Publisert 22. sep. 2022 kl. 20.00
Oppdatert 25. sep. 2022 klokken 14.32Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 504 ord
Storheia vindpark på Fosen i Trøndelag. Foto: NTB
Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 23. september 2022.
Den kritiske energisituasjonen i Europa, hvor gass er blitt et våpen i Russlands krig i Ukraina, har ført til en oppvåkning for folk flest. Det mangler energi, enten det gjelder olje, gass, atomkraft, vind eller sol. Så lenge det er store ubalanser i markedene, vil vi også få store prisutslag. Russland stopper gasseksporten til Tyskland, prisen på gass går til himmels og Norge får ekstreme prisutslag i strømprisen.
Markedene løser noe på sin måte, og vi ser at de tyske gasslagrene er fylt opp 90 prosent.
Mye raskere og bedre enn noen hadde forventet. Litt mer sparing og litt mer gass fra andre leverandører.
President Vladimir Putin får det ikke så enkelt som han kanskje trodde. Energikrisen er der, men lar seg løse. Best ved prismekanismen og en del ved at etterspørselen faller ut.
Vi tror, som så mange andre, at krisen i energimarkedet startet før Putin gikk til krig mot Ukraina den 24. februar i år, fordi et land som Tyskland fjernet for mye av tradisjonell energi som kull- og atomkraft før alternativene som vind og sol var på plass (til tross for sterk subsidiering).
Gassen, som skulle bli og være den viktigste delen, bestemte Russland, som passet gasskranene. Null gass til Tyskland nå, og vi ser resultatet. Det er allerede krise for både store industriselskaper og strømselskaper. Staten redder allerede nøkkelbedrifter.
Blir det en kald vinter, får de tyske husholdningene svi.
I Norge har det ikke vært så mye strid. Det er de vante frontene som ikke vil ha ny leting, og minigruppene som sier at all olje- og gassproduksjon må stoppes i dag. De siste kan vi le av, men de er der.
Det kan bli en stygg vinter
Altoverveiende er at det på verdensbasis har vært investert for lite i leting etter, og produksjon av, fossil energi. Derfor slåss vi om den, og prisene går rett opp. Selv Norge skal fortsette med kulldrift på Svalbard. Av alle steder.
Noen tror det vil bli full fart på alle mulige planer om mer vindkraft i Norge, og det kommer nok noe, men de færreste har glemt Fosen. Turbinene går, selv om alt ikke har gått helt riktig for seg, sier Høyesterett. Må vindturbinene rives?
Enhver ny vindturbin er nærmest en invitasjon til bråk, men energiminister Terje Aasland (Ap) tror han skal få kommunene mer med seg enn Solberg-regjeringen klarte. Mon det.
Sikkert er det at Norge og norske selskaper vil skape vindkraft (vind til havs) i Nordsjøbassenget. Men Norge henger etter. Storbritannia og Nederland ligger langt foran oss.
Vindkraft av betydning får vi neppe før om ti år. Alle vil ha det, men det tar tid.
Inntil videre må Norge satse på de enorme olje- og gassforekomstene vi har, og det må letes mer.
Energikrisen er langt fra å være løst. Det kan bli en stygg vinter. Vindturbinene på land bør så absolutt skaffe litt kraft. Selv vannkraften kan vi kanskje øke. Motstanderne får ikke så mye å si når strømprisen er 5 kroner per kilowattime, eller kanskje 10 kroner.