<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Misbruk av karantenetid er sløsing med arbeidskraft

Altfor mange arbeidstakere har kontrakter som kan gi dem yrkesforbud i opptil halvannet år når de skifter jobb, skriver Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.

    Publisert 26. juni 2023 kl. 18.33
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 600 ord
    ET HALVT ÅR HOLDER: Det bør være karantenetid på maks seks måneder med full lønnskompensasjon for alle, slik politikerne har i dag, skriver Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne. Foto: Mikkel Moe

    Det norske arbeidslivet preges av tillit, samarbeid og seriøse parter. Men det finnes også sider vi må rydde opp i.

    Mange høyt utdannede har arbeidskontrakter med konkurranseklausuler, det vil si karantenetid om de slutter i jobben. Dagens regelverk betyr at de i verste fall blir «satt på hylla» i 18 måneder før de kan starte hos ny arbeidsgiver.

    Til sammenligning kan politikere få maksimalt seks måneders yrkesforbud når de mister sine verv.

    Rundt hver sjette kunnskapsbedrift i Norge, minst 16.000, bruker konkurranseklausuler i arbeidskontraktene sine. Det kommer frem i en ny rapport Menon Economics og advokatfirmaet Hjort har gjort på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

    Vi kan ikke la folk som arbeidsmarkedet skriker etter, gå på gress. Vi trenger mobilitet i arbeidsmarkedet

    Ifølge Menon har 11 prosent av disse bedriftene satt ansatte i karantene de siste fem årene.

    Formålet med avtalene er å sikre at ansatte ikke tar med seg kunnskap og bedriftshemmeligheter til konkurrenter. Det er forståelig at bedrifter kan ha slike behov, men det må ikke hindre arbeidstakere i å skifte jobb eller bedriftene i å ansette kunnskapsmedarbeidere. Vi kan ikke la folk som arbeidsmarkedet skriker etter, gå på gress. Vi trenger mobilitet i arbeidsmarkedet.

    Mange av dem vi her snakker om er unge arbeidstakere, for eksempel IT-folk, ingeniører og økonomer, som kommer rett fra skolebenken. Det sier seg selv at de ikke sitter på bedriftshemmeligheter idet de blir ansatt.

    For syv år siden fikk vi i Akademikerne sammen med våre medlemsforeninger på plass en lovregulering. Det var viktig og riktig. Tidligere var det ingen tidsbegrensing på hvor lang karantene man kunne få, og heller ikke rett til kompensasjon i karantenetiden.

    I dag er maks karantenetid ett år, men oppsigelsestid kommer i tillegg. Den kan være på opptil seks måneder. Loven sikrer deg også full lønn opptil åtte ganger grunnbeløpet i folketrygden, som er cirka 950.000 kroner. Lønn over det skal kompenseres med 70 prosent. Politikere får derimot full lønnskompensasjon.

    Solberg-regjeringens mål med de nye reglene for syv år siden var å begrense bruken og omfanget av slike avtaler. Men det har ikke skjedd. Tvert imot har utviklingen gått i feil retning: Rapporten fra Menon Economics viser også at en større andel virksomheter bruker slike avtaler nå enn i 2016. Noe av årsaken er at flere mindre bedrifter har tatt i bruk slike avtaler.

    Samtidig viser rapporten også at mange bedrifter bryter regelverket. 31 prosent opererer fortsatt med for lange karanteneperioder. 57 prosent gir ikke arbeidstakeren rett til kompensasjon i karantenetiden.

    Uenigheter og uklarheter om karantene og kompensasjon kan fort havne i landets rettssaler. Rapporten viser at det er minst 30 saker som har havnet i rettssystemet siden de nye reglene ble innført, men det er ikke et fullstendig bilde. Mest sannsynlig er antallet tvistesaker høyere.

    Nå signaliserer Støre-regjeringen at det først og fremst er partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden som må ta tak i denne problemstillingen ved å informere og veilede. Det skal vi selvsagt gjøre. Det beste rådet vi kan gi alle arbeidstakere nå er å ha en god fagforening i ryggen som ser på kontrakten før man signerer.

    Samtidig håper vi at myndighetene kjenner sitt ansvar. Store, globale selskaper er storbrukere av konkurranseklausuler og samtidig i liten grad organisert på arbeidsgiversiden. Dersom vi ikke lykkes med å få virksomhetene til å følge reglene, må vi være villig til å vurdere strengere regler.

    Det bør være karantenetid på maks seks måneder med full lønnskompensasjon for alle, slik politikerne har i dag. Dagens konkurransebegrensende avtaler fungerer som bremseklosser – både for den enkelte og for arbeidsmarkedet. Dette er sløsing med sårt tiltrengt arbeidskraft.

    Lise Lyngsnes Randeberg

    Leder i Akademikerne