<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. juli 2022
Oppdatert 17. juli 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 493 ord
Foto: NTB

En SAS-konkurs hadde vært sunt

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 15. juli 2022. 

Torsdag ble 167 SAS-flyvninger kansellert og det er i skrivende stund uklart om forhandlingene i Stockholm gir en løsning på konflikten. Kanskje blir partene enige torsdag kveld eller fredag (når dette leses).

Investeringsdirektøren i Nordea, Robert Næss, var i torsdagens avis krystallklar på at prisingen av SAS, basert på gårsdagens aksjekurs, er helt feil. De gamle aksjonærene får, nesten uansett hva lønnsforhandlinger og en restrukturering gir, bare noen prosenter av et nytt SAS.

Ved en konkurs, som dessverre er umuliggjort ved chapter 11-prosessen, ville det blitt null igjen til aksjonærene og alle SAS-kundene ville mistet sine bonuspoeng.

Men SAS er et godt eksempel på at en konkurs ville vært den beste løsningen.

SAS ville blitt kvitt den store og tyngende gjelden, og kanskje gitt grunnlag for videre drift ved salg til nye eiere, noe i retning av hva Norwegian oppnådde.

Normalt vil en konkurs gi tap for aksjonærer, kreditorer og ansatte, og produktet eller tjenesten man har drevet blir borte. Alle taper.

I tilfellet SAS vil det ved en konkurs bare være långiverne og alle mulige andre kreditorer som taper. De ansatte, først og fremst piloter og kabinansatte, vil i dagens marked finne nye arbeidsplasser både i Europa og USA. Tusenvis av flyruter blir nå kansellert daglig fordi flyselskapene ikke har personell. SAS-pilotene som har streiket, kan altså relativt lett finne en ny arbeidsgiver. Det er ikke normalen ved en konkurs.

Normalt vil også en konkurs føre til at driftsmidler og investeringer blir verdiløse eller må selges til bunnpriser. I tilfellet SAS ville de fleste flyene ved en konkurs blitt tatt over av konkurrentene, nærmest på dagen, og resten måtte leasingselskapene finne nye leietagere til.

Enkelt sagt: Norwegian ville tatt/fått/kjøpt 20-30 fly, Flyr, selskapet som plutselig har fått mye å gjøre, ville overtatt fly, Norse det samme, og i bakgrunnen ville man se investorer som Per Braathen som ikke kan stå rolig hvis han ser en mulighet til å få en Braathen-kloning i luften igjen.

Tjenesten ville ikke blitt borte ved en SAS-konkurs. Andre ville overtatt. Kapasiteten ville trolig blitt noe bedre tilpasset etterspørselen i et flymarked hvor forretningsreiser går ned og fritidsmarkedet øker.

Fordi man ikke fikk en sanerende konkurs i SAS (i hvert fall ikke ennå), vil SAS hangle videre med altfor mye gjeld, altfor store forpliktelser til leasingselskapene og et redusert omdømme på grunn av streiken.

I denne situasjonen skal SAS hente (tror man) 9,5 milliarder svenske kroner i ny egenkapital for å drive med noe ethvert flyselskap i verden kan gjøre, en pilot er en pilot og alle kabinansatte gjør det samme.

SAS og Norwegian til Tromsø. Hva er forskjellen?

Forskjellen er at SAS er forgjeldet og det liker ikke aksjonærer, enten de er gamle eller nye.

Det er derfor hasard å bli SAS-aksjonær nå. Etter en konkurs kunne det kanskje gått.

Etter chapter 11, som er en nesten-konkurs, kan SAS kanskje komme på bena, men flymarkedet blir det samme. Nådeløst med steinhard konkurranse.

Streiken, som koster SAS 100 milioner kroner hver dag, er fullstendig bortkastet.