– Foreløpig er vi ikke store nok til å gjøre forskjell. Samfunnsoppdraget vårt er å vokse. Da kommer effekten, sier Morten Munch-Olsen.
Tittelen er direktør i Bilkollektivet. Stedet han står på er Damplassen i Oslo. Ikke tilfeldig valgt, for det er her bildelingsselskapet har fått sine første offentlige parkeringsplasser.
Det er starten på en satsing på bildeling fra Byrådet i Oslo. Gjennom en prøveordning skal 600 parkeringsplasser i Oslo reserveres bildelingsbiler og det legges til rette for at bilene skal få parkeringstillatelse i beboerparkeringsområdene.
– Veldig positivt. Det er dyrt og vanskelig å finne gode parkeringsplasser. Nå er vi gode kunder av Europark, forteller Munch-Olsen.
Bilkollektivet nærmer seg 10.000 medlemmer. Årets tre første kvartaler har gitt en omsetning på 45 millioner kroner, en vekst på 19 prosent sammenlignet med fjoråret.
Omsetningen for hele 2018 er nesten passert.
– Utviklingen er bedre enn noen gang. 17 prosent av veksten skyldes nye medlemmer. De resterende to prosentene er eksisterende medlemmer som har brukt bilene mer.
Jeg er ikke så sikker på at antallet biler går nedTom Erik Julsrud, Cicero
Seat tilbake
Veksten skjer i et marked med nye aktører og sterkere konkurranse. I 2018 lanserte Hyre sin bildelingstjeneste. I en app bestiller du bilen, går til hentestedet, tar bilder og låser opp bilen med appen.
– Hver måned har vi vokst med 20 prosent i antall leieforhold, sier Nils Petter Nordbø, daglig leder i Hyre.
Selskapet har litt over 600 biler i parken. 300 av dem drifter Hyre selv, de resterende er privatbiler eller biler fra andre profesjonelle aktører.
For et døgn kan du booke deg en Hyre-bil til 350 kroner.
– Nå har vi fått på plass 40 e-golfer og begynner å rulle ut varebiler, forteller Nordbø.
Hovedeier er Møller Mobility Group. 220 av bilene i parken er Seater, som en måte å introdusere det spanske bilmerket på det norske markedet igjen.
Møller la ned importen av Seat i 2006 grunnet dårlig salgsvolum. Tilbake på norske veier bidro de til en omsetning på 2,9 millioner kroner i 2018 for Hyre. Og et negativt resultat på 5,8 millioner kroner før skatt.
– Vi kommer ikke til å gå i pluss i år eller neste år. Bilene er lønnsomme i drift, men vi bruker mye ressurser på teknologi. Vi er et teknologiselskap, og så er det opp til aksjonærene våre hvor lenge vi skal være i en investeringsfase.
Veiskille for Nabobil
Teknologien som gjør at bilen kan låses opp med en app blir nå brukt av flere av aktørene på det norske markedet. Nabobil er en av dem.
Etter salget til Getaround for 105 millioner kroner i sommer, har 600 nabobiler fått teknologien installert.
– Teknologien er en ren hyllevare på markedet, men vi hadde ikke ressurser til å investere Inn mot jul er målet at 1000 biler skal ha teknologien, sier Even Tangen Heggernes, daglig leder i Nabobil.
Han forteller at bilene som har fått installert teknologien har fått utvidet antallet leieforhold betraktelig.
– Vi har en eier med investeringsappetitt. Sommeren 2020 er målet at 1.500 biler skal ha teknologien, og da kommer vekstbildet til å se helt annerledes ut. Vi har hatt god vekst til nå, men neste år kommer det til å skyte fart.
Totalt er 8.000 biler registrert hos Nabobil. De aller fleste bilene er eid av privatpersoner, som til nå i år har fått utbetalt 50 millioner kroner for utleien.
– Vi kan skalere på en helt annen måte fordi vi ikke eier bilene selv. Skulle vi kjøpt 8.000 biler hadde det vært en enorm kapitalinvestering. Der har vi et vanvittig fortrinn.
10 prosent flere privatbiler
Tall fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at 200.000 nordmenn har registrert seg hos et selskap for bildeling eller billeie. Personer registrert hos flere aktører telles flere ganger.
– Jeg har fulgt med på dette markedet i mange år. I 2011-2012 var det et nisjeprodukt med 4-5.000 brukere. Nå er det helt andre tall, sier Vibeke Nenseth i TØI.
Hun viser også til at fem prosent av nordmenn med førerkort har prøvd en eller flere av tjenestene.
– Vi ser en veldig vekst. Særlig i bystrøk.
Men faktum er at nordmenns privatbilpark fortsetter å øke. SSB-tall viser at det er 2,7 millioner personbiler i Norge, en økning på 10 prosent mellom 2013 og 2018.
For 15 år siden hadde 30-40 prosent av norske husstander to biler. Nå er tallet 50 prosent.
– Generelt sett er vi små alle mann, sier Heggernes om alle bildelingstilbyderne.
– Det store monsteret er privatbilen.
Han er overbevist om at nybilsalget går nedover når det etter hvert blir noen tusen biler for deling på norske veier.
– Flere vil oppdage kostnadsbesparelsene og effektiviteten ved å leie en bil, kontra å eie. Når du bare kan trykke på en knapp og sette deg i en lånebil, så kan jeg ikke skjønne annet enn at nybilsalget vil gå ned.
Delebil i stedet for kollektivt
Cicero-forsker Tom Erik Julsrud er ikke like sikker. Han har vært med i et prosjekt som har sett på bildelingsbrukens betydning for trafikk og miljø.
– Jeg er ikke så sikker på at antallet biler går ned, sier Julsrud.
Han tror likevel at færre personer i byene kommer til å eie egen bil. Yngre grupper har et annet forhold til det å eie enn sine foreldre.
– Blir det ikke færre biler hvis færre kjøper seg bil?
– Det kan tenkes, og det vil være et mål. Det kommer an på hvor store bilparkene til de ulike bildelingsselskapene blir.
Han tror også at den enkle tilgangen til å låne bil kan gjøre at bilen erstatter kollektivreiser. Hvis du kommer med toget til Oslo S og det står en rekke med biler tilgjengelig kan det være at du velger bilen i stedet for trikken for å komme deg videre.
– Det er grunn til å tro at det vil skje, mener Julsrud.
Han tenker på løsninger som Vy Bybil, en fri flyt-løsning, som betyr at bilen ikke har noe fast plass. Du finner bilen der den står og setter den fra deg der du vil. Tjenesten koster fem kroner minuttet.
– Det positive er at det øker bruken av elbiler, fortsetter forskeren.
Målet vårt er å bli dobbelt så store innen 2022Morten Munch-Olsen, Bilkollektivet
– 350 biler borte
Vy Bybil har 20.000 registrerte brukere. Daglig leder Espen Dyb Løvold henviser til en TØI-rapport fra desember 2018 som konkluderer med at nettoeffekten av fri flyt bildeling er færre biler og mindre utslipp.
– Vi ser en stadig økning i aktiviteten og at folk kvitter seg med privatbilen sin, sier Løvold
Selskapet er ikke snauere enn å påstå at de har sørget for 350 færre biler på veiene i Oslo.
Regnestykket er følgene: 10.000 av brukerne er aktive, og i en undersøkelse før sommeren sa seks prosent av dem at de har kvittet seg med privatbilen på grunn av løsningen til Vy.
Det gir 600 personer og 600 biler. Når vi trekker fra de 250 bilene Vy Bybil selv har tilført Oslos gater blir det endelig tallet 350.
– Likevel øker antallet privatbiler?
– Vi skulle helst sett at det gikk andre veien.
Økonomisk er målet å krysse inn i svarte tall i løpet av neste år.
– Er det nå bildeling virkelig skal ta av?
– Jeg vet ikke, men håper jo det. Bildeling er på dagsorden og vi ser politisk vilje for å øke bruken. Vi ser i hvert fall at tjenesten vår brukes i økende grad.
Én delebil på 10 privatbiler
Nenseth i TØI har sagt det de par siste årene. Det er nå bildeling virkelig kommer til å ta av.
– En privatbil står i snitt stille 23 timer i løpet av et døgn. Det er en materiell gjenstand som er lite effektiv i bruk, sier Nenseth.
Hun mener det har skjedd en endring i bilhold i Oslo, og at bilbruken har gått betydelig ned.
– Det kan skyldes aktiv politikk, økt oppmerksomhet og at flere innser hvor dyrt det faktisk er å eie bil.
I Oslo har bilparken, ifølge SSB, økt fra 288.314 biler i 2016 til 298.951 i fjor. Altså en økning på 10.000 biler.
– Stemmer det? har du tatt høyde for befolkningsveksten? spør Nenseth.
Oslos befolkning økte i samme tidsrom med nærmere 20.000 personer.
– For et par år siden gjennomførte vi en undersøkelse som viste at en tredjedel ikke hadde en anelse om hva bildeling er. Både tilbyderne og myndighetene må jobbe enda hardere for å få flere over fra privatbil til bildeling.
– Blir det mindre bilbruk av mer bildeling?
– Internasjonal litteratur tilsier at bilbruken kan reduseres med en tredjedel. Hvis vi hypotetisk sier at alle går over til bildeling kan én delebil erstatte ti privatbiler, svarer Nenseth.
Tilbyr Jaguarer
I Oslo bidrar det offentlige med de nevnte 600 parkeringsplassene.
På Damplassen i Oslo spilte Lars Lillo Stenberg og Ullevål skolekorps for å markere Bilkollektivets sju nye parkeringsplasser, i en by der det vanligvis er fjerning av parkeringsplasser som markeres med brask og bram.
Nå er det roligere. I lav høstsol legger Munch-Olsen medlemskortet sitt på frontruten for å åpne bilen han har booket. Det koster 1.800 kroner å bli medlem, som du får tilbake hvis du melder deg ut.
I tillegg kommer en månedskontigent på 96 kroner. For selve leieforholdet betaler du for tid og kilometer. Kilometerprisen dekker bomring og drivstoff.
– Vi har jekket opp markedsføringen og oppgradert bilparken både i antall og modeller. Vi har ikke toppmodellene, men de rett under.
Av parken på 400 biler går det mest i Toyota, men også fem Jaguarer finnes på bookinglisten.
– Jaguarene er våre definitivt mest populære biler. Våre medlemmer bruker lite penger på bil til vanlig, og kan unne seg litt ekstra.
Frem mot neste sommer skal bilparken øke til 454 biler og antallet Jaguarer dobles.
– Før var Bilkollektivet en hemmelig tjeneste for de spesielt innvidde. De seneste årene har vi trykket på gassen for å få flere medlemmer og sett en økning på 2,5 til 3 ganger som mange innmeldinger måned for måned. Selv om konkurransen øker er medlemmene våre mer trofaste enn noen gang. Målet vårt er å bli dobbelt så store innen 2022. Akkurat nå ligger vi foran, sier Munch-Olsen.
