Han kan gjøre CO2-utslipp om til supermaterialer

Jan Børge Sagmo snakker nordnorsk, men etter tyve år i Bergen er dialekten noe utvannet. I tillegg snakker han spansk.

– Jeg er født og oppvokst i Mosjøen med en far som jobbet på aluminiumsverket, to storebrødre og en mor som jeg mistet da jeg var 16 år, sier Sagmo, som jobbet som DJ ved siden av formgivinglinjen på videregående skole.

Nærmest ved en tilfeldighet flyttet han til Barcelona og jobbet som DJ der da han var 18. Etter ni måneder var han lei og sliten av utelivet. Han flyttet tilbake til Norge, men var også lei av skolen.

– Jeg droppet ut.

Forsvaret endret alt

For tyve år siden ble han innkalt til Sjøforsvaret. Da han kom til Madla barberte han av seg dreadlocksene og kjørte på med høye knebøy og hele pakken. Og han likte den skarpe kontrasten til utelivet. Sagmo tok utdanning i Forsvaret, kom til Haakonsvern og forelsket seg i Bergen. Dit ville han flytte. Og det gjorde han, jobbet i restaurantbransjen og møtte hun som nå er hans kone.

– Da vi fikk barn, ville jeg heller ha en åtte til fire-jobb.

Det løste han med å utdanne seg til kjemiingeniør året før oljekrisen traff bransjen som en tsunami. Da ble det store vanskeligheter med å få jobb.

– Vi var tre gutter som jobbet sammen på studiet og skrev en oppgave om å produsere karbon-nanofiber fra CO2.

For oppgaven vant de mange priser, fikk en inkubatorplass og mye hjelp. Allerede to dager etter at de var ferdige på høyskolen, startet han opp selskapet selskapet Bergen Carbon Solutions sammen med Finn Blydt-Svendsen.

Det er mulig å tjene penger på CO2

Nå er selskapet på det fjerde året, har 11 ansatte, en testfabrikk i Bergen og en teknologi som vekker internasjonal interesse. Karbon-nanofiber er et produkt som er hundre ganger sterkere enn stål, lettere enn plast og leder strøm bedre enn kobber.

– Det brukes for eksempel i komposittmateriale, solcellepaneler, bilindustrien, togindustrien og flyindustrien. Hvis flyene skal bli elektriske, er de nødt til å bli mye lettere enn de er i dag. Markedet i dag er estimert til 420 millioner dollar.

– Hva skiller deres produkt fra det som allerede finnes på markedet?

– Problemet til nå har vært at det både har vært dyrt og skittent å produsere. I stedet for å produsere CO2 i prosessen, produserer vi karbon-nanofiber av CO2. Vi er CO2-negative i produksjonen. Enkelt forklart kan vi sette en produksjonsenhet i form av en container utenfor en fabrikkpipe, hente CO2 fra pipen og bruke dette til å produsere karbon-nanofiber.

...hadde bare Elon Musk levd da...

Sagmo er oppgitt over hvor mange milliarder kroner som brukes i Norge for å dytte CO2 ned i bakken.

– Tanken om å fange, rense og ta CO2 vekk fra kretsløpet er god, for det er mye CO2 der ute, men det skal ikke være nødvendig å bruke 25 milliarder kroner på det, sier ingeniøren og tar oss med på en historisk reise:

– Den første bilen som ble produsert, var en elbil. Så har det vært fossile biler helt til Elon Musk utviklet Tesla. Hadde det fantes en Elon Musk da den første bilen ble produsert, ville vi ikke hatt fossile biler i det hele tatt. Både Audi og BMW har uttalt at de har utviklet sin siste fossildrevne motor. Vi trenger karbonfangst og lagring, men også karbonfangst og bruk. Vi skal ha grønn atferd og skape grønne arbeidsplasser.

– Har dere begynt å omsette dette?

– Ja. Vi jobber for eksempel sammen med Gaitline om å lage verdens sterkeste, beste og grønneste løpesko med karbon-nanofiber i sålen.

I tillegg jobber Bergen Carbon Solutions med Sintef, Høgskulen på Vestlandet, et fransk selskap som jobber med grønn mobilitet og et kinesisk selskap som skal produsere høyhastighetstog og elektriske fly.

– Hvor stort skal dette bli?

– Vi satser på å tjene penger neste år og omsette for i underkant av 200 millioner kroner i løpet av noen få år, sier Sagmo som er litt oppgitt over miljø- og klimadebatten, og hvorvidt den er menneskeskapt eller ei:

– Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig. Debatten er så polarisert. Det er Greta Thunberg på den ene siden og Carl I. Hagen på den andre. Fasit finnes mest sannsynlig et sted mellom der.