<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Bedriftene venter på gratis penger fra Støre

– Groteske påstander, sier Kristin Clemet til dem som hevder at Høyre gambler med folkehelsen for å sanke stemmer. I sommer har hun byttet ut vennetur til Italia med terrorbeskyldninger på Twitter.

Publisert 13. aug. 2021
Oppdatert 16. aug. 2021
Lesetid: 9 minutter
Artikkellengde er 2106 ord
lead
SKUMMEL NÆRINGSPOLITIKK: - Den dagen det lønner seg mer å lobbe enn å jobbe, så vil næringslivet gjøre det, mener Kristin Clemet. Foto: Eivind Yggeseth
SKUMMEL NÆRINGSPOLITIKK: - Den dagen det lønner seg mer å lobbe enn å jobbe, så vil næringslivet gjøre det, mener Kristin Clemet. Foto: Eivind Yggeseth

Byggearbeidene på baksiden av Stortinget kan minne om et regjeringssamarbeid. Støyende, kaotisk og uforutsigbart. Men til forskjell fra en vaklende koalisjon ser dette prosjektet ut til å vare evig. Byggearbeidene startet i 2014 – og pågår fortsatt.

Tvers over gaten sitter likevel tenkerne uforstyrret. Den sindige historikeren Bård Larsen åpner døren til tenketanken Civita når vi ringer på. Han har knapt kommet hjem fra ferie før han skaper storm med Youtube-videoen «Er partiet Rødt farlig?».

Forbanna betalte klovner, skriver brukeren «Studio 69» i kommentarfeltet på Youtube.

– Bård har jo skrevet dette i mange år. Men når det kommer en video, da våkner venstresiden, sier Kristin Clemet.

Hun har dukket opp i kontorlandskapet like plutselig og overraskende som en plastposeavgift i en regjeringsplattform. Men det er bare de to her. Bård og Kristin. Ellers er hele Civita på hjemmekontor, inntil de snart setter kursen for Arendalsuken.

Nå blir det riktignok ingen parademarsj i gatene i Arendal. 250.000 velgere har, ifølge en meningsmåling utført for VG, forlatt Høyre siden mai.

– Civita driver ikke valgkamp. Vi kjemper for ideer, ikke partier. Vi er like fornøyd om SV plukker opp en av våre politiske ideer. Og det har faktisk skjedd, sier Clemet.

Selv ikke et Høyre som lokker med harryhandel, sydenturer og oktoberfest ser ut til å trekke velgere. For mens statsministeren lover en gjenåpning av samfunnet innen september, lover Bent Høie at man snart kan «danse tett og gå på one night stands igjen», ifølge NRK.

Svaret kom kjapt. «Det er vanskelig å ikke se på det som et valgkamputspill» sa immunolog og professor Anne Spurkland til Dagsrevyen, bekymret for at så rask gjenåpning kan føre til stor smitte blant barn.

Og mer skal det ikke til for å fyre opp argumentasjonsmaskineriet i femte etasje i Akersgaten.

– Det er en ganske grotesk påstand. Å sitte i regjering er først og fremst forbundet med et stort ansvar og stort alvor. Å hevde at regjeringsmedlemmer gjør noe som er uforsvarlig fordi det er valgkamp, det er en helt håpløs kommentar å komme med.

Heller lobbe enn jobbe

I møterommet i Akersgaten har gardinen bokstavelig talt gått ned. Clemet unnskylder rullegardinen som har satt seg fast og spør høflig om det fortsatt er greit at vi sitter her, selv om det er litt mørkt. Joda, mangelen på dagslys passer uansett til neste tema: Hvilken næringspolitikk vil de rødgrønne egentlig føre?

Kanskje våkner vi opp denne høsten med nysnø, bakglatte vinterdekk og en næringsminister fra MDG. Eller SV. Eller Rødt.

– Det er sendt ut mange signaler fra rødgrønn side om at det skal komme en politikk hvor staten skal plukke vinnere. Staten skal skyte inn kapital, staten skal eie mer. Det kan dreie oppmerksomheten mot feil sted. Er det noe bedriftene kan, så er det å regne. Den dagen det lønner seg mer å lobbe enn å jobbe, så vil næringslivet gjøre det.

KLAR FOR KAMP: Kristin Clemet, Civita, på vei til Arendalsuka. Foto: Eivind Yggeseth

Forskyvningen har allerede startet.

– Jeg har snakket med politikere på venstresiden som har bekreftet at næringsinteresser allerede har tatt kontakt. De utsetter prosjekter i påvente av en ny regjering og håp om at det skal komme gratis penger fra staten. Det er veldig uheldig. I verste fall kan det ha den effekten at ressursene ikke kanaliseres i den retning de bør for å redde klimaet.

– Kan det hende at venstresiden har medvind fordi de har bedre valgkampsaker? De vil redde kloden og utjevne ulikheter?

– Kampen for å redde kloden tilhører ikke venstresiden. Klimasaken går på kryss og tvers av politiske ideologier. Forskere har sett på hvordan klimasaken vil endre politikken, om vi vil få egne klimapartier. Det vi ser så langt er at selv om velgerne er opptatt av klimasaken, endrer de ikke nødvendigvis politisk ståsted. Noen mener det går an å løse klimaproblemene ved hjelp av markedsmekanismer og priser. Andre mener du må stoppe veksten og innføre en form for planøkonomi. For meg er ikke klimasaken en venstresidesak overhodet.

– Og ulikheter?

– Inntektsulikhetene i Norge har gått ned. Formuesulikhetene har gått noe opp. Men da må man også se litt nærmere på det. I Norge har det offentlige en enorm formue. Internasjonalt kommer ulikheter grunnleggende av internasjonale trender som renter, teknologisk utvikling, migrasjon og globalisering. Så har de ulike landene ulike politiske virkemidler for å holde den nede. I Norge har velferdsstaten og gratis tjenester en viktig funksjon. Venstresiden vil bruke skattesystemet mer. Men det er kortsiktig. Det beste virkemiddelet for å motvirke forskjeller på lang sikt er kvalitet i utdanningssystemet. Evnene til å være selvhjulpen i fremtiden. Det har enormt mye å si, sier den tidligere forsknings- og utdanningsministeren.

Jeg får stadig høre påstander om at jeg aldri tar avstand fra utspill fra FrP. Det er ren løgn.

Kristin Clemet

Alder: 64 år.

Sivilstand: Gift med Michael Tetzschner. Samlet har de fire barn.

Stilling: Leder i tankesmien Civita.

Bakgrunn: Politisk rådgiver i ulike perioder på 1980-tallet. Stortingsrepresentant fra 1989 til 1993. Arbeidsminister fra 1989 til 1990. Viseadministrerende direktør i NHO fra 1997 til 2001. Forsknings og utdanningsminister fra 2001 til 2005.

Stortingets talerstol blir din. Hvilken sak tar du opp?

Tiden er inne for at noen tar opp næringslivets betydning for samfunnsbyggingen. Politikken ser alt for mye fra statens perspektiv.

Hva er din dårligste investering?

Mine foreldre leide en hytte på Nøtterøy i 30-40 år, men en dag skulle den selges, til min store fortvilelse. Jeg dro til jernbanestasjonen og kjøpte lodd og tippekuponger for alt jeg eide, i håp om å vinne store penger. Jeg kjøpte sikkert for 1.000 kroner, men fikk ingen gevinst.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg har nettopp lest «Eit hemmeleg liv – spesialagent og spaniafrivillig Wilhelm Holst» av Sigrun Slapgard. Det er rett og slett en veldig fin og spennende bok om et virkelig, levd liv, før og under krigen.

Hva var din første jobb?

Jeg jobbet i kantinen i Postgirobygget da jeg var 11 år, det var neppe lovlig.

Utenlandsturen du aldri glemmer?

Vi er en stor vennegjeng som reiser til Italia hvert år – når det ikke er pandemi. De lunsjene og middagene vi har der på langbord er uforglemmelige.

Prisen for å forurense

– Finansmarkedet har endret seg radikalt. Nå vil investorene ha fornybar energi og grønne prosjekter. Markedet ordner opp. Burde ikke borgerlig side brukt dette mer?

– Det er jeg faktisk enig i. Det voldsomme interessen for å investere i grønt kunne vært utnyttet mer politisk. Markedet kan gjøre mye, men markedet trenger også hjelp av politikerne, med tanke på å sette en pris på utslipp. Det er utrolig hvordan vi reagerer på priser. Det som er litt skummelt i Norge nå er at på hver side av midtstreken i politikken har vi partier som nøler med å sette de prisene. Det er Senterpartiet på den ene siden og FrP på den andre siden.

– Er det ikke nok nå, spør Clemet plutselig og ser på fotografen.

– Hva skal du med en million bilder av meg?

Nok har også Clemet fått av debatten etter 10-årsmarkeringen for 22. juli. Om høyresiden har et særlig ansvar?

– Jeg tilhører dem som tror at det ikke var så klokt av Jonas Gahr Støre å ta det opp på den måten. Jeg tror det har ført til større polarisering. Det har fyrt opp Sylvi Listhaug og hennes tilhengere, men det har også fyrt opp deler av venstresiden i møte med oss som representerer den alminnelige høyresiden.

Hun erkjenner at hun har et ansvar for å si fra til enkelte i FrP.

– På samme måte som venstresiden har et ansvar for å si fra til Rødt. Og jeg tror ikke vi er noe dårligere til å si fra. Jeg får stadig høre påstander om at jeg aldri tar avstand fra utspill fra FrP. Det er ren løgn. Det er bare å gå gjennom det jeg har skrevet i 30 år.

Tankesmiesjefen viser til at Civita alltid har skrevet og snakket om populisme, radikalisme og ekstremisme. Og om forskjellene på de tre.

– Vi har utgitt bøker om totalitære ideologier og om hvordan liberale demokratier kan gå i stykker. Vi har lagt dem ut gratis, men vet du hva, det har vært null interesse.

Men når debatten kommer opp sitter likevel Clemet med et ansvar.

– På Twitter får jeg nå kommentarer som ikke er greie. En som kommenterte, stilte spørsmål ved hvor mange terrorangrep jeg har ansvar for, og hvor mange flere jeg kommer til å stå ansvarlig for. Det er langt over grensen.

HØYREFAMILIEN VOKSER. Nå har Kristin Clemet også selv produsert flere Høyrepolitikere. Datteren Jenny Clemet von Tetzschner er i dag politisk rådgiver ved Statsministerens kontor. Foto: Eivind Yggeseth

Høyrefamilien

Et sånt debattklima fantes ikke på 1970-tallet. Kristin Clemets far Fridtjov Clemet var generalsekretær i Høyre fra 1975 til 1985.

Men det er en myte at alt startet med ham. Alt startet med moren.

– Moren min var aktiv i Unge Høyre. Hun møtte faren min, som var journalistlærling. Det var hun som rekrutterte ham til politikken.

Hjemme var det selvsagt aviser, tidsskrifter, diskusjoner og foreldre som stadig sa ja til nye verv.

– Det var vanskelig å gå ut derfra og være totalt uinteressert i samfunnet.

Men det var slett ingen rett linje inn i partiet for datteren.

– Ute i samfunnet møtte jeg et bilde av at Høyre var et parti for de rike og – ja si – «slemme». Men foreldrene mine var ingen delene. Det provoserte meg til å finne ut hvilket parti jeg følte mest tilhørighet til.

Dermed satte hun seg ned og leste det ene prinsipprogrammet etter det andre.

– Jeg fant fort ut at jeg ikke var sosialist. Og den gangen opplevde jeg Ap som kollektivistisk. I Høyre fant jeg et annet rom for annerledeshet og respekt for enkeltindividet. Jeg ble inspirert av Jo Benkow som sa at han kom til Norge og fant mest takhøyde i Høyre. Det gjorde inntrykk. Det ville være dumt å melde seg inn i et annet parti i ren protest mot mine foreldre.

Nå har hun også selv produsert flere Høyrepolitikere. Datteren Jenny Clemet von Tetzschner er i dag politisk rådgiver ved Statsministerens kontor.

– Jeg har praktisk talt ikke snakket med henne siden hun begynte i den jobben, bortsett fra et par sporadiske tekstmeldinger. Hun har det sannsynligvis travelt.

– Du tror jo på individets frihet. Sto din datter fritt til å velge parti?

– Hehe. Hos oss kan du gjøre akkurat det du vil bare du melder deg inn i Høyre og Europabevegelsen. Jeg tror faktisk jeg har et sånt familiemedlemskap i Europabevegelsen, blunker Clemet.

Men når sant skal sies: Hun og mannen Michael Tetzschner har fire barn, samlet. Bare en av dem er blitt politiker. De andre er henholdsvis diplomat, ingeniør og økonom. Så litt frihet har de hatt.

Vi risikerer å få en regjering der flertallet er motstandere av EØS-avtalen.

Regjeringsprosjektet

Clemet fikk en del av æren for at de borgerlige fant sammen og tok over makten i 2013. En ære hun på ingen måte vil si fra seg.

– Etter at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av i oktober 2005 var det veldig sur stemning på borgerlig side. Folk var lei hverandre, både politisk og personlig. De fire borgerlige partiene hadde sine egne prosesser før de kunne finne sammen igjen. Men etter at Civita ble etablert skjedde det også mye her. Hos oss kunne de møtes uten at journalistene sto på gangen og ventet. Mange av dem som kom til oss, ble senere sentrale i regjeringssamarbeidet. Og plutselig er bildet snudd opp ned.

– Nå er de de rødgrønne som er i samme situasjon. Vi risikerer å få en regjering der flertallet er motstandere av EØS-avtalen. Hva som blir konsekvensen av det vet vi ingenting om. Det er veldig i det blå….eller i det røde, hehe. Det er et styrkeforhold innad på venstresiden som er helt nytt.

Ikke minst med et sterkt ytre venstre og et sterkt Senterparti.

– Vi hadde møte her i går, da kom Ola Borten Moe på besøk. Han fremstår som veldig borgerlig. Han kritiserer Høyre – fra høyre – for at partiet bygger en altfor sterk stat.

– Du har sittet her mens Høyre har styrt landet. Føler du at du har gått glipp av noe?

– Alle går glipp av noe. Jobber du i Finansavisen, går du glipp av å jobbe i Dagsavisen. Men hvis du stiller spørsmålet på en annen måte: Er jeg misfornøyd med at jeg valgte å være her. Da er svaret nei. Jeg ble presset – eller lokket – til å ta denne jobben etter at jeg sluttet i regjeringen. Jeg var skeptisk. Mitt selvbilde tilsa at jeg kom best til nytte om jeg kunne lede store, komplekse organisasjoner, noe jeg fortsatt mener jeg kan. Men da Civita startet opp var vi to stykker. Og det kom ingen henvendelser overhodet. Hvis det ringte på, så var det noen som hadde gått feil og skulle til tannlegekontoret ved siden av. Men det har vært utrolig spennende å bygge opp Civita.

– Har du nok bilder nå?