<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Flere mistenkelige transaksjoner, men resultatene uteblir

Å varsle om mulig hvitvasking uten at noen følger opp sakene er meningsløst, påpeker advokat Jennie Elise Bratlie.

    Publisert 1. apr. 2024 kl. 09.48
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 545 ord
    MANGLENDE OPPFØLGING: Etter en MT-melding er sendt, blir det stille, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

    Debattinnlegg: Jennie Elise Bratlie, advokat i Advokatfirmaet Strandenæs

    Enheten for finansiell etterretning (EFE) har publisert sin årsrapport for 2023. Antallet innsendte rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT) er stigende, og økte i 2023 med 20 prosent. Årsrapporten sier imidlertid fint lite om kvaliteten på de MT-meldinger som sendes inn eller hvor mange MT-meldinger som blir fanget opp og behandlet av EFE.

    Jennie Elise Bratlie. Foto: Advokatfirmaet Strandenæs

    Kjerneforpliktelsen og selve formålet med hvitvaskingsloven er at rapporteringspliktige skal gi myndighetene etterretningsinformasjon. På denne måten skal hvitvasking og terrorfinansiering avdekkes og, i et større perspektiv, bekjempes. Etterretningsinformasjon gis i form av såkalte MT-rapporter.

    For mange av de rapporteringspliktige må en MT-melding sendes manuelt og via Altinn. Herfra og ut er det bare EFE som egentlig vet hva som skjer. Én ting som likevel er helt sikkert er at ingen MT-meldinger behandles manuelt. Det er forståelig; i 2023 mottok EFE 23.703 MT-meldinger fra norske rapporteringspliktige. MT-meldingene behandles maskinelt, og enkelte nøkkelord matches med informasjon i Økokrims egne registre.

    Omtrent daglig er vi i kontakt med rapporteringspliktige som nærmest har konkrete bevis på hvitvasking

    Selv om antallet MT-meldinger stadig øker, uteblir dessverre de store resultatene. Politikere, politifolk, DNB og selv tidligere Økokrim-sjef Erling Grimstad har den seneste tiden offentlig kritisert Økokrim for fravær av oppfølging av alvorlige varsler om hvitvasking og terrorfinansiering.

    Omtrent daglig er vi i kontakt med rapporteringspliktige som nærmest har konkrete bevis på hvitvasking. Det medgår store ressurser på å sortere relevante vedlegg og fremstille saken og det mistenkelige forholdet på en så ryddig måte som mulig for å (i) gå klar av sanksjoner fra Finanstilsynet og (ii) gi så gode MT-meldinger som mulig med et oppriktig håp om at rette myndighet vil gripe inn.

    Problemet er bare at etter en MT-melding er sendt, blir det stille. For en revisor som har fulgt alle kunstens regler om nummererte brev, negativ beretning og fratredelse parallelt med å overholde avsløringsbudet (!), for så å oppleve at kundens nye revisor ikke har noen betenkeligheter med å påta seg oppdraget og at myndighetene ikke reagerer, er situasjonen mildt sagt frustrerende. Samtidig kritiseres den samme revisor av Finanstilsynet for statistisk sett å ha sendt «for få» MT-meldinger.

    Den samme kritikken får advokatene fra Tilsynsrådet og Økokrim, men fortsatt er det ingen som kan forklare hvor advokatenes strenge taushetsplikt slutter og rapporteringsplikten begynner. Har myndighetene i sin iver etter å innrette seg etter kritikken fra FATF og EU gått seg helt bort?

    Selv om mange tar seg tid til å skrive gode og utfyllende MT-meldinger, er de dessverre i et betydelig mindretall. EFE mottar mengder MT-meldinger av typen «Kunden sender av og til beløp til et høyrisikoland». Da blir det ikke mange nøkkelord å søke etter.

    Antageligvis vil de gode MT-meldingene bli færre og færre samtidig som antallet MT-meldinger vil øke. Det er åpenbart meningsløst og vil føre til ytterligere sløsing av ressurser både i det private næringsliv og i staten. Intet nytt under solen, der altså.

    Jennie Elise Bratlie

    Advokat i Advokatfirmaet Strandenæs