
Medtech-gründer: – Forskning er grunnlaget for all fremtidig innovasjon og verdiskapning
Det var ikke gitt at Ishita Barua, født av foreldre fra fattige kår i Bangladesh, skulle få de sjansene hun har fått. Derfor har hun grepet dem – med begge hendene. – Livet er en buffet, og det handler om å våge å forsyne seg av mulighetene som byr seg.
"Jeg er født i Bangladesh, men husker lite fra den tiden. Likevel har det nok preget veivalgene mine. Jeg er dypt takknemlig, fordi livet mitt kunne sett helt annerledes ut."
Det sier lege, forsker og gründer Ishita Barua, en av Norges fremste eksperter på kunstig intelligens.
36-åringen bruker i dag sin kunnskap innen teknologi, medisinsk forskning og forretningsutvikling i medtechselskapet Livv Health, der hun som medgründer og medisinsk direktør leder utviklingen av AI-drevne helseplattformer.
Men historien til Barua, som er blant Kapitals 40 mest spennende talenter i norsk næringsliv under 40 år, startet ikke her. Den begynte i 1988, over 8.000 kilometer sørøst, i et lite, fattig land i Asia.
– Foreldrene mine kommer fra ganske stusselige kår i en landsby i Chittagong i Bangladesh. Det har virkelig vært en klassereise, forteller Barua.
Foreldrene mine kommer fra ganske stusselige kår i en landsby i Chittagong i Bangladesh. Det har virkelig vært en klassereise.Ishita Barua
Det var farens studier som tok familien fra Bangladesh til Norge. Han fikk stipend til å studere i det kalde landet i nord, og med på flyttelasset fulgte hans kone og to år gamle datter Ishita.
Familien flyttet inn i en studenthybel på Nedre Grünerløkka i Oslo, og Barua har sine første minner derfra.
– Foreldrene mine jobbet hardt og overleverte lillebroren min og meg som stafettpinner nederst i bakken på Røa, da de byttet på å jobbe dag- og kveldsskift på et sykehjem der. Det gjorde at vi sjelden var samlet som familie, men jeg husker det ikke som noe negativt. Jeg hadde en lykkelig oppvekst.
Baruas far ble etter hvert statsautorisert revisor og moren helsefagarbeider.
Flyktet fra “drabantbyen”
Etter noen år på Grünerløkka flyttet familien til Veitveit i øst, men Barua følte seg aldri helt hjemme på skolen der, og søkte seg så snart hun kunne over til “sentrumsskolen” Katta.
– På ungdomsskolen ble det viktig å finne likesinnede. Jeg har alltid likt skolen og fag som norsk, engelsk og matte, og på den tiden var det ikke nødvendigvis populært å like å gjøre lekser. Det var før det ble kult å være nerd.

På fritiden spilte Barua tverrfløyte i korps, sang i kor og tok pianotimer. Etter hvert ble hun også interessert i opera og tok timer med sangpedagog. Det ledet til at hun ble ungdomsambassadør for operaen.
– Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt, sier Barua, som også lenge drev aktivt med fotball.
I ungdomsårene drømte hun om å bli forfatter og jurist, inspirert av TV-serien “Ally McBeal”, som hun smugtittet på etter skoletid, til tross for foreldrenes forbud. Det var før en familietragedie skulle gjøre karriereveien klinkende klar for en 14 år gammel Barua.
– Mamma opplevde en dødfødsel, og det satte en støkk i meg. Jeg ville forstå hvordan slike ting skjer og hvordan man kan forhindre det.
Hun skulle studere medisin.
– Mange tror jeg ble lege fordi foreldrene mine ønsket det, men det stemmer ikke. Det de har sagt, er at uansett hva jeg velger, må jeg gjøre mitt beste og jobbe hardt. “Du skal ikke gjøre noe halvveis.”
Inspirert av gaming
Under medisinstudiene oppdaget Barua at hun likte kombinasjonen av teori og praksis.
– Indremedisin er teoretisk, og kirurgi er praktisk. Gjennom fordøyelsessykdommer og tarmkreft fikk jeg bruke tekniske ferdigheter ved koloskopier, hvor presisjon er avgjørende. Jeg elsket jobben.
Ishita representerer fremtidens lederskap og viser hvordan teknologisk innovasjon kan skape verdier som strekker seg langt utover tradisjonelle bransjer.Sofie Høgestøl, jurist, samfunnsviter og venn
Men Barua visste at små forstadier til kreft kalt polypper, som er som små kviser, lett kan bli oversett i ca. et av fire tilfeller. Selv om 90 prosent av polyppene er ufarlige, kan noen utvikle seg til kreft innen ti–femten år hvis de ikke fjernes.
– Jeg ønsket å bli bedre til å oppdage dem. Da slo det meg at teknologi kunne være løsningen.
Inspirasjon fra gaming, som assist mode i Nintendo, ledet henne til ideen om et system som varsler leger om hvor i tarmen de bør se mer nøye etter.
– Slik startet forskningen på teknologi for å oppdage tidlige forandringer i tarmen.

Forskningsprosjektet førte til arbeid med kunstig intelligens i klinikken, som bare var i startfasen i 2018.
– Jeg jobbet med spesialisering på Bærum sykehus, og kolleger frarådet prosjektet fordi det innebar å hoppe av det tradisjonelle karriereløpet. De mente AI var en hype uten reelt innhold, og viste til mislykkede prosjekter. Men jeg følte det var riktig.
– Man må tørre å tro på seg selv og det man vil oppnå, selv når andre tviler, fastslår 36-åringen.
Harvard-drømmen og pandemi-marerittet
Hun fullførte så en doktorgrad, inkludert et opphold i USA på Fulbright-stipend. Barua gledet seg til å reise til Harvard – en stor drøm, men pandemien satte en brå stopper for planene.
– Da tenkte jeg: “Om jeg så må svømme dit eller ro i en balje, skal jeg komme meg til Harvard.” Det var en drøm jeg ikke ville gi opp. Jeg kom omsider til Harvard, og oppholdet ble en av de mest lærerike opplevelsene i livet mitt.
Det nøkterne funnet skilte seg fra de mange hyperoptimistiske AI-publikasjonene på den tiden og førte til at arbeidet vårt ble publisert i et anerkjent tidsskrift.Ishita Barua
På Harvard arbeidet Barua med forskningsprosjektet om AI-modeller i koloskopiundersøkelser. Til deres overraskelse viste studien at legene allerede gjorde en god jobb, og AIen tilførte lite verdi.
– Det nøkterne funnet skilte seg fra de mange hyperoptimistiske AI-publikasjonene på den tiden og førte til at arbeidet vårt ble publisert i et anerkjent tidsskrift. Det var gøy å bidra med et realistisk perspektiv på AI i medisin.
Fra forsker til forfatter
Etter Harvard var planen å fullføre spesialiseringen på sykehus, men Barua hadde også begynt på bokmanus.
– Avhandlingen min var for kompleks for allmennheten, selv om temaet var relevant. Jeg ville derfor skrive en bok som gjorde kunstig intelligens innen helse lett forståelig for vanlige folk.
Barua skrev som hobby, drevet av troen på at folk burde forstå hvordan AI påvirker helsevesenet og sette det inn i en medisinsk kontekst.
– I medisin er det strenge krav til testing og implementering av teknologi, og konsekvensene er store. Det var viktig å belyse. Da ChatGPT kom ut i november 2022, var doktorgraden min allerede levert. Jeg disputerte i januar 2023, da interessen for AI eksploderte.
Da boken Kunstig intelligens redder liv ble utgitt senere den høsten, traff den et samfunn som var på sitt mest nysgjerrige på AI.

– Timingen kunne ikke vært bedre, sier Barua, som i etterkant har blitt både populær foredragsholder og ettertraktet deltager i paneldebatter.
Bokprosjektet gav ny lidenskap for formidling, og hun ble etter hvert avisspaltist.
– Nok en gang sto jeg ved et veiskille: Skulle jeg gå tilbake til den tradisjonelle legekarrieren som forventet, eller utforske nye muligheter innen formidling og teknologi? For meg handlet det om å velge det som føltes mest spennende og relevant der og da. Jeg har alltid en plan B: å gå tilbake til legeyrket. Det er en trygghet ikke mange gründere har.
Veien inn i startup-verdenen startet med Sverre Sundsdal, som hadde en idé om å dele helsedata på en enklere måte.
– Sverre og jeg var umiddelbart enige: For å utvikle gode AI-modeller og unngå diskriminering må vi dele data på tvers av institusjoner.
Mottok H.M. Kongens gullmedalje
I fjor hentet Livv Health penger fra tre europeiske risikokapitalselskaper som spesialiserer seg på helse. Rundt samme tid mottok Barua H.M. Kongens gullmedalje for sin banebrytende AI-forskning.
– Det var en surrealistisk opplevelse. Det handler om å våge å tro på seg selv og gå for det som virkelig engasjerer deg. I Norge har vi ressurser og trygghet som gjør at vi kan satse, men mange lar seg hemme av frykten for å velge utradisjonelt. Hvis ikke vi tør, hvem skal da drive innovasjonen? Livet er en buffet, og det handler om å tørre å forsyne seg av mulighetene som byr seg.
Livet er en buffet, og det handler om å tørre å forsyne seg av mulighetene som byr seg.Ishita Barua
Livv Health, med sine åtte ansatte med kompetanse på AI, programmering og medisinsk fagkunnskap spredt utover Europa, planlegger ny kapitalinnhentingsrunde i 2025 og har allerede en app på markedet og betalende kunder. Appens formål er å samle og organisere store mengder helsedata og gjøre det enklere for pasienter og leger å forstå, analysere og bruke dem til å fatte bedre beslutninger.
Barua håper det offentlige helsevesenet på sikt vil ta i bruk løsningen, men fokuset er først på det private markedet i Europa.

– Selv om vi ikke har utviklet en løsning som gir medisinske anbefalinger, ser vi på muligheter for å bruke AI til å identifisere mønstre og trender som kan støtte fremtidig diagnostikk og behandling. Men det vil kreve ytterligere utvikling og sertifisering, sier Barua, som sitter i styret til Helse Bergen. I fjor høst ble hun også oppnevnt til Innovasjonsutvalget, et regjeringsoppnevnt NOU-utvalg, og hun sitter i styrene til Women in Life Science (Wild), Polyteknisk Forening, og hun har også vært varamedlem i Bioteknologirådet siden 2019.
– Det er utrolig spennende og faglig stimulerende. Vi diskuterer alt fra abortgrenser og genmodifisert mat til lakselus, og det gir et unikt innblikk i etiske problemstillinger. Det er en bredde i tematikken, og jeg lærer mye.
Jurist og samfunnsviter Sofie Høgestøl, som tidligere har figurert på Kapitals 40 under 40, er mektig imponert over venninnens engasjement:
– Ishita representerer fremtidens lederskap og viser hvordan teknologisk innovasjon kan skape verdier som strekker seg langt utover tradisjonelle bransjer.
Bekymret over manglende investeringsvilje
Og som om Barua ikke har hatt nok å henge fingrene i, studerte hun like greit til bachelor i helseøkonomi – for egeninteresse – da hun jobbet som lege og tok doktorgrad.
– Mange utfordringer i helsevesenet handler om økonomi og finansieringsmodeller. For å forstå hvorfor ting ikke fungerer optimalt, måtte jeg lære mer om tall og incentivsystemer.
Både som forsker og gründer er Barua bekymret over det hun mener er en “motvilje” i Norge og Europa til å satse på forskning og tidligfase-startups.
– Vi er konservative og risikoaverse, spesielt innen helse, en sektor med høy risiko. Det hemmer innovasjon. I USA er det en helt annen investeringsvilje, noe som trekker talent og ideer dit.

Hun refererer til DeepMind og AlphaFold der europeisk talent dro til USA og fant suksess.
– Norge investerer stadig mindre i forskning, mens Sverige, Danmark og Finland øker sine budsjetter. Det er bekymringsverdig. Vi taper terreng fordi vi ikke forstår verdien av å ta risiko tidlig.
Vi forstår ikke sammenhengen mellom å satse på forskning og fremme innovasjon, mener Barua, som påpeker at basalforskning, som ofte begynner i laboratorier, er “helt essensielt for å utvikle banebrytende teknologier”.
– Google og OpenAI investerer tungt i forskning med egne forskningsavdelinger som driver studier på høyeste nivå. De tiltrekker seg forskere med høye lønninger og gode arbeidsforhold. I Europa, og spesielt i Norge, mangler vi en tettere kobling mellom akademia og privat næringsliv. Det er ofte en skepsis fra akademias side mot samarbeid med næringslivet, noe som hindrer innovasjon.
Satsing på forskning er grunnlaget for all fremtidig innovasjon og verdiskapning. Det er på høy tid å endre kurs.Ishita Barua
Barua mener politikere må ta grep for å skape incentiver som fremmer et tettere samarbeid.
– Satsing på forskning er grunnlaget for all fremtidig innovasjon og verdiskapning. Det er på høy tid å endre kurs. Hvis vi ikke tar grep, risikerer vi å falle enda lenger bak i den globale konkurransen.
Gutta investerer
Det aller første møtet Barua selv hadde med investeringer, fikk hun via sin fire år yngre bror.
– Han spurte meg om å låne 20.000 kroner for å investere i en startup. Hvordan hadde han, på knapt 20 år, fått denne innsikten, tenkte jeg. Vi endte begge med å investere – min første aksjeinvestering – og solgte oss ut på topp. Jeg lærte viktigheten av å investere tidlig og at gutter snakker mer åpent om slikt. Det var aldri naturlig for meg.
Kvinner og menns ulike tilnærming til investering skulle Barua oppleve igjen.
– Det første min kollega gjorde da han leste om Crispr-teknologien, som brukes til genredigering, var å sjekke om han kunne kjøpe aksjer i selskaper som jobbet med teknologien. Det var helt utenkelig for meg. Jeg var mer opptatt av å holde meg oppdatert på forskningen enn å se på det som en investeringsmulighet. Det var en åpenbaring for meg – at vi tenker så ulikt.
Eksponering for andre tankesett viste Barua “verdien av å bryte ut av sitt eget ekkokammer”.
Når menn og kvinner snakker sammen og utfordrer hverandres måter å se verden på, kan det føre til vekst og læring.Ishita Barua
– Når menn og kvinner snakker sammen og utfordrer hverandres måter å se verden på, kan det føre til vekst og læring. Det handler ikke bare om å tjene penger, men om å forstå hvordan ulike perspektiver kan skape muligheter.
Som gründer er innsikten “uvurderlig”, mener 36-åringen.
– Hvis kvinner skal lykkes som gründere, må vi delta i samtaler om investeringer, aksjer og hvordan penger kan brukes til å skape muligheter. Hvis gutter begynner å investere tidlig i 20-årene, mens jenter venter til de er nærmere 40, blir det et stort gap i erfaring og økonomisk vekst. Skal vi fremme reell likestilling, må vi skape flere rollemodeller og åpne samtalene. Alt henger sammen – fra tidlige investeringer til å bygge innovasjon og samfunn.