Debattinnlegg: Jennie Elise Bratlie, advokat i Advokatfirmaet Strandenæs
Enheten for finansiell etterretning (EFE) har publisert sin årsrapport for 2023. Antallet innsendte rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT) er stigende, og økte i 2023 med 20 prosent. Årsrapporten sier imidlertid fint lite om kvaliteten på de MT-meldinger som sendes inn eller hvor mange MT-meldinger som blir fanget opp og behandlet av EFE.
Kjerneforpliktelsen og selve formålet med hvitvaskingsloven er at rapporteringspliktige skal gi myndighetene etterretningsinformasjon. På denne måten skal hvitvasking og terrorfinansiering avdekkes og, i et større perspektiv, bekjempes. Etterretningsinformasjon gis i form av såkalte MT-rapporter.
For mange av de rapporteringspliktige må en MT-melding sendes manuelt og via Altinn. Herfra og ut er det bare EFE som egentlig vet hva som skjer. Én ting som likevel er helt sikkert er at ingen MT-meldinger behandles manuelt. Det er forståelig; i 2023 mottok EFE 23.703 MT-meldinger fra norske rapporteringspliktige. MT-meldingene behandles maskinelt, og enkelte nøkkelord matches med informasjon i Økokrims egne registre.
Omtrent daglig er vi i kontakt med rapporteringspliktige som nærmest har konkrete bevis på hvitvasking
Selv om antallet MT-meldinger stadig øker, uteblir dessverre de store resultatene. Politikere, politifolk, DNB og selv tidligere Økokrim-sjef Erling Grimstad har den seneste tiden offentlig kritisert Økokrim for fravær av oppfølging av alvorlige varsler om hvitvasking og terrorfinansiering.
Omtrent daglig er vi i kontakt med rapporteringspliktige som nærmest har konkrete bevis på hvitvasking. Det medgår store ressurser på å sortere relevante vedlegg og fremstille saken og det mistenkelige forholdet på en så ryddig måte som mulig for å (i) gå klar av sanksjoner fra Finanstilsynet og (ii) gi så gode MT-meldinger som mulig med et oppriktig håp om at rette myndighet vil gripe inn.
Problemet er bare at etter en MT-melding er sendt, blir det stille. For en revisor som har fulgt alle kunstens regler om nummererte brev, negativ beretning og fratredelse parallelt med å overholde avsløringsbudet (!), for så å oppleve at kundens nye revisor ikke har noen betenkeligheter med å påta seg oppdraget og at myndighetene ikke reagerer, er situasjonen mildt sagt frustrerende. Samtidig kritiseres den samme revisor av Finanstilsynet for statistisk sett å ha sendt «for få» MT-meldinger.
Den samme kritikken får advokatene fra Tilsynsrådet og Økokrim, men fortsatt er det ingen som kan forklare hvor advokatenes strenge taushetsplikt slutter og rapporteringsplikten begynner. Har myndighetene i sin iver etter å innrette seg etter kritikken fra FATF og EU gått seg helt bort?
Selv om mange tar seg tid til å skrive gode og utfyllende MT-meldinger, er de dessverre i et betydelig mindretall. EFE mottar mengder MT-meldinger av typen «Kunden sender av og til beløp til et høyrisikoland». Da blir det ikke mange nøkkelord å søke etter.
Antageligvis vil de gode MT-meldingene bli færre og færre samtidig som antallet MT-meldinger vil øke. Det er åpenbart meningsløst og vil føre til ytterligere sløsing av ressurser både i det private næringsliv og i staten. Intet nytt under solen, der altså.
Jennie Elise Bratlie
Advokat i Advokatfirmaet Strandenæs
