<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 27. aug. 2021
Oppdatert 29. aug. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 544 ord
Hadia Tajik (Ap). Foto: NTB

Lynkurs i skattepolitikk

Det er nå bare to uker til vi får vite hvem skal styre landet de neste fire årene. Det skal mer enn et under til om Erna Solberg får fortsette, og i kulissene står Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, og tripper. Hun har i valgkampen konsentrert seg mest om skatt og ulikhet, og seiler opp som ny finansminister. Tell dagene, to uker igjen.

Tajik trenger et grunnkurs før hun blir finansminister

Hun er ikke like vulgær som Audun Lysbakken (SV) når det gjelder påstanden om stadig større forskjeller og behovet for ekstrem økning i skattene (les: ny arveskatt), men hun er farlig frekk, som da hun sa at Høyres forsknings- og utdanningsminister, Henrik Asheim, «burde tatt seg et lynkurs i skattepolitikk».

Tajik trenger et grunnkurs før hun blir finansminister.

Hennes hovedbudskap er at «å kun finansiere velferden ved hjelp av skatt på folks lønn og la storkapitalen gå fri, ville skapt en enormt skjevfordelt byrde på vanlige folk. Det er Arbeiderpartiet imot».

Men det er jo alle imot. Ingen i Norge mener at all skatt skal komme fra lønnsskatten. Snakk om å sparke inn åpne dører. Dette fordummende utgangspunktet fra Tajik er det statsråd Asheim har tatt tak i, og han kan fortelle, som alle våkne mennesker vet, at vi faktisk har en selskapsskatt på 22 prosent og en utbytteskatt på 32 prosent. Kapitaleierne betaler de også.

Ingen av de rødgrønne politikerne har fremlagt noen dokumentasjon på at ulikheten i Norge har økt særlig under Erna Solbergs regime. Tvert imot er ulikheten overraskende lav (ref. Gini-koeffisienten).

Asheim tar seg også bryet med å fortelle Tajik og oss at «de en prosent med høyest inntekt betaler 11 prosent av all personskatt i Norge, totalt 60 milliarder kroner. Disse rundt 40.000 personene betaler altså omtrent like mye skatt som de to millionene nordmenn som tjener minst».

Dette får Hadia Tajik fnatt av, og ber Asheim komme seg på et lynkurs i skattepolitikk.

Tajik selv, som langt fra er utdannet til en større rolle i finanspolitikken, må ty til Statistisk sentralbyrås famøse tankespinn om at kapital tilbakeholdt i bedriftene (altså ikke utbetalt som utbytte) likevel må eller kan anses som inntekt hos aksjeeierne.

Selv Tajik burde kunne se og innrømme at dette teoretiske regnestykket ikke kan være grunnlag for å hevde at de rike betaler 10 til 20 prosent skatt av sin inntekt, mens lønnsmottagere betaler mye mer.

Det er rent juks og villedning. Som Asheim sier: «Hvis du ikke har tilgang til dem til privat forbruk, så har du ikke tatt dem ut og skal skatte av det på den måten».

Asheim kan til og med fortelle at beskatningen av norsk kapital har økt fra 3,4 milliarder kroner i 2005 til over 27 milliarder kroner nå. Noe som henger sammen med at vi fikk utbytteskatt fra 2006.

«Jeg mener at de snakker på en måte som er usann, med at de rikeste har fått store skattelettelser. Ser du på hva de faktisk betaler i skatt, så går det beløpet opp», sier Asheim.

Han sier det mange mener: «Hele skattedebatten fra venstresiden er forenklet og fordummende».

Det er som vi skulle sagt det selv. Dessverre er det ikke Asheim som blir finansminister. Snart er det Hadia Tajik som ler mest. Vi får håpe hun tar et lynkurs i skatt.