<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
TOPPMØTE: Madeleine Bjørnestad Røed møter (fra venstre) Kristian Tunaal, Bjørn Tore Urdal, Paul Harper, Adil Shah og Lars Erik Moen. Foto: Iván Kverme

Pareto-stjerne ble gründer: – Nå gjør alle denne oljetabben

I Finansavisens aksjepanel går Madeleine Bjørnstad Røed kraftig til angrep på fondsforvalterne som sutrer over at ESG-boblen sprakk.

Publisert 16. apr. 2022 kl. 14.20
Oppdatert 19. apr. 2022 klokken 20.37
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 525 ord

Vårt aksjepanel humrer over at ESG-boblen har sprukket og flere mener vi nå må gjøre en revurdering med tanke på å ekskludere selskaper.

Forvalterne får kraftig motsvar fra Madeleine Bjørnstad Røe.

Men først noen ord om hvem hun er: Bjørnestad Røed spaserte ut fra NHH med en dobbel master samtidig som hun var blant topp 1 prosent av studentene. Siden fulgte en solid karriere i Pareto. I dag er hun gründer av investerings-appen Stack. Hun mener Stack kan bidra til å utløse investeringer på 400 milliarder kroner, ved at flere kvinner begynner å investere.

– Oljeprisen er høy. Alle investorer dundrer inn i olje. Hvor lenge går det før Opec skrur opp kranene? Mange land har mulighet til å øke produksjonen massivt. Vi må ikke glemme at Europa skal ha mer fornybar, det er en megatrend. Olje og gass har gått 70 prosent på noen måneder, mens fornybar bare har gått 10 prosent. Jeg vet hvor jeg putter pengene mine!, sier Bjørnestad Røed.

Utspillet kom særlig etter at Bjørn Tore Urdal i Eika har tatt sitt lille ESG-opprør:

– Ekskludering av oljeselskaper fører ikke til at oljeselskapene slutter å produsere olje. Det fører til at oljeselskapene blir tatt av børs og at vi mister vår påvirkningskraft. Jeg mener vi må retenke hele konseptet ESG. Jeg har alltid vært kritisk til ekskluderingen av sektorer. Kapitalmarkedet har en funksjon og det er å allokere kapital. Hvis du begynner å ekskludere så tukler du med denne funksjonen. Det har vært et til dels kynisk ESG-fokus, med masse kynisme fra politikere.

Han fortsetter:

– Jeg er ikke mot ESG. Da jeg kom hjem fra Sveits i 2010 hadde jeg forvaltet et ESG-fond i fem år. Jeg forsøkte å starte et ESG-fond i Norge, men det var ingen interesse, null. Det er en kognitiv dissonans der ute. Folk går i flokk og politiker vil være med på det som er populært. Her er to store paradokser: 1) Mange av de som vil investere i fornybar er også villig til å ekskludere gruveselskaper (vi trenger enorme mengder kobber til det grønne skiftet) 2) Det finnes passive ESG-fond. G’en i ESG står for Governance. Hvordan kan man utøve det i et indeksfond? Før Russland gikk til krig i Ukraina var rundt 14 prosent av globale ESG fond investert i Russiske selskaper. Vi vet at korrupsjon er og har vært et stort problem blant russiske selskaper, og krigen i Ukraina tvinger frem en selvransakelse rundt utøvelse av ESG investering i tiden fremover, sier Urdal.

Og så får han svar fra finansgründeren.

– Det er jammen bra dere har meg her, for jeg er veldig uenig. Joda, det var høy prising for et år siden. Men det var høy pris over hele linja, ikke bare i fornybar, men også i hele teknologisektoren. ESG er kommet for å bli. Jeg har opplevde dette på nært hold da jeg jobben med distribusjon av fond mot store, institusjonelle kunder i Storbritannia. Alle sitter der med krav som skal oppfylles. Det som skjer da er at kapitalen faktisk flytter på seg. Den flytter seg til det vi ønsker mer av, vi ønsker for eksempel mer fornybar energi. Samtidig får olje og gass høyere kapitalkostnad, sier Bjørnestad Røed.

Aksjeproffenes tips til den som er villig til å ta risiko