Det er over 30 år siden skipsmegler og kunstsamler Hans Rasmus Astrup (1939–2021) åpnet det private samtidskunstmuseet Astrup Fearnley Museet i Kvadraturen i Oslo. Lenge var han den eneste nordmannen i kunstavisen Artnews’ oversikt over de 200 viktigste samlerne i verden. Astrup hadde en sjelden teft for kunst – mange av verkene har tatt av i verdi.
På 1980-tallet kjøpte Astrup for eksempel Francis Bacon-maleriet “Triptych Inspired by the Oresteia of Aeschylus”. Sommeren 2020 ble bildet solgt for ca. 650 millioner kroner på en auksjon hos Sotheby's i New York. Gevinsten ble rundt en halv milliard kroner.
Slike voldsomme suksesshistorier tilhører sjeldenhetene, også for Astrup. Men det er likevel verdt å ta en titt på hva Astrup Fearnley Museet, som nå ligger på Tjuvholmen, kjøpte av kunst i 2024. Museer er bjellesauer i kunstmarkedet. Kunsten de kjøper har det fort også med å bli gode investeringer.
Dette kjøpte Astrup Fearnley Museet i 2024
Kunstner, type verk/teknikk
Shikh Sabbir Alam, akryl på lerret
Lutz Bacher, fire arbeider
Nairy Baghramian, skulptur
Vanessa Baird, olje på MDF
Nina Beier, ti cruiseship-modeller, sand og sukker
Isabella Ducrot, fire arbeider
Nicole Eisenman, skulptur i bronse
Silje Figenschou Thoresen, tre arbeider
Eva Gold, to arbeider
Nan Goldin, foto
Samuel Hindolo, tre arbeider
Olav Christopher Jenssen, ni arbeider i ulike teknikker
Liza Lacroix, olje på lerret
Klara Lidén, to videoverk
Cato Løland, to skulpturer
Ann Cathrin November Høibo, tekstilarbeid
Josiane M.H. Pozi, tre papirarbeider
Leonard Rickhard, samling skisser
Julia Rommel, olje på lin
Mohammed Sami, akryl på lin
Cauleen Smith, seks tekstilarbeider
Wolfgang Tillmans, foto
Kara Walker, papirarbeid
Lawrence Weiner, arbeid
Nye og gamle navn
Kapital har fått listen over kunstverk Astrup Fearnley kjøpte i 2024. Det er en god blanding av kjenninger de har fra før i samlingen, og nye navn. Blant navnene som er innkjøpt og har stilt ut selv tidligere, er eksempelvis Nicole Eisenman, Leonard Rickhard, Wolfgang Tillmans og Kara Walker.
Tre av navnene er kunstnere tilknyttet galleriet Standard (Oslo), som ligger ved Aleksander Kiellands plass: Shikh Sabbir Alam, Isabella Ducrot og Ann Cathrin November Høibo. Sistnevnte arbeider med tekstil.
Hans Rasmus Astrup var en pioner når han kjøpte kunst. Sommerutstillingen på Astrup Fearnley sommeren 2022 var viet Synnøve Anker Aurdal (1908–2000). Astrup kjøpte arbeider av henne allerede på slutten av 1960-tallet, da tekstilkunst var noe helt på siden på kunstscenen. Siden har denne retningen fått et solid løft, ikke minst også prismessig.
En kunstner som også står på listen til museet, er iranskfødte Nairy Baghramian. Synes du navnet høres kjent ut? Kanskje det i så fall er fordi investor og milliardær Christen Sveaas nylig hadde sørget for en stedsspesifikk skulptur av henne på hans kjære Kistefos på Jevnaker. Astrup Fearnley har kjøpt en skulptur av henne, “Misfits L”, datert 2024, og hadde også arbeid av henne i samlingen tidligere.
Meraker-gevinst til kunst
I testamentet sitt hadde Astrup sørget for at museet og driften er sikret ved å selge to eiendomsperler for hele tre milliarder kroner, deriblant Meraker Brug, som staten kjøpte for 2,65 milliarder kroner – noe Kapital har skrevet flere artikler om tidligere.
– Har dere helt sluttet å måtte tenke på penger når dere handler kunst?
– Selvsagt ikke, sier direktør Solveig Øvstebø ved museet.
– Astrup Fearnley Museet har i dag en unik rolle i norsk kunstliv gjennom å være det største museet for samtidskunst i Norge som utelukkende fokuserer på visning og innkjøp av nasjonal og internasjonal kunst fra 1960 og frem til i dag. Inntektene fra salget av Meraker Brug er viktige i denne sammenhengen fordi de har styrket kapitalen i stiftelsene som eier og støtter museet. Det sagt, denne kapitalen som har en størrelse på to årsbudsjetter ved Nasjonalmuseet, skal sørge for museets eksistens i overskuelig fremtid, så den må benyttes med omhu.
Følger overordnet strategi
– I hvilken grad tenker dere på investering når dere kjøper kunst?
– Som et internasjonalt samtidskunstmuseum utvikler vi samlingen i henhold til museets overordnede strategi og kunstneriske profil. Her inngår både nye og mer ukjente kunstnerskap, så vel som mer etablerte posisjoner innen den samtidige kunsthistorien. Samtidig er vi selvsagt bevisste på markedet og verkenes posisjon der. Men det er den kunstneriske relevansen som alltid prioriteres først, sier hun.
Det er den kunstneriske relevansen som alltid prioriteres først.Solveig Øvstebø, direktør
– Hva er det dyreste verket dere har kjøpt?
– Vi går ikke ut med priser på enkeltverk, avslutter hun.
Sjekkliste for investeringer
Kapital har ved flere anledninger skrevet om hvordan plukke unge kunstnerskap med potensial til å stige i verdi. Da har vi laget en sjekkliste man kan bruke som utgangspunkt og som også gjelder mer generelt for investering i kunst. Når man kjøper mer etablerte kunstnere, både i første- og i annenhåndsmarkedet, er det enda viktigere at kunstneren har vært utstilt på institusjoner og innkjøpt av museer.
Vises på museet nå
En del av verkene vises også i den pågående utstillingen, ved navn Astrup Fearnley-samlingen, som vises ut året. Der har museet samlet et utvalg nye verker de har kjøpt de fem siste årene, sammen med klassikere og ikoniske arbeider fra samlingen, som teller rundt 1.500 arbeider.
Ett av de nyinnkjøpte arbeidene som vises, er Nina Beiers “Fleet”, innkjøpt i fjor, og som er ti cruiseshipmodeller laget av sand og sukker. Det gjør også to videoverker av Klara Lidén, “Verdebelvedere” og “Verdebelvedere Exit”, som vises for første gang på museet.
Jeff Koons' porselensklassiker “Michael Jackson and Bubbles”, datert 1988, er også med på den utstillingen. Der kan man også se det som kanskje er Odd Nerdrums beste arbeid, “Mordet på Andreas Baader”, malt i 1977–1978. Ett av de mest verdifulle verkene i samlingen, Sigmar Polkes “Apparizione (1–3)” fra 1992, som er verdt et tresifret millionbeløp, kan man også se på museet på Tjuvholmen.
