Hard nedstenging

Mens smittetallene i Norge stadig synker, og statsminister Erna Solberg kan fortelle at R-tallet er helt nede på 0,6 (hvor mange personer som smittes av hver coronasmittede), har regjeringen, for å få slått ned utbruddet av det muterte viruset i Oslo-regionen, innført meget strenge regler for innreise og stengt det meste av den økonomiske aktiviteten i 25 kommuner.

Dette er bra, men tiltakene er veldig harde og små og mellomstore bedrifter blir hardt rammet. Butikkene blir stengt med få timers varsel, og slik kan man ikke drive.

Spørsmålet er selvfølgelig om og hvordan staten kan kompensere for tapene. Det enkleste er trolig å innføre en regel om at bedriftene i stedet for å betale lønn i 10 dager av en permisjon, bare betaler for de to første dagene. Enkelt og greit.

Bedriftene får da umiddelbar hjelp.

Regjeringen har åpenbart reagert altfor sent

Regjeringens annet grep, å strupe det meste av innreisene til Norge, er også fornuftig. Det kommer sent, men godt. Når vi hører at det har vært 155.055 innreiser (gjelder 132.989 personer) fra den 2. januar til nå, og bare et relativt lite antall har vært i karantene i karantenehotell, har regjeringen åpenbart reagert altfor sent.

Det store spørsmålet nå, hvis man får stoppet spredningen fra Nordre Follo innen rimelig tid, og ikke for mange har fått smitten i omegnskommunene, er når massevaksineringen kommer i gang i Norge også. At britene regner med å ha vaksinert 15 millioner mennesker i løpet av et par uker nå, og at dette dekker alle over 70 år, helsearbeidere og utsatte risikogrupper, er imponerende. Norge har såvidt begynt.

Dette går tilbake til EUs opplegg med å forhandle med farmasiselskapene på vegne av alle EU- og EØS-land, og fordele vaksinene på samme måte i alle land. Rettferdig og ordentlig, men så kunne plutselig ikke AstraZeneca levere, eller de vil levere til Storbritannia først, og da får vi i Norge knapt noe. De som trodde de ville være vaksinert i løpet av februar her hjemme, må kanskje vente til sommeren.

Dårlig nytt for regjeringen og Folkehelseinstituttet (FHI).

EU mener de kan true AstraZeneca til å levere flere doser, men hvor raskt går det, og hvilke rettsprosesser skal man gjennom?

Vi kan vel egentlig bare håpe på at konkurrenter som Pfizer og andre, kan overta noen av de manglende millioner av vaksinedoser. Stor etterspørsel og god betalingsevne, pleier å få tilbudet opp og frem.

Så er det to andre problemstillinger når det gjelder fremdriften av vaksineringen.

Det ene er, som byrådsleder Raymond Johansen ønsker, at de områdene i Oslo-regionen som er hardest rammet, skal komme foran i køen, og få de vaksinene som var tiltenkt kommuner med null eller få smittetilfeller. Dette vil trolig redusere faren for smitte i de heldige kommunene, men vi har ingen tro på at FHI vil gå inn for en slik løsning, selv om det åpenbart har noe for seg å få slått ned krisens episenter som er i Oslo-regionen.

Det store spørsmålet er så om verdens fattige land kommer for langt bak i køen når det gjelder anskaffelse av vaksine. De rike landene med penger får for mye først, og de fattige landene uten penger får lite eller intet.

Det er et godt spørsmål, men det må vel være slik at de landene og legemiddelselskaper som har investert en formue i forskning og utvikling av coronavaksine, først får sine investeringer tilbake (det pleier å være slik), og da kommer EU-landene, Storbritannia og USA først.

Dette er også et marked og det forhandles ut fra styrke og lommebok. Akkurat nå står Norge litt langt bak i køen.