Gjestekommentar: Belinda Jensen, advokat i Simonsen Vogt Wiig
Regjeringspartienes jakt på rikingene når nye høyder: Regjeringen strammet i november 2022 inn reglene for exit-skatt. Den 20. mars i år varslet regjeringen ytterligere innstramminger. Men skattejakten overfor skatteflyktninger stopper ikke der. Hva skjer når den utflyttede dør? I verste fall spises hele formuen opp av exit-skatt. Exit-skattereglene har med dette utviklet seg til å true både skattebetalernes formue og arv.
Etter en lovendring i november 2022 må personer som flytter fra Norge betale exit-skatt på latente gevinster på blant annet aksjer og selskapsandeler. Tidligere falt skatten bort hvis aksjene ikke var realisert innen fem år etter utflytting, men denne ordningen er opphevet.
Den utflyttede har etter dagens regler fortsatt rett til å utsette betalingen av skatten. Etter lovendringen i november 2022, kan skattyter oppnå en livslang betalingsutsettelse så lenge aksjene ikke realiseres eller gis bort i gave etter utflyttingen.
Regjeringen har nå varslet ytterligere innskjerpelser i skatteloven som tvinger personer som flytter fra Norge å betale exit-skatt for latente skattegevinster uavhengig av om aksjene selges. Fra 20. mars 2024 må emigranter enten betale hele exit-skatten umiddelbart, betale den i rentefrie avdrag over 12 år, eller betale hele beløpet ved utløpet av 12-årsfristen med rentetillegg.
Den nye regelen om at dødsfall skal utløse exit-skatten virker ikke gjennomarbeidet
Etter lovendringene er spørsmålet om hva som skjer med den beregnede exit-skatten ved skattyters død blitt et høyaktuelt tema. Den potensielle muligheten for livslang betalingsutsettelse har skapt usikkerhet rundt arveplanleggingen til de som allerede har flyttet ut av landet. Tilsvarende problemstillinger følger det nylig foreslåtte 12-årsregimet. Hverken lovforarbeidene eller Skattedirektoratet gir klare retningslinjer. Uklarheten gjør situasjonen utfordrende både for emigranter og arvinger.
Simonsen Vogt Wiig har anmodet Skattedirektoratet om en prinsipiell avklaring, men i en nylig uttalelse avviste direktoratet å gi klarhet rundt utflyttingsskattens skjebne ved skattyters død. Direktoratet nøyer seg med å henvise til Finansdepartementets høringsnotat om innføringen av den omtalte 12-årsregelen. Skattedirektoratet hevder at spørsmålet er tilstrekkelig avklart der, og at en prinsipiell uttalelse er unødvendig. Men er det virkelig så enkelt?
Finansdepartementet påpeker i høringsnotatet av 22. mars 2024 at loven ikke gir klarhet i hva som skjer med utsatt utflyttingsskatt ved dødsfall. Ifølge departementet avsluttes adgangen til utsettelse ved dødsfall ettersom aksjene ikke lenger er i behold. Skatten forfaller dermed til betaling. Det er nå foreslått å inkludere dette i skatteloven. Dersom forslaget vedtas, vil det ha store konsekvenser for utflyttede og deres arvinger. Exit-skatten blir da reelt en «arveskatt».
Finansdepartementets høringsnotat har ført til flere spørsmål enn svar. Selv om Skattedirektoratet mener at høringsnotatet gir tilstrekkelig avklaring, deles ikke dette synet av alle. Den nye regelen om at dødsfall skal utløse exit-skatten virker ikke gjennomarbeidet, og det kan se ut til at Finansdepartementet ikke har fått med seg åpenbare utfordringer.
Finansdepartementets argument om at aksjene ikke lenger er i behold ved dødsfall, er problematisk da dødsfall ikke regnes som realisasjon
Uttalelsen fra Finansdepartementet kom som en del av et lovforslag, ikke som en beskrivelse av gjeldende rett. Dermed bør man være kritisk til at Skattedirektoratet legger dette til grunn som gjeldende rett.
Finansdepartementets argument om at aksjene ikke lenger er i behold ved dødsfall, er problematisk da dødsfall ikke regnes som realisasjon. Aksjene opphører ikke å eksistere når skattyteren dør. Dette standpunktet bryter med det norske realisasjonsprinsippet, uten klar diskusjon i høringsnotatet.
Når skattyteren ikke lenger er bosatt i Norge ved dødsfallet, styres arveoppgjøret vanligvis av lovene i avdødes bostedsland, med mindre annet er bestemt i testament. Skattekrav i utlandet har ofte ikke samme prioritet som lokale skatter, noe som kompliserer inndrivelsen og skaper usikkerhet for arvingene. Videre er det ikke klarhet rundt mulig gjeninnføring av arveavgift, samtidig som exit-skatten blir en ekstra byrde («arveskatt») for arvingene.
Et annet viktig spørsmål er om arvingene kan få fradrag i exit-skatten for gevinstskatt betalt i sitt eget land når de selger arvede aksjer. Tidligere ville den utflyttede selv ha hatt rett til slikt fradrag ved salg av aksjer i levende live, men denne regelen er nå foreslått fjernet. Dette kan føre til dobbeltbeskatning av både emigranten og arvingene, en byrde som kan være i strid med EØS-reglene.
Selv om mye er uavklart, må det forventes at skattekontorene vil følge Finansdepartementets uttalelser med mindre det blir utfordret i rettssystemet.
Belinda Jensen
Advokat i Simonsen Vogt Wiig
