<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 21:00 20. mai 2021
Oppdatert 09:53 23. mai 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 472 ord
Equinors plattformer på Johan Sverdrup. Foto: NTB

Bombe eller kinaputt?

Dagsavisen forteller at 18. mai «blir en nasjonal sørgedag for vår hjemlige oljelobby.»

Dette fordi Det internasjonale energibyrået (IEA) kom med en rapport hvor det ble slått fast (i et veikart) at det ikke vil være rom for nye olje- eller gassfelt eller kullgruver etter 2021 hvis den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader (jfr Parisavtalen).

Motstandere av norsk olje- og gassindustri var fra seg av glede, men overså nok at det faktisk, i IEAs rapport, legges opp til at oljelandene, inkludert Norge, kan utvikle og utvinne på alle de konsesjoner som er gitt. Derimot mener IEA at det ikke bør gis nye letekonsesjoner etter 1. januar 2022.

«Oljebomba» smalt ikke veldig høyt

Forsker Ådne Cappelen i SSB sier at en slik innstramming ikke vil få nevneverdig effekt før etter 2030. Konsesjoner som er gitt, hentes opp fra skuffen og investeringene begynner.

Eller som Cappelen sier: «Det er fordi selskapene vil flytte aktivitetene fra nye felt til felt de allerede har fått tildelt.»

Dagsavisen kaller det «oljebomba».

For seismikkselskaper, og aksjonærene der, er det nok en bombe hvis ingen selskaper lenger vil lete etter nye gass- og oljeforekomster på havbunnen etter 2021, men skal vi tippe, vil Norge, også med en rødgrønn regjering, utlyse nye konsesjoner til neste år og senere.

Det er ikke slutt med olje og gass ennå. Konsesjoner til leting som er gitt eller vil bli gitt, kan bety aktivitet i 40-50 år. Slik er det hvis avtaler med staten skal holdes.

Noen vil hevde at oljeindustrien kan erstattes av batterifabrikker, hydrogenproduksjon eller grønn skipsfart, men det er lettvinte løsninger.

Likevel er det klart at hvis verden satser mer, og mye mer, på fornybar energi fremover, så vil etterspørselen etter olje og gass, og særlig kull, falle mye noen tiår frem i tid.

Det må aktørene i det norske energimarkedet tilpasse seg. Utspillet fra IEA er derfor en kinaputt som høres.

Investeringsbudsjettene blir vanskeligere.

I første omgang blir det å tilpasse seg en fremtid med eller uten nye letekonsesjoner etter 2021, og siden tallene fra IEA er temmelig grove, vil vi anbefale at nye konsesjoner gis.

Verden skal fortsatt ha olje og gass, og det er ikke et poeng at alt dette skal finnes og produseres i Midt-Østen. Norge kan godt konkurrere her. Men usikkerheten øker og noen aktører vil trolig trekke seg ut.

Stein Lier Hansen i Norsk Industri sier rett ut at utspillet fra IEA om ikke å akseptere nye letekonsesjoner etter 2021 «er et mageplask. Vi kan drive videre slik vi har lagt planer for. Noen må gå foran.»

Han viser til planene om produksjon uten utslipp og petroleumsprodukter uten utslipp. «Det vi finner av naturgass fremover, vil ende opp som blått hydrogen. Vi kommer til å avkarbonisere naturgassen og selge blått hydrogen. Det trenger verden.»

Og oljen skal fortsatt inn i produkter som asfalt og byggematerialer.

Oljeindustrien er derfor fortsatt optimistisk. Det har den god grunn til. «Oljebomba» smalt ikke veldig høyt.