Suksessforvalteren som oligarkene hater

Bill Browder er mannen bak Hermitage Capital Management. Han lanserte et hedgefond som oppnådde utrolige resultater. Fra 1996 til 2007 leverte The Hermitage Fund en avkastning på 2.700 prosent. På det meste forvaltet fondet 4,6 milliarder dollar.

Browder er russisk, men ble født i USA. Gjennom en egen interesse for sitt hjemland utviklet han en spesialgren innen finans. Han gikk inn i korrupte russiske selskaper og fungerte som en aktivist-investor, med fokus på aksjonærrettigheter. Ved å rydde opp i selskapet, tilføre en lite dose elementær selskapsstyring, fikk han også aksjekursen opp. Modellen fungerte fantastisk gjennom et tiår. Men så var det full stopp. Og der suksessen slutter, der starter boken.

For det som skjedde savner sidestykke.

Putin ville ha grepet om kapitalmakten. I 2005 ble Browder kastet ut av Russland. Året etter ble fondets kontorer i Moskva utsatt for en razzia. Dokumenter som ble tatt herfra ble deretter brukt av russiske myndighetspersoner, noe tilsvarende Økokrim, til å utføre en utrolig skattesvindel.

Pengene havnet hos offentlige ansatte. Men dokumenter ble manipulert, slik at det så ut som det var Browder som hadde begått svindelen. En person som blir mye omtalt i boken er Browders advokat og venn, Sergei Magnitsky. Han nektet å forlate Russland og fortsatte kampen for sannheten. Han endte opp i fengsel, der han senere døde. Ifølge forfatteren ble han regelrett slått til døde av fangevokterne.

Kampen mot hvitvasking

Browder dedikerte livet sitt til sin advokat og venn og har jobbet i årevis for en egen lov som gir myndighetene muligheten til å gjøre sanksjoner og fryse eiendeler, dersom man kan påvise menneskerettighetsbrudd eller hvitvasking. USA innførte til slutt loven, sammen med 33 andre land.

Hele tiden føler Browder seg jaget. En rekke scener og hendelser, som forøvrig overgår en krimroman av John Le Carre, beskriver hvordan noen tydeligvis er ute etter å ta ham.

Og det er relativt godt bevist. I 2018 stod Putin på en pressekonferanse sammen med Donald Trump og foreslo at Russland kunne få utlevert Browder. Trump syntes det var en god idé.

Strukturen og kulturen i russisk næringsliv blir fullstendig avkledd i boken. Det samme gjør selvsagt landets mektige leder. Noen av det viktigste vi sitter igjen med etter å ha lest boken er likevel de som godtok uretten. Vi i Vesten, vi har visst om denne kampen lenge.

Samtidig skal vi aldri legge fra oss den kritiske sansen. En av de ordene som går igjen hyppigst i boken er «jeg». Hele verden sees fra Browders ståsted. Og det er ikke sikkert vi kan ta alt for god fisk. I 2019 publiserte Der Spiegel en artikkel som tilbakeviste en del av de påstandene Browder har kommet med rundt Magnitsky-saken.