<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
SÅNN BLIR VI PÅVIRKET: Dyrere drivstoff, dyrere strøm, dyrere mat og biler som blir forsinket i produksjonen.  Foto: Finansavisen/NTB

Slik slår krigen ut på lommeboken

«2022 får nok den høyeste snittprisen på strøm i historien», sier den ene. «Vi kan få stadig større inflasjonsoverraskelser», sier en annen. Ekspertene forteller hvordan Ukraina-krigen slår ut for Norge.

Category iconReportasje
    Publisert 11. mars 2022Oppdatert 14. mars 2022
    Lesetid: 9 minutter

    La oss begynne med strøm og drivstoff. De to tingene sjeføkonom Nejra Macic tror vil bli de største konsekvensene her hjemme.

    – Det kommer nok til å bli høye drivstoffpriser en stund til. Nøyaktig hvor høyt, og hvor lenge, er det ingen som vet, sier Macic i Prognosesentret. 

    Foreløpig har pumpeprisen rundet 25 kroner literen, og enkelte har snakket om at 40 kroner er sannsynlig.

    – Drivstoffprisene var høye før Ukraina-krigen, men nå forblir prisene på et høyere nivå over lenger tid, sier hun.

    SJEFØKONOM: Nejra Macic i Prognosesenteret. Foto: Iván Kverme

    Strømprisen i Sør-Norge har også vært høy over en periode. Da den var i ferd med å komme ned på mer edruelige nivåer, gikk gassprisen til værs som følge av krigen. Dermed bråsnudde også prisutviklingen på strømmen.

    – Det er en ekstrem usikkerhet i markedet, sier Tor Reier Lilleholt, kraftanalytiker i Volue Insight.

    Vi må regne med at vi importerer høyere prisvekst
    Marius Gonsholt Hov, Handelsbanken

    Nylig har prisrekordene kommet på løpende bånd i Sør-Norge, med priser, inkludert avgifter, helt opp mot 10kr/kWh. Mars ligger an til å bli den dyreste måneden hittil i år.

    – 2022 får nok den høyeste snittprisen i historien, sier Lilleholt.

    I fjor var gjennomsnittprisen på strømmen i Sør-Norge 62 øre, mens den i år vil runde én krone før alle avgiftene blir lagt til på forbrukerens regning. Prisen er likevel bare halvparten av hva tyskerne opplever om dagen. Selv om regn og snøsmelting vil fylle opp vannmagasinene fremover og vi isolert sett i Norge kan forsyne oss selv bra, mener Lilleholt det er viktig at Norge bidrar med ekstra eksport til Europa.

    – Vi kan være nasjonalistiske med å stenge grensene og få billigst mulig strøm selv, men nå er det viktig å vise solidaritet med Europa.

    NY STANDARD: Drivstoffprisene kan forbli høye en god stund fremover. Foto: Oliver Orskaug

    Han frykter en brutal og alvorlig energikrise om all import av energi fra Russland stanser opp, noe som kan føre til at deler av forbruket må stenges ned i hele Europa.

    Det kan føre til mindre produksjon av matkorn i Norge
    Arne Bardalen, Nibio

    – Det er ikke bærekraftig med så høye priser over lang tid. Jeg er overrasket over at norsk industri ikke har vært mer følsom overfor strømprisene, men det kan nok komme konkurser og nedstengning av enkelte industrileveranser.

    Ambisiøst mål

    Som kjent er EU avhengig av olje- og gass fra Russland. Det store landet i øst er kilde til 40 prosent av gassimporten og 25 prosent av oljeimporten til EU. Dermed er frykt og risiko viktige drivere til at prisene setter fart. Og volatiliteten er høy. USA stoppet import av russisk olje og bidro til at oljeprisen steg til over 130 dollar fatet i begynnelsen av denne uken, men plutselig fikk den et markant fall på onsdag, før den hentet seg litt inn igjen dagen etter. Energianalytiker og partner i Pareto, Nadia Martin Wiggen, tror oljeprisen kan gå over 130 dollar igjen på kort sikt, og at den vil forbli på over 100 dollar de neste to årene.

    – Oljemarkedet kan fint håndtere priser på 110-135 dollar fatet i den tid vi fortsatt ser at etterspørselen vokser. Men hvis det oppstår et forsyningssjokk – for eksempel en reell stans av russisk gass – må prisene gå mye høyere for å begrense etterspørselen midlertidig, sier Wiggen.

    DYR STRØM: Det blir nok rekordhøy snittpris på strømmen i 2022, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt. Foto: NTB

    Hun mener gassituasjonen er langt mer alvorlig. Allerede før krigen var det et presset marked, og nå balanserer det på en knivsegg.

    – Jeg tror vi kan se at noen stengte kullkraftverk, og kanskje kjernekraftverk, blir åpnet igjen.

    EU har ellers planer om å øke LNG-importen fra Asia. Det er uansett en lang vei til det nylig uttalte målet om ikke å være avhengig av russisk gass innen 2030.

    – Et ambisiøst mål, sier Wiggen.

    Som er mulig å nå?

    – En skal aldri si aldri, men det krever en aggressiv plan og god gjennomføringsevne.

    – Er det et mulig scenario at Russland skrur av gasskranen til Europa?

    – Det scenarioet finner vi svært usannsynlig. Da vil ikke EU lenger ha noe å tape, og det vil ikke være noen grunn til å forhandle lenger. Stopp av gasseksport vil være Putins siste kort, foruten trusselen om å bruke atomvåpen.

    ENERGIANALYTIKER: Nadia Martin Wiggen er partner i Pareto Securities. Foto: Eivind Yggeseth

    Viktig kornkammer

    Tross enorme arealer og en stor befolkning, er ikke Russland en spesielt stor økonomi. Men landet eksporterer viktige råstoffer av ulike slag. Gass er nevnt. Fosfor og kalsium er også viktig, som er sentrale innsatsfaktorer i gjødsel. Gjødselprisene har allerede steget markant som følge av høye gasspriser, og nylig meldte Yara at selskapet reduserer produksjonen ved to fabrikker i Frankrike og Italia. 

    – De høye prisene skaper usikkerhet hos bøndene, som vurderer å redusere bruken av gjødsel for å spare kostnader – som igjen vil føre til mindre kornavlinger til høsten, sier Arne Bardalen, spesialrådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    BLIR DYRERE: Ukraina og Russland står for en stor andel av verdens eksport av hvete. Foto: NTB

    Områdene i Russland og Ukraina omtales som et av verdens viktigste kornkammere. Landene står for 30 prosent av all hvete og 16 prosent av all mais som handles i verden. Mer enn 50 prosent av all solsikkeolje blir eksportert fra Ukraina. Nylig innførte landet eksportforbud av en rekke landbruksvarer, som rug, bygg og bokhvete.

    – Priskurvene på kornvarer har gått rett i taket, sier Bardalen.

    I Norge er det jordbruksavtalen som setter prisene på korn, og i en normalsituasjon er norske priser høyere enn på verdensmarkedet.

    – Nå er situasjonen motsatt, og det vil slå inn på norske bønders kostnader.

    Våronnen nærmer seg og bonden må ta en viktig beslutning: Satse på matkorn eller fôrkorn. Førstnevnte trenger sterkere gjødsling for å få god nok kvalitet.

    – Matkorndyrking er også mer risikofylt, blant annet kan en våt høst ødelegge matkvaliteten. Produksjonen blir enda dyrere, ikke minst på grunn av høyere energi- og gjødselpriser. Det kan føre til mindre produksjon av matkorn i Norge i et år hvor usikkerheten i verden taler for at vi bør produsere så mye vi bare kan. 

    Landbruksminister Sandra Borch sier at årets jordbruksoppgjør vil inneholde økning i målpris for matkorn, samt økte tilskudd for å sikre egen matproduksjon.

    MÅ TA ET VALG: Bøndene vurderer å redusere bruken av gjødsel for å spare kostnader. Foto: Stian Lysberg Solum

    Beredskapslager

    Etter avslutningen av den kalde krigen ble det sett på som lite sannsynlig at Norge skulle bli avstengt fra forsyninger fra verdensmarkedet. I 2004 ble beredskapslagringen av korn avviklet fordi den nasjonale produksjonen ble ansett å være tilstrekkelig. Regjeringen har nå, før krigen startet, besluttet å bygge opp igjen et beredskapslager med korn.

    – Det blir ekstra aktuelt når vi nå ser hvordan produksjon, handel og transport av korn blir raskt og sterkt påvirket, sier spesialrådgiveren.

    Heller ikke på dette området er det på langt nær Norge det går verst utover. Land som Egypt, Pakistan og Indonesia importer en stor andel av sitt behov for hvete fra Ukraina, og i disse landene er hvete en viktig del av kostholdet.

    – Publisert forskning viser at høye kornpriser var en faktor som bidro til den sosiale uroen som førte til den arabiske våren, sier Bardalen

    SPESIALRÅDGIVER: Arne Bardalen i Nibio. Foto: Erling Fløistad

    Tilbake innenfor våre egne landegrenser gjør landbruksavtalen at svingningene i globale mat- og råvarepriser kan være ganske store uten at det gir tilsvarende utslag for den norske forbrukeren.

    – Men med såpass store utslag som vi nå ser i en del globale matvarepriser, må vi regne med at vi importerer høyere prisvekst. Det har vi allerede sett konturene av, da vareprisene økte klart mer enn ventet i inflasjonstallene for februar, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

    Han mener det Norge kommer til å merke mest som følge av krigen er høyere inflasjon og dempet kjøpekraft

    – Vi kommer nok til å se en del utslag i realøkonomien som vi ikke hadde tenkt på før krigen. Nå er det ekstremt høy volatilitet i råvareprisene, så usikkerheten er enorm. Men risikoen er at vi får stadig større inflasjonsoverraskelser fremover.

    BLIR DYRERE: Vareprisene økte klart mer enn ventet i inflasjonstallene for februar. Foto: NTB

    Han mener det er talende at Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) på bare få uker har oppjustert inflasjonsestimatet for inneværende år til 3,3 prosent, mot tidligere ventet 2,6 prosent.

    – Det blir spennende å se hvordan lønnsoppgjøret kommer i havn under disse forholdene, og vi skal også se opp for endringer i husholdningenes kjøpsplaner fremover.

    SJEFØKONOM: Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken. Foto: Iván Kverme

    Kan påvirke renten

    Nejra Macic påpeker at vi i Norge ser en «cost-push»-inflasjon, som vil si at prisene stiger som følge av økte kostnader på produksjon og råvarer. Det er ikke en etterspørselsdrevet inflasjon fordi økonomien blomstrer.

    – Det er ikke sånn at folk der ute ønsker mer hvete og bruker mer strøm, sier Macic.

    Krigen i Ukraina er en vekker for de som tror vi klarer oss med høyteknologi og langtrekkende presisjonsvåpen
    Jacob Børresen, forsvarsekspert

    Typen inflasjon kan også innvirke på rentebanen til Norges Bank. Hadde inflasjonen vært etterspørselsdrevet kunne det ført til enda flere rentehevinger.

    – På møtet 24. mars tror vi rentebanen forblir uendret, men skulle det bli endringer tror vi det er nedjusteringer.

    SKYHØYE INNTEKTER: Norge tjener godt på høy oljepris. Her fra Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Foto: NTB

    Prognosesenteret har lagt inn flere rentehevinger i prognosene fremover, men Macic tror økt usikkerhet, økt inflasjonspress og dempet investeringslyst kan føre til at rentehevingene ikke kommer så hyppig som først annonsert. En lavere rentebane kan igjen føre til høyere boligpriser.

    – Hvis rentehevingene blir utsatt fordi investeringslysten har gått ned, vil nok de effektene gå opp i opp, tror Macic.

    Invasjonsforsvar

    Stigende priser og dermed lavere kjøpekraft til tross, den høye oljeprisen gjør at Norge som nasjon drar inn store inntekter. En beregning gjort av Nordea viser at inntektene kan bli seks ganger høyere enn det som ble lagt til grunn for 2022.

    – Helt eksepsjonelt, beskriver Macic.

    Enkelte fabrikker er stengt inntil videre
    Øyvind Skovli, Harald A. Møller

    Så er spørsmålet hva de økte inntektene skal brukes til. Regjeringen besluttet denne uken at strømstøtten forlenges, men sa ikke noe om hvor lenge.

    – Støtten må kanskje opp i volum og fortsette en god stund til. Andre finanspolitiske tiltak inn mot mat og drivstoff blir kanskje også nødvendig for dem med lavest inntekt om prisveksten fortsetter. Det er også mulig at inntektsøkningen for staten vil føre til at bistanden til Ukraina øker, sier Macic som selv har flyktet fra krig. 

    En mulig flyktningstrøm fra Ukraina vil kreve ressurser, men noe antall vi skal ta imot har ikke vært noe tema ennå. Også er det forsvaret da. Hva gjør vi nå som Russland har vist at det kan gå til krig mot et naboland? Statsminister Jonas Gahr Støre har hintet om mer penger til forsvaret. Det samme ønsker Høyre-leder Erna Solberg. Og i SV, som er tuftet på nei til medlemskap i Nato, er det blitt diskusjoner innad om hva som egentlig er lurt. Forsvarsekspert Jacob Børresen mener den største virkningen av krigen i Ukraina er at norske politikere har kommet ut av euforien etter den kalde krigen.

    – Det har vært en tanke om at krig i gammeldags forstand er utryddet fra vårt kontinent, og at vi derfor ikke trenger et nasjonalt invasjonsforsvar, sier han. 

    FORSVARSDEBATT: Hvordan skal det norske forsvaret se ut fremover? Her patruljerer tre soldater på grensen mellom Norge og Russland på Pasvikelven. Foto: NTB

    I 2019 uttalte Rune Jacobsen, generalløytnant og davæende sjef for Forsvarets opperative hovedkommando i Bodø, at den norske hæren er for liten til å forsvare Norge frem til alliert hjelp kommer. 

    – Krigen i Ukraina er en vekker for de som tror at vi klarer oss med høyteknologi og langtrekkende presisjonsvåpen. Det er nødvendig med troverdige bakkestyrker som en del av et norsk forsvar. Nå tror jeg flere gjør den oppdagelsen, sier Børresen.

    Utholdenhet, kampmoral og stridsledelse er nøkkelord for forsvarseksperten.

    – Vi må legge om budsjettene til utdanning, trening og øvelser. I mange år har det vært en salderingspost.

    Produksjonsstans

    Vi avslutter med bilbransjen. Den kan få problemer med å levere biler til planlagt tid, i hvert fall enkelte modeller. Tre av Volkswagens underleverandører for ledningsnett holder til i Ukraina, og det påvirker produksjonen av flere av bilkjempens mest populære modeller. Det være seg ID3, ID4, Audi Q4 Etron.

    – Enkelte fabrikker er stengt inntil videre. Det jobbes med alternative løsninger, sier Øyvind Skovli, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Harald A. Møller.

    KAN BLI FORSINKET: Volkswagen har måttet stenge fabrikker. ID4 er en av modellene det går utover. Foto: Reuters

    Etter en periode med forsinkelser på grunn av mangel på halvledere, er det nå nye utfordringer. Ledningsnettet er noe av det første som settes inn i bilen, og er tilpasset utstyr og teknologi i hver enkelt bil. Det er som bilens sentralnervesystem.

    – Vi vet ikke hvor langvarig produksjonsstansen blir, men det vil få konsekvenser for enkelte kunder.

    Prisen på nikkel, som er et viktig metall til produksjon av elbiler, har gått til værs. Skovli har ikke fått noen indikasjoner på at prisøkningen har ført til noen problemer.

    – Jeg har ingen konkret informasjon på andre ting som påvirker produksjonen, men land og økonomier er vevd tett sammen, så det bildet kan endre seg.