<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 20. des. 2022 kl. 20.00
Oppdatert 26. des. 2022 klokken 19.52
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 395 ord
Ragnar Torvik. Foto: Eivind Yggeseth

Arveavgiften er noe dritt

Dette var Trygve Hegnars leder 21. desember 2022.


Professor Ragnar Torvik og Skatteutvalget har en livsfjern og upresis omgang med forslaget om en ny arveavgift.

Torvik sier at arveskatt «er en skatt på formue som du får lagt i hendene,» og «vi innfører ikke arveskatt fordi vi ønsker å ta folk med arv, men fordi vi reduserer formuesskatten, og vi reduserer formuesskatten med mer enn vi gjør med arveskatten.»

«Erasmus Montanus: Mor Nille kan ikke fly, og det kan heller ikke en stein. Ergo er Mor Nille en stein.»

Vi er, sammen med de som har flyttet til Sveits, og også professor Torvik, kritiske til formuesskatten, og mener den bør fjernes, men det sier ingenting om arveavgiften.

Skatteutvalget vil ha en arveavgift for arvelater/giver på formue over to millioner kroner.

To millioner! Herregud.

Da blir det seks prosent arveskatt for barn og barnebarn på formue mellom to og 3,5 millioner kroner, og er arven/gaven større enn dette, blir det 15 prosent skatt for barn og barnebarn og 22 prosent skatt for andre.

Dette er latterlige beløp å betale arveskatt av. I Norge er det mer enn 600.000 hytter og et par millioner boliger. Med et bunnfradrag på bare to millioner kroner vil nesten samtlige husstander løpende bli dratt inn i komiske arveoppgjør.

Men det er bare den private delen. 

Eierne i norsk næringsliv, enten det er eiere i små aksjeselskaper, enkeltmannsforetak eller i store bedrifter over hele landet, skal altså regne med at barna må punge ut med en arveskatt på 15 prosent hvis fabrikken, hotellet eller næringsbygget har en markedsverdi på mer enn 3,5 millioner kroner.

Andre enn familiemedlemmer må betale 22 prosent.

Dette er latterlig, og dødsskatten skal altså beregnes ut fra markedsverdien på hytta, huset og fabrikken.

Å begrunne dette med at det gjøres for å kunne senke formuesskatten ville Ludvig Holberg ha ledd godt av.

Mest sannsynlig vil arveoppgjør og gaver for små formuer skape mye strid elendighet, og for store formuer vil det kunne gjøre det svært vanskelig å føre familiebedriftene videre.

Solberg-regjeringen feide arveavgiften av bordet i 2014, og vil nok gjøre det igjen hvis det blir blått flertall i 2025 og det, mot formodning, er kommet en ny arveavgift.

At 11 akademikertopper klarer å legge frem forslag om en arveavgift som har et bunnfradrag på to millioner kroner, når bolig, ferieeiendom, innbo og kontant sparekapital tas med, er ufattelig.

Det er bare å løpe til nærmest advokat: Gi bort det du kan til barna. Nå.