<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Konkurransetilsynet bør ikke få mer makt

Næringslivet og Stortinget bør protestere på regjeringens forslag om økt makt til Konkurransetilsynet, skriver advokatene Kjetil Haare Johansen og Oda Linneberg Uggen.

Publisert 15. mai 2024 kl. 16.16
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 559 ord
ETTERFORSKNINGEN KAN PÅGÅ I ÅREVIS: Å havne i Konkurransetilsynets søkelys er dyrt, tidkrevende og frustrerende, advarer artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Iván Kverme

Debattinnlegg: Kjetil Haare Johansen og Oda Linneberg Uggen, Advokatfirmaet DLA Piper Norway

Under den misvisende overskriften «Markedsetterforskningsverktøy», foreslår regjeringen å gi Konkurransetilsynet utvidede fullmakter til å gripe inn i bedrifters virksomhet, uten mistanke om brudd på konkurranseloven. Forslaget handler ikke om etterforskningsmetoder, men om muligheten til å regulere bransjer og markeder.

Fra et rettssikkerhetsperspektiv er det all grunn til å reise innsigelser
Kjetil Haare Johansen. Foto: Sturlason
Oda Linneberg Uggen. Foto: Sturlason

Samtidig med at Konkurransetilsynet er blitt overprøvd i en rekke saker i nyere tid, foreslår regjeringen å gi tilsynet mer makt. Tilsynet vil også kunne sette inn en ekstern forvalter som kan inngå avtaler på vegne av en bedrift.

At forslaget så langt har gått under radaren hos alle andre enn dagligvarebransjen, er kanskje ikke så rart. Forslaget har sitt utspring i myndighetenes ønske om å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet.

Forslaget gir tilsynet bredt mandat til å gripe inn overfor enkeltaktører under forutsetninger som er dårlig spesifisert, og med virkemidler som fremstår uklare, men omfattende. Regjeringen omtaler det som at de «vil gi Konkurransetilsynet mulighet til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer, også i tilfeller hvor det ikke foreligger brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser».

Å havne i Konkurransetilsynets søkelys er dyrt, tidkrevende og frustrerende. Etterforskning pågår ofte i årevis, og det kreves erfaringsmessig store mengder data, ofte langt tilbake i tid. Derfor burde det være en klarere definert terskel for når Konkurransetilsynet kan starte en omfattende sak. Det er urovekkende at terskelen for å starte etterforskning er når «omstendighetene tilsier at konkurransen er begrenset eller står i fare for å bli begrenset». Dette er så vagt at Konkurransetilsynet tilnærmet gis fritt spillerom.

Fra et rettssikkerhetsperspektiv er det all grunn til å reise innsigelser. Forvaltningen har i betydelig grad endret karakter de senere år, med en stadig tyngre verktøykasse for etterforskning og å gi bøter og pålegg. Samtidig er svak eller manglende domstolskontroll et problem. Regjeringens forslag om nytt markedsetterforskningsverktøy forsterker trenden.

For ytterligere å belyse hvor urovekkende forslaget er, foreslås det at en forvalter, en utenforstående tredjepart, kan gis mulighet til å «administrere» selskapene og inngå avtaler på foretakets vegne. Forhandlinger mellom partene i en bransje krever normalt høyst spesialisert bransjeforståelse og kunnskap om særegenhetene i et marked. En tredjepart vil vanskelig ha alle relevante forutsetninger for å skjønne markedet man griper inn i. Risikoen for feil blir svært høy, og forvalter må derfor opptre med ekstrem årvåkenhet.

Enhver aktør i norsk næringsliv kan, dersom forslaget vedtas, risikere å bli etterforsket dersom «omstendighetene tilsier at konkurransen er begrenset eller står i fare for å bli begrenset». Dette er rett og slett for ekstremt.

Regjeringen bør huske fjellvettregel nummer 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu!

Kjetil Haare Johansen

Oda Linneberg Uggen

Advokatfirmaet DLA Piper Norway