Hans Kristian Furuseth
Alder: 32 år.
Sivilstand: Gift, to barn, en gutt på snart fem og en jente på tre måneder.
Stilling: Daglig leder i Farmasiet.no.
Aktuell: Farmasiet.no er Norges største nettapotek, og etterspørselen har skutt i været den siste tiden.
Bakgrunn: Sjef for Zalando i Norden og Storbritannia, gründer av Vaniday, daglig leder i Lyke og konsulent for Bain & Co.
Utdanning: Siviløkonom NHH og MBA fra Harvard Business School.
Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?
Mer moderne helsereguleringer. Her kan vi gjøre velferdsstaten mer bærekraftig samtidig som vi gir bedre kvalitet til befolkningen.
Hva bør Norge bruke mindre penger på?
I disse krisetider er det viktigere at vi fortsetter å bruke penger for å holde hjulene i gang.
Hva er din dårligste investering?
Jeg tapte alle sparepengene mine da dotcom-boblen sprakk. Jeg har også startet flere selskaper som ikke har gitt profitt.
Hvilken bok vil du lese om igjen?
«The Art of War» av Sun Tzu. Det er en klassiker og 17 år siden jeg leste den sist.
Hvor går drømmereisen?
Til Molde. Min kone og våre to barn, en på snart fem år og en på tre måneder, og mine foreldre er der. Det blir godt å se familien igjen nå.
– Jeg tar gjerne en kopp kakao, sier Hans Kristian Furuseth, kikker på oss med varme, brune øyne og smiler gutteaktig.
Han er blodfersk som 32-åring. Bursdagen feiret han alene dagen før. Han, masse papirarbeid, eposter, telefoner og ikke noe annet. Bortsett fra savnet av familien. Før virussituasjonen braket løs, hadde han sendt kone, sin snart fem år gamle sønn og sin tre måneder gamle datter til sine foreldre i Molde.
– Jeg savner både dem og foreldrene mine nå, sier han og tar en slurk av den varme sjokoladedrikken.
Globetrotter
32-åringen har en merittliste som skulle tilsi at han skulle vært minst en generasjon eldre: I 20-årene hentet han inn 150 millioner kroner til sitt gründereventyr i Tyskland, han har vært toppsjef for Zalando i Norden og Storbritannia, hvor omsetningen i hvert av landene bikket 1 milliard kroner, og nå skal han få fart på Norges største nettapotek.
Men ingen i familien så forretningstalentet til familiens yngstemann komme. Han er minstemann av fire søsken. Hans mor var lærer, og faren var prest.
– Derfor kaller jeg ham Fadern!
For junior handlet det meste om idrett. Håndball og fotball. Han gikk på idrettslinjen i Molde, men ble aldri så god at han kunne bruke det til noe. Først da han skjønte det, la han all idrett på hyllen for å bli god i noe annet. Valget falt på skole og karriere. Han har fartet verden rundt og har mistet telling på hvor mange byer han har bodd i. Men landene husker han: Italia, Tyskland, England, USA og India.
– Jeg prøvde meg som leder i India. Jeg var konsulent i Bain & Company, bodde i New Dehli og fikk meg en overraskelse. I Norge skal du løse oppgaver som team, delegere og ikke nødvendigvis sette en tydelig kurs. I India er det helt motsatt. Der skal lederen ha svaret og si til de ansatte akkurat hvordan de skal utføre oppgavene.
På et tidspunkt går vi tilbake til normalen, men normalen er ikke det den var
Furuseth smiler når han mimrer over lederjobben i India. Han skjønte at de ansatte egentlig ville ha ansvar og jobbe uavhengig.
– De var så fornøyd når de fikk det slik. For dem var det ensbetydende med å rapportere til meg morgen, lunsj og middag. Det hadde aldri gått her hjemme.
Ble ekspert på indonesiske dameklær
For fem år siden flyttet Furuseth til Berlin for å bli gründer. Berlin er selve navlen i Europa for netthandel. Furuseth gründet Vaniday, en bookingplattform for velværetjenester. Og det tok fullstendig av. Fra null til 120 ansatte på et halvt år. Unggutten hentet inn 150 millioner kroner og tok store markedsandeler. Men verdiene for aksjonærene uteble, og selskapet er nå skalert ned.
– Men jeg lærte hvordan jeg skulle få fart i et selskap for å holde konkurrentene unna!
Han hoppet videre til et annet nettselskap i Berlin, et selskap som solgte klær direkte fra fabrikk til det indonesiske markedet via en app.
– Kan du mye om indonesisk mote?
– Nei, men jeg lærte å vise frem de riktige klærne ved hjelp av data- og maskinlæring, ispedd litt kunstig intelligens. Av 30 ansatte, var nesten alle teknologer, sier mannen som da kom i kontakt med Zalando, selskapet som var springbrettet inn til hvorfor han er en aktuell kar i disse dager.
– Zalando trengte en Nordensjef. Senere ble jeg også sjef for Storbritannia, hvor vi trodde veksten skulle være sterkest. Men så kom Brexit. Nesten alle kostnadene hadde vi i euro og inntektene hadde vi i pund. Det slo ikke heldig ut da pundet datt med 20 prosent over natten.
– Hva gjorde dere da?
– Vi prøvde å vokse raskt uten å tape for mye penger. Det virket, for vi fikk vekst i både topp- og bunnlinje.
– Zalando er en milliardbedrift. Hva gjør de riktig?
– Det er en stor fordel å være størst, for netthandel er en skalabusiness. Det er også gode på nettmarkedsføring, har riktig sortiment, de treffer på trendene og - kanskje det aller viktigste - de har turt å satse.
En MBA fra Harvard i sekken
Det virker som om Furuseth alltid er på rett plass til rett tid. Han var førstemann til å få Røsjø-stipendet på 170.000 dollar, et stipend til tidligere NHH-studenter som kommer inn på Harvards MBA-program.
– Jeg tok med kone og barn. Hun fikk jobb som forsker på Harvard og sønnen vår fikk plass i Harvards barnehage. Jeg ble kjent med mye spennende og flinke folk. En utrolig opplevelse, oppsummerer Furuseth, som etter endte studier fikk lyst til å komme hjem.
– Da hadde min kone og jeg vært utenlands i nesten ti år, og jeg fikk høre om Komplett Apotek. I mai i fjor overtok oppkjøpsfondet Verdane halve eierposten til Stein Erik Hagens investeringsselskap Canica, og dem hadde jeg vært i kontakt med tidligere.
Så gikk det rette veien igjen for moldenseren. I fjor høst byttet Komplett Apotek navn til Farmasiet etter fire år i Komplettdrakt. Og med seg på laget fikk de den tidligere Zalandosjefen Furuseth. Og det var ingen skute i medvind han skulle ta over. På de tre første årene var samlet tap på nesten 90 millioner kroner, og fjoråret ble ikke bedre: 40 millioner kroner i minus av en omsetning på rundt 165 millioner kroner. Bare rundt 1 prosent av det totale medisinsalget i Norge foregikk da på nett.
– En av forklaringene er at langt under halvparten av Norges befolkning vet at man kan handle reseptvarer på nett.
Travle tider hos Farmasiet
Fra å være en usynlig, ubetydelig aktør, er Farmasiet plutselig blitt veldig synlig. Det begynte med tv-annonsering i begynnelsen av mars, en beslutning som var tatt før det første smitteofferet ble kjent i Norge.
– Vi var derfor forberedt på å selge mye medisiner på nett i mars, men ikke at det skulle eksplodere!
Farmasiet satt salgsrekorder hver måned fra oktober i fjor til januar i år, men det blir bare peanøtter sammenlignet med dagens situasjon:
– Tirsdag 10. mars solgte vi 50 prosent mer reseptvarer sammenlignet med forrige rekord. Og i de tre ukene etter 12. mars, da Erna Solberg hadde sin pressekonferanse om inngripen i folks privatliv, har vi i snitt solgt dobbelt så mye som det igjen.
En av forklaringene er at langt under halvparten av Norges befolkning vet at man kan handle reseptvarer på nett
Reseptmedisiner det har gått mye av den siste tiden, er typiske medisiner som brukes av dem i risikogruppen, som for eksempel astma, redusert immunforsvar og høyt blodtrykk.
– For medisiner uten resept, topper Paracet, Ibux og Otrivin. Viagra er en av få legemidler hvor salget ikke har økt de siste ukene, humrer tobarnsfaren.
Spår varig handlemønster
Medisiner er enklere å handle på nett enn klær, fordi de ikke skal prøves. Nett gir også større diskresjon. Det er ikke nødvendigvis kjempegøy å utbasunere til resten av apotekets kunder at du trenger nødprevensjon eller antidepressiva.
– Nå som flere har skjønt at det er mulig å handle reseptbelagte legemidler på nett, tror jeg det blir en varig endring i handlemønsteret, spår Farmasiet-sjefen og legger til:
– Undersøkelser viser også at en av tre er redde for å bli smittet på et apotek. Ved å få varene levert på døren, sparer kundene også reisetid og utfordringer med parkering.
– Levert på døren?
– I Stor-Oslo leverer vi medisiner gratis på døren. Normalt samme dag. Du kan handle varer, både på og uten resept, søndag morgen og få dem levert samme kveld.
– Også i disse tider med så mye aktivitet hos dere?
– På reseptfrie varer er svaret ja. Men varer på resept må sjekkes av en farmasøyt hos oss før det sendes ut, og selv om vi har flere farmasøyter, har det vært en liten forsinkelse der, sier Furuseth og legger til at kjølevarer som for eksempel insulin, ikke leveres på døren ennå. Og i motsetning til i Sverige, har de heller ikke lov å legge forsendelsen i postkassen i Norge. Du må være hjemme når medisinene blir levert.
– Det har vært mange forespørsler fra kunder som ønsker å få levert medisiner i postkassen den siste tiden. Spørreundersøkelser viser også at postkasse er det soleklart mest foretrukne alternativet.
To kunder på ett år
Farmasiet har en markedsandel på over 50 prosent av netthandel med apotekvarer. Konkurrentene er internasjonale giganter som Apotek1, Vitus og Boots. Hver år er det over 50 millioner kundebesøk i norske apotek, og i snitt bruker hver nordmann legemidler for 5.200 kroner i året. Og ifølge norsk lov, må alle nettapotek også ha et fysisk utsalg. Farmasiet har sitt på Kullerød i Sandefjord.
– Er det stor pågang der også?
Furuseth fullfører koppen med varm sjokolade med krem og rister forsiktig på hodet:
– I løpet av hele fjoråret tror jeg vi hadde to personer innom. Men apoteket oppfyller alle formelle krav til et utsalg. Men det må være lov å si at vi har en apoteklov som er...ehh...foreldet? Loven trenger en oppdatering.
–Til forskjell fra tidligere, ser vi at landets fysiske apotek stadig får et større vareutvalg av klær og skjønnhetsprodukter vi ikke nødvendigvis forbinder med apotek. Vet du hvorfor?
– På reseptmedisiner innenfor patentperioden tjener apoteket 29 kroner pluss to prosent av innkjøpsprisen. Når husleie, farmasøyt med mer er betalt, er det ikke så høye marginer igjen. Derfor utvider apotekene utvalget sitt med produkter med høyere marginer.
Tilbake til en ny normal
Det blir lange dager for Furuseth om dagen. Han jobber fra han står opp til han legger seg.
Det har vært mange forespørsler fra kunder som ønsker å få levert medisiner i postkassen den siste tiden
– Det er krevende å jobbe så mye, og det er krevende å være borte fra familien. Men nå er det en krisesituasjon, og da må alle trå til litt ekstra. Det jeg synes er vanskelig nå, er usikkerheten rundt hva som kommer til å skje neste uke. Og uken etter. Alle må dra i samme retning, men i hvilken retning? Jeg klager ikke, for vi er i en situasjon hvor vi ansetter og ikke permitterer. På et tidspunkt går vi tilbake til normalen, men normalen er ikke det den var. Vi kommer til å få et annet forhold mellom oss. Samfunnet er endret for alltid, sier han, knepper ytterjakken og sier i det han går:
– Samtidig er det viktig å huske på at en krise som regel er en mulighet også.
