<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 13. des. 2022 kl. 20.00
Oppdatert 15. des. 2022 klokken 13.40
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 519 ord
Stortingsrepresentant Lars Halbrekken (SV) og Statnett-sjef Hilde Tonne. foto: ntb

Lønninger som gift for samfunnet

Dette var Trygve Hegnars leder onsdag 14. desember 2022.

Det er mye å si om strømpriser, hyttestrøm og et næringsliv som får strømregninger de aldri har tenkt seg. Det er ikke bare selgere av boblebad som vil gå konkurs de kommende månedene.

Men vår kollega Aftenposten har en vinkling som er noe av det mest tøvete vi har sett på lenge. Avisen retter søkelyset mot lønningene til toppsjefene i Statnett og spør «har dere tenkt over at det kan virke ‘umusikalsk’ med de høye strømprisene?»

Avisen mener altså at topplederlønningene i Statnett, som eier og drifter hele strømnettet i Norge, inkludert utenlandskablene, bør variere med strømprisen. For høye lønninger nå, kanskje lavere en annen gang hvis strømprisen er lav.

Slik kan vi selvfølgelig ikke ha det. «Det er ikke naturlig å flytte de hverken opp eller ned ettersom strømprisen forandrer seg. Det er ingen sammenheng mellom lønnsnivået og strømprisen hos oss,» sier Statnetts Henrik Glette.

Et evig mas om topplederlønningene, hvor det aldri kommer noe nytt. Bortsett fra at lederlønningene skal variere med strømprisen. Det er i hvert fall fantasifullt.

Lønnen til Statnetts konsernsjef, Hilde Tonne, er 5 millioner kroner og en håndfull andre direktører tjener mellom 2 og 3 millioner kroner.

Svaret fra Statnett er at lønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.

Slik det skal være i alle de statlige selskapene.

Haltbrekken tjener kanskje for mye?

Så spør Aftenposten SVs Lars Haltbrekken hva han synes om lønningene i Statnett, og de får det svaret de ønsker og forventer. «Slike lederlønninger er som gift for samfunnet.» Ikke mindre, nei.

Og det gamle utsagnet om at «det finnes ikke en eneste grunn til at lederen i et statlig selskap skal tjene mer enn statsministeren.»

Nei, bortsett fra at statsministerstillingen er et tillitsverv hvor det er naturlig å sammenligne med andre politiske verv i samfunnet. Jonas Gahr Støre er ikke et marked hvor hans lønn fastsettes etter bedriftenes ønsker og behov, og hvor den riktige, på hvert nivå, skal ansettes.

Stortingsrepresentantene tjener 1 million kroner, og skal vi tippe ville et flertall, med glede, ha mottatt vervet selv om lønnen hadde vært en halv million kroner. Vi overbetaler dem.

Verre er det å si at Hilde Tonnes lønn bør barberes.

Mener Lars Haltbrekken og SV at alle lederlønningene i staten skal senkes eller at det skal være lønnsfrys i tiår fremover?

Det er mulig staten kunne tjene noen kroner på det, men hvis alle statsdirektørene blir liggende langt bak lønnsnivået for direktører i det private, tror vi det vil bli for få av de gode som velger staten som arbeidsgiver.

SV kan mislike det så mye de vil, men her er det et marked. Marked for toppsjefer.

Det er ikke som på Stortinget hvor gode og dårlige tjener det samme. Haltbrekken tjener kanskje for mye?

Så kan det tilføyes at lønnen til Statnettsjefen ligger på nivå med lignende stillinger i andre nordiske land.

Som gift for samfunnet? Det er gøyale svar man får, bare man ringer de riktige personer.

Og: Burde lønnen settes ned når det er kaldt og strømprisen stiger? Har vi tenkt over om det nå er «umusikalsk» med dagens lederlønn i dagens strømmarked? Nei, vi gir blaffen.

Det er kanskje akkurat nå man trenger de beste og dyreste hodene.