Bobestyrer : – En spinnvill sak
I august ble det skandaleombruste Ecoteq tvangsoppløst. Alle som har vært assosiert med selskapet ser ut til å ha stukket av, mens bobestyrer har overtatt et skall med 287 kroner på konto.
Vi sitter i “de nye kontorlokalene” til gråmarkedsselskapet Ecoteq. Et langstrakt møtebord i et lokale som skriker dempet eleganse. Det er noe annet enn alle årene selskapet hadde forretningsadresse i en litt unnselig bygård i Professor Dahls gate på Frogner – samme adresse som bopelen til selskapets tidligere administrerende direktør, svenske Lars Erik Bengtsson.
Men, for å være presis, Ecoteq ble 26. august i år besluttet tvangsoppløst av Oslo tingrett. Selskapet hadde da ikke et styre som fylte vilkårene i aksjeloven, det manglet daglig leder, selskapets faste revisor hadde trukket seg, og det hadde ikke levert årsregnskap for 2023.
Vi sitter i lokalene til konkursboet til Ecoteq som er hos renommerte Simonsen Vogt Wiig, hvor advokat og partner Frank C. Aase nylig ble oppnevnt til bestyrer. Det er primært én ting han lurer på: Hvor er pengene?
– Det er vår jobb å avvikle selskapet. Boet representerer kreditorinteressene, og vårt hovedformål er å gjenskape verdier. For å gjøre det må vi finne verdier. I denne jakten må vi følge de sporene vi kan. Pr. i dag ser vi et tomt selskap med 287 kroner på konto, forteller Aase.
Verdsatt til 2,6 milliarder
Kapital har gjennom en rekke artikler avslørt hvordan Ecoteq har vært i sentrum for en svindel i særklasse. Historien handler kort fortalt om hvordan aktørene bak Ecoteq med hjelp av sine lojale revisorer og advokater blåste opp aksjeverdiene i selskapet fra å være verdt nesten ingenting til å på papiret være verdt 2,6 milliarder kroner. Aksjene i selskapet havnet til slutt i hendene på en rekke aktører, noen som opererer i lovens gråsoner, og noen i et direkte kriminelt landskap. Herunder flere kjente kriminelle.
Aase har idet Kapital møter ham jobbet med boet i vel en uke. En uke som har bragt ham betydelige flere spørsmål enn svar.
– Som bobestyrer skal en alltid være tilbakeholden med å konkludere, men slik det ligger an nå, virker dette som en spinnvill sak. Det er mye som ikke henger helt sammen.
Måten aksjeverdiene i selskapet ble blåst opp på, var ved å anskaffe en oljelisens i Utah av det lille selskapet Valkor som var eid av selskapet Global Commodities Business Partners. Ecoteq skulle gjøre dette ved å kjøpe opp Global gjennom et såkalt tingsinnskudd som tok utgangspunkt i en ny verdsettelse av oljelisensen.
Som bobestyrer skal en alltid være tilbakeholden med å konkludere, men slik det ligger an nå, virker dette som en spinnvill sak. Det er mye som ikke henger helt sammen.Frank C. Aase, advokat Simonsen Vogt Wiig
Ved hjelp av revisorer fra KWC ble oljelisensen verdsatt til hele 2,6 milliarder, og det blir også prisen for oppkjøpet. Oppgjøret er 300 millioner nye Ecoteq-aksjer, som alle blir overført til selgeren, noe som i praksis fører til at Ecoteq blir eid av Global.
– Hva skjedde med denne transaksjonen? Ble den gjennomført? Hvordan ble den gjennomført? Hvem var initiativtager? Og hvem mottok hva på den andre siden? Det blir sentrale spørsmål for oss, sier Aase.
Han opplyser at boet sitter på en aksjonærliste, men foreløpig tror han ikke denne er korrekt.
– Vi prøver å pusle sammen den nye aksjonærlisten. Disse tingene er sporbare, og vi har alle muligheter til å innhente relevant informasjon fra de fleste kilder.
Hvor er aksjene?
Ecoteq, som tidligere var kjent som Aladdin Oil & Gas og senere Araca Energy, var notert på Euronext NOTC-listen som ligger under Oslo Børs. Selskapet annonserte selv den oppblåste milliardavtalen flittig i flere nyhetsmeldinger publisert på forumet. Det er i tillegg kjent at selskapet selv meldte om en kapitalforhøyelse på 220 millioner kroner i juni i fjor.
Daværende administrerende direktør Lars Erik Bengtsson skrev blant annet i en nyhetsmelding til aksjonærene i oktober at avtalen var i boks. Og rett over årsskiftet kom melding om planlagt oppstart for produksjon og fremdrift.
“The first production unit is expected to produce 500 barrels per day (bpd), based on an ore oil saturation of 10% by weight. Upon the successful implementation of the first unit, the plan is to jointly scale up to a 5,000 bpd operation by the end of 2026. The total proven and probable (2P) reserves exceed 100 Million barrels”, meldte Bengtsson.
Aksjekursen til Ecoteq steg formelig over natten fra ett øre til 9,5 kroner. Gleden ble derimot kortvarig. Etter at Kapital publiserte sine avsløringer, gikk det raskt utforbakke med selskapet. I april i år melder Bengtsson at han trakk seg som styreleder. Kort tid senere – etter at Kapital hadde publisert flere avslørende artikler om selskapet – ble det strøket fra den såkalte NOTC-listen slik at det ikke lenger var mulig for småaksjonærer å kjøpe aksjer av potensielt kriminelle motparter.
Har forlatt skuta
Kapital har tidligere skrevet om hvordan Ecoteq etter at Bengtsson trakk seg i april har vært drevet som et tomt skip. Alle som har vært sentrale ser ut til å ha forlatt skuta, og i møte med Kapital har de gjennomgående nedtonet sin rolle i selskapet. Den eneste som til slutt var igjen var styrelederen – den aldrende amerikanske oljeveteranen Raymond Gerald Bailey. Han virker gjennomgående å vegre seg kraftig for å ha noe kontakt med omverdenen. Det har ikke lykkes Kapital å få kontakt med ham på noen av kontaktpunktene han er oppført med.
Det siste livstegnet Kapital kan finne fra ham er en nyhetsmelding fra selskapet i mai, hvor han legger mye av skylden for situasjonen på tidligere direktør Bengtsson.
– Har dere fått kontakt med de relevante aktørene bak Ecoteq?
– Vi har møtt noe motbør. Vi har pratet med mange, men det er ikke alle som besvarer henvendelsene våre. Slik er det gjerne. Men vi fortsetter å henvende oss, og tilskrive dem. Vi gir oss ikke, sier Aase.
– Hva med styreleder Bailey? Har dere vært i kontakt med ham?
– Nei, ham har vi ikke fått tak i.
Ecoteq skal angivelig sitte på noen verdier. Den aktuelle oljelisensen i Utah er reell, men etter det Kapital har avdekket langt fra verdt 2,6 milliarder kroner. Lisensen ble opprinnelig anskaffet for ca. 300.000 dollar – tilsvarende 3,2 millioner kroner.
– Vi jobber som sagt med å få oversikt, sier Aase.
Aase påpeker at siste frist for å melde inn fordringer til boet er 30. september.
Vil søke midler
Som nevnt ovenfor er det ikke penger i boet til å gjøre en grundig granskning av hva som har foregått. En bobestyrer kommer ikke langt med 287 kroner. Aase opplyser derimot at de vurderer å søke om midler fra Justis- og beredskapsdepartementets særskilte garantiordning. Ordningen er til for å finansiere fortsatte midler til bobehandling i bo hvor det foreligger mistanke om økonomisk kriminalitet.
– Slik bildet ser ut nå, med en så betydelig svindelsak som dette kan være, er det klart at det er aktuelt å søke garantimidler, sier bobestyrer Aase.
Slik bildet ser ut nå, med en så betydelig svindelsak som dette kan være, er det klart at det er aktuelt å søke garantimidler.Frank C. Aase
Kapital har forsøkt å komme i kontakt med både tidligere Ecoteq-direktør Lars Erik Bengtsson, samt styreleder Raymond Gerald Bailey, i forbindelse med denne saken, men har ikke fått svar fra noen av dem.
Fakta: I hardt vær
Gjennom flere artikler har Kapital avdekket hvordan revisorer, advokater og rådgivere bidro til å pumpe opp verdien av et norsk gråmarkedsselskap til flere milliarder kroner, og hvilke koblinger denne transaksjonen har til organisert kriminalitet.
Sentralt i saken står en omstridt deal der selskapet Ecoteq Energy, tidligere omtalt som Aladdin Oil og Araca Energy, og som ble omsatt på Euronext NOTC-listen, kjøpte et selskap som angivelig inneholdt en oljelisens i USA. Da Ecoteqs faste revisor ikke ville gå god for verdsettelsen av oljelisensen, som skulle brukes som et såkalt tingsinnskudd i forbindelse med en rettet emisjon i selskapet, kom to statsautoriserte revisorer i KWC inn i bildet og gikk god for at oljelisensen var verdt 2,6 milliarder kroner.
Avtalen om emisjonen på 2,6 milliarder kroner ble så forseglet under en generalforsamling der Sands-partner Lars Tormodsgård var møteleder og administrerende direktør Harald Sætvedt, som i dag er PR-rådgiver i selskapet CorpCann, signerte protokollen.
På begge sider av bordet i den omstridte transaksjonen finner vi flere kjente kriminelle, deriblant svenske Anthony “Two Times” Norman. I forbindelse med en av de siste årenes største hvitvaskingssaker har Norman blitt knyttet til det svenske Foxtrot-nettverket samt det irske Kinahan-kartellet.
Blant de øvrige aksjonærene som skal ha blitt tilgodesett med aksjer i emisjonen, finner vi også en av de involverte i det voldsomme ranet av Nationalmuseum i Stockholm rundt årtusenskiftet, samt hans partner, som mot slutten av fjoråret forsvant sporløst under en forretningsreise i Florida.
Ecoteq Energy ble i vår strøket fra Euronext NOTC. Dette etter at norske småsparere i lang tid hadde kunnet kjøpe aksjer i selskapet eid av en gruppe kriminelle.
Selskapets revisor, administrerende direktør og tre styremedlemmer har i tur og orden trukket seg etter Kapitals avsløringer.
Disse avsløringene medførte også at Finanstilsynet åpnet tilsyn hos KWC Revisjon. Tilsynet konkluderte med at KWC, som har vært sakkyndig i over 250 rettssaker og voldgiftssaker, hadde begått så mange lovbrudd i saken at selskapet måtte levere tilbake sin autorisasjon som revisjonsselskap.
Kritikken gikk hardest utover selskapets adm. direktør Simen B. Weiby, som også var styremedlem i Skattebetalerforeningen, samt selskapets styreleder Trond H. Bjerge. Etter at Finanstilsynet påpekte at de har begått en rekke brudd på revisor- og hvitvaskingsloven, måtte de levere tilbake sine autorisasjoner som statsautoriserte revisorer. – Jeg kan ikke huske å ha vært borte i lignende saker tidligere, oppsummerte NHH-professor Frøystein Gjesdal.
KWC har nå blitt saksøkt av en gruppe tidligere aksjonærer i Ecoteq, som har opplevd å bli kraftig utvannet etter emisjonen på 2,6 milliarder kroner hvor gruppen med de kriminelle investorene ble tilgodesett. De tidligere aksjonærene krever nå 83 millioner kroner i erstatning fra KWC.
Samtidig har Tilsynsrådet for advokatvirksomhet åpnet tilsyn hos advokatfirmaet Sands og partner Lars Tormodsgard, og jobber nå med bl.a. å sjekke selskapets etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.