    Monsterskatt på bruk av slike eiendeler trer nok ikke i kraft før 2024, men skatten har også en side mot flytting av investeringene over til aksjonær. Dersom du som aksjonær kjøper eller overtar disse eiendelene fra selskapet, vil selskapets utgangsverdi settes til det høyeste av markedsverdi og historisk kjøpesum tillagt omkostninger, påkostninger og tilpasninger. Kjøper du likevel til markedspris fra selskapet, blir «underprisen» ansett som skattepliktig fordel etter monsterskattereglene.

    Mange sitter i dag med latente tap på sine hytter og fritidsbåter som følge av høyere rente og hardere tider. Disse tapene blir trolig ikke skattemessig fradragsberettigede, men altså gjort om til skattepliktige inntekter ved salget, og denne regelen tror vi trer i kraft allerede 6. oktober 2023. Dersom du tenker å realisere slike eiendeler fra selskapet (kjøpe eller ta ut som utbytte), tror vi du bør absolutt gjøre det før statsbudsjettet legges frem.

    • Utbytteskatt

    Utbytteskatten er blitt økt hvert eneste år under sittende regjering, og er for tiden 37,84 prosent. Da den ble innført, var den 28 prosent. Økningen henger sammen med økt skatt på lønn, og risiko for den såkalte «inntektsskiftning», altså at aktive eiere som jobber i eget selskap velger utbytte istedenfor lønn. Fortsetter økningen, vil vi ytterligere befeste oss som det landet i Europa med høyest utbytteskatt til privatpersoner. Man kan håpe at en slik skjerpelse ikke kommer i år, men gjør den det, vil den gjelde utbytte besluttet på generalforsamling etter 6. oktober 2023 klokken 10.

    Vi er ikke i tvil om at arveavgiften kommer, på tross av løfter fra finansministeren og enkelte politikere
    • Exit-beskatning

    Regjeringen har varslet og forsøkt utredet ny exit-beskatning for den som flytter fra riket. Dersom denne kommer, er det grunn til å tro at den vil skille mellom utflytting i EØS-området og resten av verden. Slike regler trer trolig også i kraft 6. oktober 2023 for å hindre tilpasning.

    • Innbetalt kapital

    I mange år har skatterådgivere fryktet at innbetalt kapital i aksjeselskap skal få ny skattemessig behandling. Etter dagens regler er tilbakebetaling av innbetalt kapital på en aksje skattefri for den som mottar det, uavhengig av om de selv har innbetalt det, og innbetalt kapital kan uttas før annen kapital utdeles som utbytte. Noen frykter innlåsningsregler der man først må ta ut kapital som beskattes før man tar ut innbetalt kapital, mens andre frykter Torvik-utvalgets tanker om at det kun gis fradrag for innbetalt kapital man selv har innbetalt. Uansett er det et godt råd å utta innbetalt kapital, som uansett er planlagt utbetalt, før statsbudsjettet legges frem.

    • Arveskatt

    Det er ingen tvil om at Norge er «annerledeslandet» uten arveavgift, men med formuesskatt. Generasjonssammensetning og formuesfordeling viser at enorme formuer vil skifte hender gjennom arv og forskudd på arv i løpet av de ti neste årene. Ingen skatt treffer bedre i å utjevne forskjeller enn arveskatt. Torvik-utvalget støtter innføring av arveavgift mot reduksjon i formuesskatten.

    Vi er redd for at de brede skatteforlikenes tid er forbi, og at skatteendringene nå vil være mer preget av populisme og symbolpolitikk

    Vi er ikke i tvil om at arveavgiften kommer, på tross av løfter fra finansministeren og enkelte politikere. Spørsmålet er bare når. Vi har ikke fanget opp troverdige rykter om at departementet planlegger en slik innføring nå, men det er også problemet, en innføring av arveavgift må ramme forskudd på arv fra og med tidspunktet for fremleggelsen, om man har tenkt å hindre et ras av mer eller mindre godt planlagte generasjonsskifter fra loven legges frem til den trer i kraft.

    Du får selv vurdere om arveskatten kommer, og hva som blir fribeløpene. Men en ting er sikkert: også i 2024 vil formuesskatten være plagsom for de som eier tilstrekkelig. Har du barn eller andre som uansett skal motta arv, har du også flere fribeløp og andre muligheter for å redusere den samlede formuesskatten.

    Skattesystemets oppgaver i et land der hver innbygger har 3 millioner kroner i Oljefondet, er ikke de samme som i land med svimlende statsgjeld og høy ledighet. Norske statsfinanser gir politikere og særinteresser et stort spillerom. Dermed åpnes det for en politisering av skattesystemet med dertil manglende forutsigbarhet.

    Vi er redd for at de brede skatteforlikenes tid er forbi, og at skatteendringene nå vil være mer preget av populisme og symbolpolitikk, sikkert dyr symbolpolitikk for de som rammes av den. Som uavhengige skatteadvokater er vår oppgave å synliggjøre hvordan skattereglene slår ut for den enkelte. At de som utsettes for populismen leser skriften på veggen og tilpasser seg, er en del av virkeligheten. Hvorvidt du tar grep før statsbudsjettet, er helt opp til deg og dine vurderinger.

    Aksel Storm

    Advokatfullmektig

    Harald F. Strandenæs

    Advokat

    Begge i Advokatfirmaet Strandenæs