– Slik lykkes du med AI
Som leder for ny AI-satsing i Microsoft, står Stine Saatvedt (31) i spissen for å heve teknologikompetansen i norsk næringsliv. Dette er hennes beste råd for suksess.
Endringsledelse er ikke lenger valgfritt. Det må være en naturlig del av hverdagen som leder.
Det sier en av Microsofts nye ledestjerner Stine Saatvedt, som i januar ble valgt ut til Kapitals 40 under 40-listen – og dermed defineres som en av 40 talenter i norsk næringsliv under 40 år.
– Teknologiutviklingen går så fort nå, og det krever at ledere er proaktive og sørger for at teamene deres er både endringsvillige og endringsdyktige, fortsetter 31-åringen, som i dag er prosjektleder for Microsoft Norges satsing på å løfte AI-kompetansen i norske bedrifter gjennom KI ABC, et samarbeid med NHO og Digital Norway.
AI-topp: Stine Saatvedt leder Microsoft Norges hovedsatsing på AI-kompetanse, og dét uten teknologiutdannelse. Eivind Yggeseth
– Jeg har aldri opplevd en organisasjon som endrer seg så mye fra år til år som Microsoft. På tross av størrelsen klarer vi å inkorporere endringer når de kommer i rekordfart. Det gir meg en praktisk forståelse av hva endringsledelse innebærer.
Saatvedt mener det også handler om å erkjenne at teknologi ikke lenger er et valgfag – det er en del av hverdagen for alle.
Startet i det små
Men sørlendingen startet ikke karrieren sin som teknologiekspert, men som intern i det globale selskapet.
– Jeg kom ikke inn i Microsoft med en tung teknisk bakgrunn, men jeg har alltid vært nysgjerrig og løsningsorientert. Det er det som har drevet meg – en vilje til å lære og forstå hvordan teknologi kan brukes til å skape verdi.
Utdanner: Saatvedt fikk tidlig ansvar i Microsoft, og har blant annet trent over 20.000 personer innen IT og vært sentral i oppbyggingen av Microsoft University. Eivind Yggeseth
Fem år senere sitter Saatvedt med ansvaret for en portefølje med de største norske kundene på mange titalls millioner kroner. Samtidig jobber hun tett på flere av de største kundene i norsk næringsliv innen energi-, finans-, maritim- og produksjonssektoren.
31-åringen fikk tidlig ansvar i selskapet og har blant annet trent over 20.000 personer innen IT og vært sentral i oppbyggingen av Microsoft University. Hun kan også skilte med blant annet dobbel mastergrad i internasjonal ledelse, og folk som har jobbet tett på Saatvedt, beskriver henne som en eksepsjonell leder og en inspirasjon for teknologi- og forretningsverdenen.
Det har blant annet gitt utspring i en nominasjon som "Årets change-maker" av tech-nettverket Oda, samt en nylig tildeling av tittelen "Årets fremtidige styrekvinne" av Agile Styrerekruttering og AW Magazine.
Samarbeid med NHO
De siste årene har Saatvedt hatt flere roller i Microsoft, fra salg og markedsføring til strategisk rådgivning og ledelse. I tillegg til å være involvert i flere styreorgan internt og eksternt.
– Endringsledelse og teknologisk adopsjon er det jeg jobber mest med nå.
I rollen som Customer Success Account Manager skal hun sikre at selskapets norske kunder får utbytte av teknologiinvesteringene.
– I tillegg har jeg ansvar for andre initiativer, som for eksempel AI-opplæringsprogrammet vi har startet sammen med NHO og Digital Norway. Det er et initiativ hvor vi ønsker å gi norske organisasjoner muligheten til å trene seg opp på kunstig intelligens. Mange forstår at de må investere i AI, men det er ikke alle som vet hvordan de faktisk skal ta det i bruk i praksis. Det ønsker vi å hjelpe til med – å sørge for at de har den nødvendige forståelsen og kompetansen.
Saatvedt opplever at mange norske selskaper har investert store summer i utvikling innen AI, men sier at “én ting er å investere i teknologien, en annen ting er å realisere verdien av investeringen”.
– Det er en forståelse for at dersom man ikke investerer, risikerer man å bli akterutseilt. Men det er ikke nok å gjøre en investering – man må også forstå hvordan man faktisk kan tilføre selskapet verdi gjennom den typen investeringer.
Bli med: Å ikke falle bakpå, men være med på teknologireisen, er Saatvedts råd til norske bedrifter. Eivind Yggeseth
Verdi kan være så mangt, for eksempel kostnadsbesparelser, effektivisering eller å være i forkant av teknologisk utvikling. Hva som er viktigst, varierer fra selskap til selskap, avhengig av bransje, ambisjoner og mål, ifølge Saatvedt. Men til syvende og sist handler det om å skape verdi og vise en return on investment.
Endringsledelse er en reise som tar tid.
– Adopsjon er helt sentralt, altså hvor godt man klarer å ta teknologien i bruk i organisasjonen. Endringsledelse er en reise som tar tid. Det viktigste er ikke å falle bakpå, men å være med på reisen.
Tydelig målsetting
– Hva kjennetegner kunder som lykkes med AI-adopsjon?
– De som lykkes, har en klar plan fra starten. De setter tydelige mål for hva de ønsker å oppnå, og sørger for at hele organisasjonen er med på reisen. Det er viktig å ha en felles forståelse internt for hvorfor man gjør dette, og hva man ønsker å oppnå. Alle interessenter, uavhengig av rolle, må være informert og engasjert i prosessen.
Nytt program: Sammen med NHO og Digital Norway utvikler Microsoft, med Stine Saatvedt i spissen, et nytt AI-opplæringsprogram. Eivind Yggeseth
Saatvedt mener at det ikke trenger å være store og kompliserte mål – ofte holder det med enkle ambisjoner, som å redusere tiden det tar å utføre bestemte oppgaver eller øke produktiviteten med noen prosent.
Kort oppsummert: De som lykkes har klare mål, god forankring i ledelsen og blant brukerne, og en tydelig plan for hvordan teknologien skal tas i bruk, ifølge Saatvedt.
En av Saatvedts suksesshistorier er med rederiet Wallenius Wilhelmsen.
– De har vært tidlig ute med å ta i bruk M365 Copilot, og vi har utviklet et strukturert adopsjonsløp sammen med dem.
De valgte ut ulike roller i selskapet som testet løsningen for å se hvordan den kunne støtte deres arbeid.
– Resultatet har vært en betydelig effektivisering – oppgavene tar kortere tid å gjennomføre, og det har økt produktiviteten.
Interne “champions”
Saatvedt mener også det er viktig med jevnlige “check-ins” i implementeringsprosessen for å sikre at de er på riktig vei.
– Hvis man har investert i for eksempel Copilot og testet det ut hos noen brukere, og ser at det skaper verdi – kanskje i form av noen minutter spart her og der som til sammen gir betydelige innsparinger – må man ha en plan for hvordan dette skal videreføres.
Når bedriften kan dokumentere hva som er gjort og hvilken gevinst det har gitt, er det enklere å forankre det videre i andre deler av organisasjonen, mener hun.
Endring er krevende. Ideelt sett er alle involverte godt samkjørte fra starten av, men slik er det sjelden i praksis.
– Men det er ikke alltid like lett. Endring er krevende. Ideelt sett er alle involverte godt samkjørte fra starten av, men slik er det sjelden i praksis. Derfor er det viktig å holde fast ved planen, sikre god kommunikasjon og forankring underveis. Da har man størst sjanse for å lykkes med implementeringen av AI.
AI-fyrtårn: Et tiltak Saatvedt har sett flere bedrifter ha suksess med, er å utnevne AI-fyrtårn internt i bedriften. Eivind Yggeseth
Et annet tips fra Saatvedt er å holde fagdager eller kurs for ansatte for å sikre at kompetansenivået er godt nok til å benytte verktøyet som implementeres. Et annet er å utnevne AI-fyrtårn internt.
Å etablere interne "champions" er et konkret tiltak som mange har hatt suksess med.
– For eksempel valgte Wallenius Wilhelmsen ansatte som de kaller “champions”, som får ansvar for å lære opp resten av organisasjonen innen spesifikke områder hvor det er behov for kompetanseheving. Dette skaper en intern forankring. Det er ikke noen utenfra som kommer og forteller hva de skal gjøre – det er kolleger som kan lede prosessene og holder kurs eller workshops. Å etablere interne "champions" er et konkret tiltak som mange har hatt suksess med.
Få oversikt
– Data er drivstoffet for AI, men mange norske virksomheter er fortsatt tidlig i sin datamodningsreise. Hvilke konkrete råd gir du til selskaper som ønsker å bli mer datadrevne?
– Først og fremst må virksomhetene få en god oversikt over egen organisasjon. Det handler om å identifisere hvilke data de faktisk har. Overraskende ofte mangler selskapene en helhetlig oversikt over egne datakilder og innhentingspunkter. Det første steget er derfor å gjøre en grundig kartlegging.
Mentor: Saatvedt råder unge og andre som vil inn i en spesifikk bedrift om å ta kontakt med noen som allerede jobber der for tips og råd. Hun er selv mentor til flere. Eivind Yggeseth
Først etter at man har et solid datagrunnlag kan man gå videre i prosessen.
– Man må se på hvilke aktiviteter selskapet driver med, hvilke muligheter som finnes, både teknologisk og operasjonelt, og hvilke data man ønsker å hente mer av i fremtiden. Første steg er å få oversikt over nåsituasjonen. Deretter kan man begynne å vurdere neste steg, tilpasset det spesifikke selskapets behov.
Ikke vær redd for å prøve.
– Hva bør norske selskaper gjøre for å posisjonere seg globalt i en fremtid styrt av kunstig intelligens og automatisering?
– Mitt viktigste råd er å ikke være redd for å prøve. Det er lett å vente på flere eksempler eller resultater før man gjør noe, men da kan det være for sent. Hopp på toget nå, og finn ut av reisen underveis. Det er viktig å være deltagende og utforskende – ikke stå på sidelinjen og vente.
Finn en mentor
For unge som ønsker en karriere innen teknologi, har Saatvedt et lignende råd:
– Ikke vent på at noen skal gi deg en mulighet – skap den selv. Vær nysgjerrig, lær deg nye ting, og vis at du er villig til å bidra. Teknologibransjen trenger folk med ulike bakgrunner, og det viktigste er at du viser engasjement.
Hun mener at mange undervurderer mulighetene som finnes i store selskaper, som for eksempel Microsoft.
Rask utvikling: Teknologiutviklingen går i rasende fart, og Stine Saatvedt i Microsoft jobber med å øke AI-kompetansen i norske bedrifter. Eivind Yggeseth
– Du trenger ikke være utvikler for å jobbe med teknologi. Det finnes utallige roller innen alt fra markedsføring og strategi til salg og forretningsutvikling. Det viktigste er at du viser at du er lærevillig og villig til å utfordre deg selv. Når vi rekrutterer i Microsoft, ser vi etter personer som har vist initiativ, er proaktive og har evnen til å ta ansvar: De som har tatt valg som viser at de ikke er redde for utfordringer, men heller oppsøker dem.
Teknologiinteresse er viktig, ifølge Saatvedt, men like viktig er læringsvilje.
– Jeg hadde ikke teknisk bakgrunn, men jeg har vært nysgjerrig, tatt initiativ, og gjort valg som har bragt meg hit.
Du trenger ikke være utvikler for å jobbe med teknologi.
Hun råder unge som vil inn i et spesifikt selskap, til å ta kontakt med noen som allerede jobber der.
– Be vedkommende på kaffe og få tips til søknads- og intervjuprosessen. Det er viktig å gjøre research, stille spørsmål og delta på arrangementer. Lær om teknologi, vær aktiv og synlig. Mulighetene er mange.
Utdanningssektoren må med
Saatvedt er selv mentor til flere, blant annet studenter som vurderer hva de vil gjøre med karrieren.
– For meg er det viktig å gi noe tilbake og vise at det finnes mange muligheter i denne bransjen – ikke bare for teknologistudenter. Det er en utbredt misforståelse at man må ha en teknologibakgrunn for å jobbe her. Det stemmer ikke. Det er plass til alle.
– Hvordan kan utdannelse og kompetanseutvikling tilpasses fremtidens arbeidsstyrke med tanke på den rasende utviklingen av AI og teknologi?
– Én ting er å nå dem som allerede er i arbeidslivet – de må videreutdannes og forberedes på nye roller som dukker opp i takt med utviklingen. Jevnlige kurs er avgjørende.
Saatvedt tipser om gratis ressurser og kurs, gjennom for eksempel Microsoft Learn, men påpeker at det ikke holder å bare videreutdanne de som allerede er i arbeidsmarkedet.
Det er avgjørende at lærere forstår teknologien og kan bruke den i undervisningen.
– Vi må også nå utdanningssektoren. Det er avgjørende at lærere forstår teknologien og kan bruke den i undervisningen – og lære den videre. Vi jobber for at AI og teknologi skal bli en del av pensum, eller i det minste tilgjengelig som ressurser for lærere og skoler.
Ansvar for egen utvikling
– Hvordan vil kunstig intelligens endre norsk næringsliv de neste fem årene, og hvilke bransjer vil oppleve størst endring?
– Fem år er lang tid, spesielt med den utviklingshastigheten vi ser nå. På mange måter føles det som om vi allerede har tatt tiårs sprang på veldig kort tid. Men ser vi fremover, er det spesielt noen bransjer hvor vi vil se endringer. Helsevesenet er en av dem. Der ser vi allerede nå hvordan teknologi kan bidra til å effektivisere prosesser, frigjøre tid for leger og helsepersonell, og gi bedre hjelp til flere mennesker. Økt produktivitet i helsevesenet har store, positive konsekvenser for samfunnet.
Utdannelse er en annen sektor hun tror vil se større endringer.
– Om fem til ti år håper jeg at teknologifag er integrert i skolehverdagen, ikke bare som tillegg, men som en naturlig del av undervisningen. Lærere vil også være teknologikompetente, og det gir elevene helt andre muligheter til å lære og utforske.
Med tilgang på kraftige verktøy vil flere kunne skape innovative løsninger.
Hun tror også fremtidens arbeidsstyrke vil ta mer ansvar for egen utvikling og læring.
– Med tilgang på kraftige verktøy vil flere kunne skape innovative løsninger, enten det er studenter som utvikler nye apper eller ansatte som finner smartere måter å jobbe på. Verktøyene er tilgjengelige for alle, og det åpner for en spennende utvikling.