Flere kan ha krav på erstatning
Staten kan ende opp med å måtte plusse enda noen titalls millioner på regningen for det allerede svært omfattende og stadig dyrere regjeringskvartalet.

Det er i hvert fall naturlig å tenke seg at det vil være konsekvensen dersom lagmannsretten ender opp med å stadfeste en dom som falt i Oslo tingrett tidligere i år.
Her ble det behandlet et krav fra foretaket Statstilsattes Hus (SH), som eier, drifter og leier ut en næringseiendom i Møllergata 10. Adressen ligger akkurat innenfor sikkerhetssonen rundt det nye regjeringskvartalet, noe som medfører at eiendommens innkjøring vil bli avskåret av såkalte kjøretøysikringer, bestående av steinpilarer og nedfellbare pullerter i veien.
I praksis vil dette gjøre det vanskelig å kjøre til og fra eiendommen. Flere tilhørende parkeringsplasser vil kunne miste verdi, og i tillegg vil det bli mer tungvint med vare- og tjenesteleveranser. For varetransport og håndverkerbiler er det skissert, men ikke ferdigstilt, et sikkerhetsopplegg der en av løsningene er at slike først må innom et senter på Mastemyr i Nordre Follo for kontroll og plombering.
Millionbeløp
Statstilsattes Hus tok ut stevning mot staten i fjor vår, med krav om retting i form av flytting av kjøretøysikringen, subsidiært at brukere og besøkende skulle få fri tilgang med kjøretøy gjennom de ytre kjøretøyssperrene. Atter subsidiært ble det fremmet krav om erstatning.
Staten, på sin side, avviste alle kravene.
Tingretten kom frem til at Statstilsattes Hus ikke kunne kreve retting, men hadde krav på økonomisk kompensasjon.
“Retten finner at det foreligger et vesentlig inngrep i SHs eiendomsrett, som det ut fra en helhetsvurdering fremstår som sterkt urimelig at skal tåles uten å bli kompensert med erstatning”, heter det i dommen.
Foretaket ble deretter tilkjent 6.250.000 kroner, pluss drøyt en halv million i sakskostnader. Staten har anket dommen.
Kan gjelde mange
Saken som var til behandling i tingretten er ikke den første som viser hvor krevende det er å gjennomføre et såpass stort og sensitivt byggeprosjekt meget sentralt i Oslo. Det har blitt ekspropriert flere tilstøtende eiendommer grunnet behovet for en sikkerhetssone, og Oslo kommune har tidligere stevnet staten som følge av begrensninger i tilgangen til gamle Deichmanske bibliotek.
Kommunen fikk her ikke medhold i Høyesterett, etter å ha vunnet frem i lagmannsretten. Men lignende problemstillinger kan påvirke mange flere.
Det bekrefter advokat Marianne Andrine Stirø i Varder, som representerte AS Statstilsattes hus sammen med kollegaen Kristian Voie Danielsen i tingretten.
– Saken er svært aktuell, da den berører flere grunneiere. Etter det vi kjenner til, har rundt 30 private eiendommer fasade vendt mot det avstengte området innenfor sikkerhetssonen til regjeringskvartalet. Av disse har omtrent seks eiendommer parkeringsmuligheter, enten i bakgård eller parkeringskjeller. Disse grunneierne, som tidligere har hatt tilgang til sine eiendommer med kjøretøy, mister denne tilgangen som følge av de fysiske sperrene som staten bygger rundt regjeringskvartalet. Samtidig blir fysiske avsperringer i sentrumsområder stadig vanligere, noe som gjør problemstillingen relevant også andre steder, sier hun til Kapital.
Saken er svært aktuell, da den berører flere grunneiere.Advokat Marianne Andrine Stirø i Varder
Varder-advokatene er ikke enige i tingrettens begrunnelse fullt ut, men mener det er klart at grunneiere som påføres økonomisk tap, kan ha krav på erstatning.
– Dette kan for eksempel være tap av parkeringsplasser eller økte driftskostnader på grunn av vanskelige adkomstforhold. Perimetersikringen rundt regjeringskvartalet har som formål å forebygge terrorangrep, noe som er i allmennhetens interesse. Det er da rimelig at grunneiere som bærer belastningen av tiltaket kompenseres, sier Stirø.
– Noe alle må tåle
Det var Regjeringsadvokaten som førte saken på vegne av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Herfra får Kapital formidlet følgende kommentar på vegne av advokat Anders Blakstvedt:
– Departementet er uenig i tingrettens vurderinger og har derfor anket saken inn for lagmannsretten. Det er riktig at sikringen av Regjeringskvartalet vil endre trafikkmønsteret i området, men det i seg selv er ikke et inngrep i eiendomsretten som gir grunnlag for erstatning. Endringer i kjøremønster i og rundt regjeringskvartalet midt i hovedstaden, er noe alle må tåle, sier han.
Blakstvedt medgir at saken er prinsipiell, men mener at det er for tidlig å spekulere i mulige konsekvenser for andre eiendommer som er berørt av trafikkreguleringen før det foreligger en rettskraftig dom.