– Jeg ønsket å skrive om keramikerne i historisk kontekst, og noen ganger politisk. For ikke å nevne hvordan de organiserte seg. Gjennom store deler av 1900-tallet satset man på bruksgjenstander. På 70-tallet endret det seg. Da ble leiren et kunstnerisk medium. Et helt annet uttrykk ble utviklet. Og det ble litt konflikter mellom de som ville være brukskunstnere – de som produserte potter, kar og så videre – og de som jobbet med kunstnerisk forrang. Sistnevnte gikk ut som vinnere og stiftet Norske Kunsthåndverkere i 1975.

– I starten var mye knyttet inn mot hovedstaden, men så kan vi se hvordan miljøet utviklet seg fra Oslo og rundt Oslofjorden, og videre ut i landet.

Eksempelvis ble steder som Risør og Son populære tilfluktsteder for kunstnerne som satset på kunstformen. 

Keramikk som kunst

Norsk keramikk stod ovenfor et nytt veiskille på slutten av 90-tallet, forteller Linder og røper litt fra boken.

– Konseptualismen kom da for fullt, og ble videreført inn i kunsthåndverket. Hvilke tanker kunstneren selv har rundt keramikken, hvorfor de lager den og konteksten blir viktigere å formidle. Man skapte mer ut fra seg selv, og nå til dags har de unge en større tanke rundt hvorfor de lager et verk. Det er en trend fra kunstverdenen generelt. Og keramikerne kaller seg nå gjerne kunstnere. Kunsthåndverk som en betegnelse er litt utdøende, mener Linder.

– Jeg har med dette litt hårete prosjektet prøvd å fange hva som har skjedd innenfor fagfeltet over en periode. Samtidig er det jo litt vanskelig å definere samtiden, for den er det jo litt vanskeligere å se de store linjene i allerede.

Men han føler seg på relativt trygg grunn, og viser til den kommende utgivelsens mer enn 600 fotnoter.

– Jeg har utgangspunkt som billedkunstner. Så jeg kan se på keramikken både som historiker og med mitt kunstnerblikk. Kunstneren i meg er mye mer krass enn historikeren.

I anledning lanseringen skal det også avholdes en større utstilling ved Senter for keramisk kunst (SKK) på Ringebu som er grunnlagt av den norske keramikeren Torbjørn Kvasbø. Det er kurator Ingunn Svanes Almedal og han som holder i dette.

Voksende interesse for kulturarven

– En bok som dette kan vært bra fordi den løfter frem og setter fokus på et spesielt kunstfelt. Samtidig opplever jeg at det er en slags sløvhet eller mangel på økonomi for å belyse kunsthåndverket, sier Scandinavian design-eksperten og legger til at han synes det er merkverdig ettersom det står høyere i kurs i utlandet. 

– Jeg tenker at norsk keramikk står ganske sterkt internasjonalt, med tanke på hvor få vi er befolkningsmessig. Kunsthøgskolen i Oslo er fantastisk og har digre ovner. Jeg har veldig tro på de som utdanner seg nå. Men det er beintøft økonomisk. Man må være forberedt på tøffere tider. For kulturen nedprioriteres så sterkt, mener Linder.

– Mye brukskunst-keramikk kan koste like det samme som fabrikk-keramikk. Med det tror jeg ikke at folk vet. Det å ha en enkel tekopp i hånden som er laget på et verksted i nærheten av der du bor, det håper jeg folk kan sette pris på. Og respektere kunsthåndverket for hva det er verdt. Det er en viktig del av kulturarven. 

Eksperten håper altså på mer fokus på håndverket. Og boken skal være et slags ledd i dette. 

– Jeg tror det kommer til å komme en svingpendelreaksjon, med tanke på at vi i dag har et personlig uttrykk og at vi kanskje kommer til å få mer brukskeramikk i vår hverdag fordi vi blir lei av standardprodukter. Ting blir veldig generisk. 

Bruk heller 300-350 kroner på en håndlaget kopp i stedet for 30 kroner for noe masseprodusert, er Linders oppfordring.