Veiloven definerer vei som kjørebanen og tilknyttede områder og innretninger som fortau, sykkelsti, grøfter, fyllinger, stikkrenner, rekkverk og parkeringsplasser.Offentlige veier er åpne for alminnelig ferdsel og vedlikeholdes av det offentlige. Enhver vei som ikke er offentlig er privat vei.

Veilag har oppståttsom samarbeidsform blant grunneiere og lokalsamfunnfor å organisere vedlikehold og bruk av felles veier i områder uten offentlig veinett. Ved felles bruk av privat vei har eiere, brukere og de med bruksrett felles ansvar for vedlikehold og utbedring, og utgjør et veilag.Medlemmene kan ikke melde seg ut av veilaget uten å slutte å bruke veien.

Medlemmer har rett til tilgang til veien og deltakelse i beslutningsprosesser. Pliktene inkluderer økonomisk bidrag til vedlikehold og drift, samt å følge veilagets regler og retningslinjer.

Regler i veiloven om private veier kan fravikes ved avtaler og vedtekter. Dette for å skreddersy gode løsninger for hvem som utfører vedlikeholdet og for rettferdig og praktisk fordeling av kostnader i det enkelte tilfellet.

Medlemmene i veilaget har møte årlig, og ellers når det er passende. Utgangspunktet er at hvert medlem har en stemme, og at beslutninger tas ved flertall. Veilaget kan velge et styre for daglig drift.

Veilaget kan beslutte vedtekter, som bør regulere hvilke veier som hører inn under veilaget, medlemskap, kostnadsfordeling, stemmeregler, ogstyrets fullmakter.

Større veilag kan organiseres som sameie, samvirkeforetak eller velforening med eget organisasjonsnummer for enklere administrasjon.

I andre tilfeller vil den daglige driften gjerne administreres av grunneier, f.eks. for hyttefelt hvor en grunneier eier veiene, og hytteeierne betaler en årlig felleskostnad.

For private veistubber i et boligfelt, er det gjerne lite behov for omfattende administrasjon, så lenge det er god stemning mellom naboene. Tinglysing av veirett børinkludere fordeling av kostnader.

Kostnader for vedlikehold og drift bør fordeles rettferdig og enkelt.Unngå kompliserte fordelingsnøkler som i praksis er umulig å administrere og kan skape misnøye og tvister. Bruken kan variere og det er ikke mulig med fordeling som alltid vil være 100 % «riktig».

Kostnader kan fordeles likt mellom medlemmene eller basert på fast bruk. I bolig- og hyttefelt er fordeling per boenhet vanlig. I tilfeller med få brukere eller store forskjeller i bruk, kan en annen fast brøk være mer hensiktsmessig. For eksempel kan en næringseiendom med tungtrafikk ha større kostnadsansvar enn en boligeiendom.

For å kreve bompenger kreves kommunens samtykke, som også bestemmer størrelsen og vilkår for bruken. Kommunen kan gi driftstilskudd til vedlikehold av private veier, spesielt der de er åpne for offentligheten. Driftstilskudd kan også sikre kommunen medbestemmelsesrett til bruk og drift av veien.

Tvister etter veiloven om bruk og drift av veien behandles av jordskifteretten.

Dette var en kort oversikt av hva et veilag er. Kanskje kan det inspirere til vurdering av hvordan ditt veilag fungerer, eller til nærmere samarbeid om vedlikehold av veier du er avhengig av.

Partner/advokat Kåre Klausen

Senioradvokat Truls Fyhn Østeraas

Ræder Bing advokatfirma