Mens dagene på Handelshøyskolen BI går i å undervise studentene i tallknusing, statistikk og bedriftsøkonomi, har stiftelsen bak BI gått med kraftig underskudd.
De siste ti årene har Handelshøyskolen BI gått med solide overskudd hvert år. I 2021 endte årsresultatet på hele 87,6 millioner kroner, mot 139,6 millioner i 2020.
Men i fjor snudde det. Ferske regnskapstall viser at årsresultatet i fjor endte med 41,2 millioner i underskudd.
– Dette i hovedsak som en følge av flere års satsning på å styrke BIs fagmiljø, uforutsett generell prisstigning og i særdeleshet økte energikostnader, skriver Thomas Hvamstad, økonomidirektør ved Handelshøyskolen BI, i en e-post.
Skylder på krig
«Krig, uro og økte kostnader har påvirket oss i likhet med resten av utdanningssektoren», uttaler Karen Spens, rektor ved Handelshøyskolen BI, i årsrapporten.
– På hvilken måte påvirker krig og uro dere finansielt?
– Det har påvirket resultatet i form av høy prisstigning på våre kostander og prisen på energi. En del av kostnadene våre er i utenlandsk valuta eller har produkter som er sterkt koblet til utenlandsk valuta, og den kraftige svekkelsen av norske kroner har økt disse kostnadene, fortsetter Hvamstad.
Stiftelsen Handelshøyskolen BI
| (Mill. kroner) | 2022 | 2021 |
| Driftsinntekter | 1.899,3 | 1.849,1 |
| Driftsresultat | −22,8 | 106,3 |
| Resultat før skatt | −38,6 | 90,5 |
| Resultat etter skatt | −41,2 | 87,6 |
Totalt er det over 1.000 ansatte ved BI, og rundt 20.000 studenter er fordelt mellom studiestedene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Omsetningen til Stiftelsen Handelshøyskolen BI har steget fra 1,84 milliarder kroner i 2021, til 1,89 milliarder i 2022. Men lønnskostnadene har samtidig steget med 113 millioner kroner det siste året. I tillegg har andre driftskostnader økt med nærmere 70 millioner kroner.
Iverksatt tiltak
«BI har som de fleste andre omstilt seg til nye tider med krevende prioriteringer», står det videre i årsrapporten.
– Sammen med styret har BIs ledergruppe utarbeidet en plan for å redusere kostnader og utforske muligheter for nye inntektskilder. Dette inneholder blant annet nye tiltak for energieffektivisering, reduksjon i reisekostnader, redusere bruk av eksterne konsulenter og en nøye gjennomgang av behovet ved nyansettelser. Vi følger situasjonen nøye og har tillit til at tiltakene som er iverksatt og planlagt kan bidra til et bedret økonomisk resultat, utdyper Hvamstad.
– Hva er forventningene til 2023?
– 2023 vil også være et krevende år med høye renter, høy inflasjon og økte driftskostnader for de fleste norske virksomheter. Foreløpig ser årets opptakstall lovende ut, men det er likevel for tidlig å si noe om hvordan 2023 vil gå økonomisk.
