<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Bedrifter bruker ChatGPT – hvem eier resultatet?

Halve Norge har testet dataverktøy med kunstig intelligens. Resultatene kan være imponerende bilder, artikler og musikk, men hvem eier disse?

Publisert 28. okt. 2023
Oppdatert 28. okt. 2023
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 886 ord
KUNSTVERK: Bildet “A Recent Entrance to Paradise" var skapt av en datamaskin. Bildet er skapt av kunstig intelligense

Av: Advokat/partner Magnus Ødegaard, Ræder Bing Advokatfirma AS.

I november 2022 kom tjenesten ChatGPT som er en samtalerobot som gir deg menneskeliknende svar på spørsmål i et naturlig språk. ChatGPT fikk over 100 millioner brukere på to måneder.

KI kan brukes til det meste. Nå brukes ChatGPT til å lage svar på eksamensoppgaver, lærere bruker det til å avdekke juksing, mens andre lager flotte festtaler. Du kan plotte inn få detaljer om jubilanten, og dermed får du genererten tale som oppleves skreddersydd og personlig.

Advokat/partner Magnus Ødegaard, Ræder Bing Advokatfirma AS. Foto: Selskapet

EUs ekspertgruppe for KI – på engelsk Artifical intelligence forkortet AI – definerer KI slik:

Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.

Hva med leverandøren som har lagetKI-systemet?

Siden et KI-verktøy består av kildekode, kan verktøyet vernes av opphavsrett. Dersom leverandøren har laget et KI-verktøy fra bunnen av med egne ansatte, har leverandøren opphavsrett til dette verktøyet.

Det er viktig at leverandøren undersøker om det er avtaler som kan begrense opphavsrettighetene for leverandørenførleverandøren starter sin kommersialisering. Det kan være begrensninger som medfører at leverandøren ikke står fritt til å bestemme brukervilkår, for eksempel kan det hindre leverandøren fra å fastsette vilkår for andres kommersielle bruk av bedriftens KI-løsning.

Noen KI-verktøy er delvis lagetmed utgangspunkt i kode undergitt en åpen kildekodelisens. Leverandøren må i slike tilfeller respektere de begrensninger og krav som slike lisenser inneholder.

Så lenge leverandøren har opphavsrett til sitt KI-verktøy, kan leverandøren selv fastsette vilkårene for andres bruk – både lisensvilkår, priser og andre betingelser.

Er sluttresultat som ChatGPT lager, vernet av opphavsrett?

Det er bare mennesker som kan skape åndsverk og dermed få opphavsrett til resultater av sin frembringelse.

En ansatt som bruker ChatGPT til å lage et notat eller en avtale, vil derfor ikke skape resultater som er vernet av opphavsrett. Dermed kan heller ikke bedriften som arbeidsgiver få overdratt rettigheter til resultatet fra dets ansatte.

Dette ble nylig behandlet av en domstol i USA. United States District Court kom 18. august 2023 frem til at et bilde skapt ved bruk av KI ikke er beskyttet av amerikansk opphavsrett.

Kunstverk? Her er bildet “A Recent Entrance to Paradise" som domstolen i USA vurderte. Siden bildet var skapt av en datamaskin, fikk det ikke Copyright i USA. Bildet er skapt av kunstig intelligens

Vilkårene fra leverandøren bak KI-verktøy bestemmer hva slags rettigheter som gis brukerne

Den ansatte som bruker tredjeparts KI-verktøy, kan få rettigheter til det sluttresultatet som KI-verktøyet genererer. Selv om sluttresultat ikke er et åndsverk, er ordlyd ofte slik at det minner om immaterielle rettigheter som opphavsrett.

Et eksempel er bruksvilkårene fra OpenAI, L.L.C. som er bedriften bak ChatGPT.

Det er enkelt å inngå avtale med OpenAI. Avtale anses inngått av brukeren fra det tidspunktet den ansatte starter å bruke ChatGPT.

«Avtalen» mellom OpenAI og den ansatte er omfattende – den kan bestå av «Terms of use», «Service Terms», «Sharing & Publication Policy» og flere andre dokumenter som kan gjelde for tilleggstjenester den ansatte bruker.

Den ansatte må forplikte seg til ikke å bruke ChatGPT på en måte som krenker andres rettigheter eller lage konkurrerende modeller utenom det som vilkårene tillater.

Hva slags rettigheter til sluttresultatet gir ChatGPT brukerne?

I brukervilkårene fra OpenAI er det en egen klausul om innhold. Med «innhold» menes her det brukeren selv legger inn som spørsmål og selv får ut av ChatGPT.

Etter disse vilkårene vil brukeren eie alt innhold så langt det er tillatt etter relevant lov. I tillegg står det at OpenAI overdrar sine rettigheter til det brukeren får ut av ChatGPT.

Brukeren kan også bruke slike resultater kommersielt. Brukeren er ansvarlig for at egen bruk av resultatene ikke krenker andres rettigheter.

Noen tips

Det finnes mange KI verktøy som bedrifter i Norge kan ta i bruk nå for å bli mer effektive og konkurransedyktige.

Start med å la ansatte teste verktøy som passer for din bedrift, og finn ut hvordan slik løsning kan brukes sikkert.

Copilot, som lanseres av Microsoft 1. november 2023, er et eksempel på en personlig assistent som utnytter ChatGPT og hjelper den ansatte som har bedriftspakken Microsoft365 (tidligere Office) med å skrive e-post, følgebrev, markedsplaner eller lage foiler bedre og raskere.

Copilot og andre verktøy som baseres på ChatGPT kan brukes lokalt. Det betyr at bedriften ikke deler data med OpenAI eller andre tredjeparter som Microsoft – og dermed kan bedrifter på denne måten bruke KI på egne data selv om de inneholder personopplysninger, forretningshemmeligheter eller på andre måter er konfidensielle data.

Les vilkårene til hvert KI verktøy du bruker. Brukervilkårene kan være helt ulike, og noen krever ekstra betaling før sluttresultat kan brukes kommersielt.

Artikkelen er skrevet av Advokat/partner Magnus Ødegaard, Ræder Bing Advokatfirma AS.