Publisert 8. des. 2022 kl. 20.00
Oppdatert 11. des. 2022 klokken 09.59Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 501 ord
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Foto: NTB
Dette var Trygve Hegnars leder 9. desember.
Er det noe vi er rimelig sikre på, er at 2023 blir et vanskeligere år for store deler av næringslivet. Utsiktene er, ganske enkelt, dårligere. Norges Banks regionale nettverk bekrefter dette.
Arbeidsledigheten, som er ekstremt lav (det må sies), vil øke.
I denne situasjonen fremmer regjeringen det famøse forslaget om å forby innleie av arbeidskraft. Det er nesten ikke til å tro. Er det noe næringslivet vil trenge, så er det fleksibilitet og nye løsninger. Å forby innleie av arbeidskraft fra bemanningsselskaper er Sovjet-økonomi.
I LO og regjeringen er det trolig en del som er litt overrasket over at bemanningsselskapene er så store (selv om under 2 prosent av de samlede årsverkene komme fra innleie), og fordi de ikke liker dette, kommer det en lov om forbud mot innleie.
Regjeringen, ved arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap), har ikke hørt om sesongtopper, oppdragstopper eller kompetansemangel i næringslivet. Hun har da også bakgrunn fra partiet Rødt.
Derfor kan vi fortelle at det langs kysten ligger massevis av små verft som til stadighet må leie inn midlertidige ansatte for å få reparasjons- og byggeoppdrag ferdige i rett tid.
Det er en del av hverdagen. Verftene trenger midlertidige ansatte for å få toppene unna. De kan ikke ha ansatte som tvinner tommeltotter når de mangler oppdrag og arbeid.
Regjeringen er spesielt opptatt av at det er mange midlertidige ansatte i bygg- og anleggssektoren i Oslo, Viken og Vestfold, hvor det derfor blir totalforbud, men når det skal bygges så mye på veier eller bygg, må faktisk entreprenørselskapene kunne ta inn mange som går ut igjen når veien, bygningen eller tunnelen er bygget ferdig.
Bemanningsselskapene er mellomleddet som finner nye jobber, noe som ikke alltid er så lett for en enkelt arbeidssøker.
Uten at vi har tall, vil vi tro at det i statlig og kommunal sektor finnes en stor del midlertidige ansatte. Alt dette skal bort. Blir helse- og omsorgssektoren bedre av det? Noen må vel hente svenske leger og sykepleiere som vil jobbe litt ekstra i Norge (særlig i feriemånedene).
Faste, hele stillinger er mantraet fra LO og regjeringen.
Hvorfor kan ikke de ansatte være fast ansatte i bemanningsselskaper og så bli leid ut der hvor det trengs arbeidskraft?
Vi skrev forleden at 10.000 kan miste jobben i bemanningsbransjen. Og det skal skje samtidig med at arbeidsmarkedet blir klart usikkert i 2023.
«Det er veldig dramatisk», sier direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel.
70.000 er ansatt i bemanningsbransjen (2021-tall).
Så er det nesten pinlig å fortelle at regjeringen gjør unntak for landbruket (ble du overrasket nå?). Også landbruket har topper, for eksempel ved innhøsting av jordbær og salatblader, og bøndene får lov til å leie inn det de trenger fra Vietnam og Øst-Europa. Vi snakker vel om 20.000-30.000 midlertidige ansatte.
En slik forskjellsbehandling burde være forbudt.
Bemanningsselskapene hevder at 40 prosent av de som formidles, kommer fra arbeidsledighet, og ikke mindre enn 40 prosent av de midlertidige ansatte blir ansatt hos kundene når midlertidigheten løper ut.
Hvorfor skal regjeringen rive ned noe så fornuftig?