<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
NYTT TAK: Håvard Fjeldheim er ansvarlig for industriprosjekter i Solcellespesialisten. Foto: Iván Kverme

Brennhett for solceller: – Vi har ansatt 100 nye i år

Omskoleringer, ansettelser i rekordfart og mangedobling av salget. Solcellebransjen svetter for å gjøre nordmenn mer selvforsynt med strøm.

Publisert 26. aug. 2022 kl. 21.00
Oppdatert 29. aug. 2022 klokken 08.55
Lesetid: 9 minutter
Artikkellengde er 2018 ord

LARVIK/DRAMMEN

Norske forbrukere er forutsigbare. Da coronaviruset slo til trengte vi selskap. Nordmenn gikk mann av huse for å skaffe seg hunder og katter. Da kraftkrisen slo til trengte vi strøm. Nå omfavner vi solkraft med begge hender, mens kjæledyrene er på vei ut av huset igjen.

– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er helt ekstremt om dagen, sier Tom Thoresen, daglig leder og medeier i Mastertaket.

Han er på plass ved et privathus i Larvik. 35 paneler skal monteres klare for å produsere 13.000 kWh hvert år. Det som var et rent taktekkerfirma som byttet og vedlikeholdt tak, begynte så smått med solceller i fjor sommer.

– Vi måtte sette oss inn i det og finne gode løsninger og samarbeidspartnere. Siden i vinter har vi vært ordentlig i gang, sier Thoresen.

– I juli og august har det virkelig eksplodert. Vi får så mange henvendelser at vi sliter med å ta unna alle. Det er sikkert 15-20 telefoner og mailer om dagen.

TEAM PÅ TO: Frank Jakob og Karlis Meijers i Mastertak legger de første panelene på bolighuset i Larvik. Foto: Erlend Kjernli

Nå omstruktureres bedriften for å kunne være med på solcellefesten. Taktekkere går over til å bli montører.

– Vi måtte ta noen grep for å klare å levere så raskt vi ønsker. Vi har god kompetanse på tak, og 99 prosent av solcellepanelene blir lagt på tak.

Det er rett og slett ikke nok arbeidskraft
Carl Christian Strømberg, Solcellespesialisten

4-500 panel

Karlis Meijers og Frank Jakob er i ferd med å feste de første panelene på hustaket. Med sine 172 ganger 112 cm skal panelene legges i to rekker bortover hustaket. Det er en jobb som normalt tar to dager.

– Vi ser fort om noe bør gjøres med taket før vi starter, og vi har kompetanse til å fikse det med en gang. Det er et konkurransefortrinn for oss, sier Daniel Tårnes, medeier i Mastertaket.

MEDEIERE: Tom Thoresen og Daniel Tårnes i Mastertaket. Foto: Erlend Kjernli

Nå monterer selskapet 4-500 panel i måneden, og målet er at hvert team, på to personer, skal klare 2-3 prosjekter hver uke.

– De siste tre månedene har vi doblet antallet jobber måned for måned, sier Thoresen.

I fjor omsatte bedriften for 13 millioner kroner, et tall som allerede er passert i år. Thoresen lover en leveringstid på 8-10 uker for bedriften som har Oslo, samt de gamle fylkene Vestfold og Buskerud som sitt primære nedslagsområde.

– Målet er å nå ut i hele landet.

100 nye ansatte

Statsforetaket Enova gir støtte til ulike energibesparende prosjekter, og en liten kikk i statistikken viser hvorfor Thoresen og Mastertaket har mye å gjøre. I 2021 ga Enova støtte til 1.468 solcelleanlegg på boliger til privatpersoner. Til nå i år er tallet 2.121. Går vi ennå lenger tilbake, til 2015, der Enovas statistikkbank starter, ble det gitt støtte til 76 prosjekter.

– Vi har oppskalert virksomheten på enebolig med 600 prosent i år, men likevel klarer vi ikke å ta unna all etterspørselen. Det er nesten litt depressivt, sier Carl Christian Skogen Strømberg, daglig leder og hovedeier i Solcellespesialisten.

OPP PÅ TAKET: Frank Jakob og Karlis Meijers i Mastertaket klargjør for legging av 35 panel som kan produsere 13.000 kWh årlig. Foto: Erlend Kjernli

Han har hentet inn over 100 nye ansatte i år. Bare denne uken kom det 20 til, som er både ingeniører, prosjektkoordinatorer og montører. Likevel varierer leveringstiden fra åtte uker til opp mot syv måneder, avhengig av hvor i landet du befinner deg.

– Vi går nok glipp av litt salg fordi vi ikke klarer å ta unna køen fort nok. Det er rett og slett ikke nok arbeidskraft.

200 eneboliger i måneden

Solcellespesialisten omsatte for 165 millioner kroner i fjor. I år tror Strømberg at selgerne skal klare å nå en halv milliard, men det blir nok ikke montert og fakturert for mer enn 330-360 millioner kroner.

– Vi budsjetterte med enebolig-montering for seks millioner i måneden, men det reelle tallet blir 20 millioner. Det er helt sykt, sier den daglige lederen med det treffende etternavnet.

Selskapet legger paneler på rundt 200 eneboliger i måneden, men det er industri som står for den største delen av omsetningen med 60 prosent. 

– For bedriftskunder er det en nobrainer å installere solcellepanel. Et typisk industrianlegg har en nedbetalingstid på to-tre år, og garantien på anlegget er 23 år. Nå er det nesten sånn at vi begynner å spørre bedriftene om hvem som vil betale mest for å la oss installere, sier Strømberg. 

På et Rema 1000-bygg på Gulskogen i Drammen er taksteinen i ferd med å bli fjernet før solcellepanelene skal utgjøre det nye taket.

– Før corona jobbet vi mest med enebolig, men i en periode da strømmen nesten var gratis ble det mye mer industri. Nå har enebolig kommet tilbake igjen, sier Håvard Fjeldheim i Solcellespesialisten.

MYE Å GJØRE: Carl Christian Strømberg er gründer og daglig leder i Solcellespesialisten Foto: NTB

Han står på taket på Rema 1000, og har ansvar for flere av selskapets industriprosjekter.

– Jeg tenker vi er i gang med et løp som nettopp har startet, så er det opp til bransjen å holde tritt. Jeg mener vi har gode forutsetninger til å løse det, sier han.

Selskapet har de siste par årene hentet 95 millioner kroner, og fått Vardar, Letron og Ingvarda inn på eiersiden. Strømberg er fortsatt største aksjonær med rundt 44 prosent av aksjene.

Vi merket veksten allerede før strømprisene begynte å stige i fjor høst
Kim Arne Hammerstad, Nettbureau

– Vi bruker all ledig kapital til å kjøpe nytt utstyr. Dermed har vi nok komponenter og klarer oss selv om en båt er noen uker forsinket. Omtrent halvparten av alle solcellepaneler som kommer til Norge, går innom lageret vårt. Vi monterer mye selv, men selger også til andre.

Dobling for solceller.no

Et annet tall som kan si noe om nordmenns higen etter solceller på taket, er trafikken til nettsiden solceller.no, der du kan få tilbud på ditt solcelleprosjekt. Tjenesten er driftet av Nettbureau, som kan vise til suksesser med andre lignende konsepter som eiendomsmegler.no, strøm.no og boligalarmer.no. Selskapet omsatte i fjor for 214 millioner kroner, og fikk et resultat før skatt på 38 millioner.

– Vi merket veksten allerede før strømprisene begynte å stige i fjor høst. Interessen for solceller har modnet i Norge, sier Kim Arne Hammerstad, kommunikasjonsansvarlig i Nettbureau.

Hittil i august har jeg brukt strøm for 1.000 kroner og solgt for 3.000
Carl Christian Strømberg, Solcellespesialisten

– Vi kan sammenligne med gjennombruddet elbilen fikk for ti år siden da Tesla kom inn på markedet. Det har gått fra å være noe spesielt interesserte vil teste ut, til å bli veldig mainstream. Du trenger ikke være medlem av Framtiden i våre hender for å interessere deg for det.

Hammerstad vil ikke gi noe konkret tall på hvor mange som klikker seg inn på solceller.no, men sier at antall henvendelser har doblet seg siden i fjor.

– Spesielt kraftig var veksten etter Russlands invasjon av Ukraina, og i midten av juni da strømprisene gjorde comeback i mediene.

Fortsatt underskudd

Otovo    har tatt det et steg lenger og etablert en markedsplass for solceller, der kunder og montører møter hverandre. Det er montørene selv som skaffer solcellepanelene, men hva slags paneler, og fra hvilke grossister, er forhåndsavtalt gjennom anbudet. Og Otovo sitter selv med ingeniører, utviklere og tekniske konsulenter.

– Vi sammenligner prisene montørene gir, og tror på at det gir gode resultater for kundene. Det er også en måte å gjøre bransjen mer effektiv på, ved at montørene får brukt mer av sin tid på tak og i sikringsskap, sier Anders Thorsheim, konsernsjef i Otovo.

GRÜNDER OG KONSERNSJEF: Andreas Thorsheim i Otovo. Foto: NTB

Han var en av gründerne som startet selskapet i 2016. I februar i fjor gikk Otovo på børs, og er et av fornybarselskapene som har klart seg best etter noteringsboomen. Nå har konsernet en markedsverdi på fire milliarder kroner. I andre kvartal i år økte omsetningen med 200 prosent, fra 64 millioner kroner i fjor til 194 millioner i år. På bunnlinjen ser det derimot verre ut. Underskuddet gikk fra 37 til 72 millioner.

– Vi har investert for å gå inn i seks nye land i 2022, og hentet penger til det i februar. Vi følger planen.

Ti måneders leveringstid

I løpet av året har antallet montørselskaper på plattformen økt fra 500 til 700 totalt i de ti landene den er tilgjengelig. Den ene grunnen til økningen er den nevnte etableringen i nye markeder, som Storbritannia, Portugal og Østerrike i sommer. En annen grunn er at fagfolk som elektrikere går over til å montere solcellepaneler.

– Jeg tror etterspørselen i markedet vil holde seg. Folk kjøper solceller for å sikre seg mot ekstreme priser de neste 20 årene. Det er som en forsikring å regne. Når du vet at skaden kan skje, vil de fleste forsikre seg. Og jeg tror europeiske forbrukere har fått en støkk de sent vil glemme.

NYTT TAK: Rema 1000 på Gulskogen i Drammen får et nytt tak der solcellene er integrert. Foto: Ivan Kverme

I tillegg til all etterspørselen har det vært både inverter-krise og container-krise, men nå ser Thorsheim lyset i horisonten mot Asia.

– I april var det bekmørkt, men nå ser det bedre ut. 2022 blir et rekordsterkt år for bransjen, men 2023 vil overgå det lett.

Hva er leveringstiden for dere nå?

– I Norge er den på ti måneder.

Det er andre aktører som har leveringstid på ned til åtte uker?

– Det varierer rundt om i Europa. I Norge er den enkelte steder på ti måneder, mens i Polen er den på et par uker, sier Thorsheim.

Selger overskuddskraft

I et marked som koker på grunn av strømprisen, med aktører som tar unna det de klarer av henvendelser, har Rec Solar – som leverer solcellepaneler – ironisk nok opplyst at de må stanse driften på grunn av nettopp strømprisene. Ropet om støtte fra staten er ikke til å misforstå, men næringsminister Jan Christian Vestre har ikke gitt noen lovnader. Men sikkert er det i hvert fall at Enova fortsetter å støtte privathusholdninger med solceller. I kroner og øre har solcelle-støtten økt fra 29 millioner kroner i fjor til 59 millioner i år. Det er ikke bare flere prosjekter som står økningen, men også at maksstøtten økte fra 26.250 til 47.500 kroner tidligere i år.

– Jeg har selv et solcelleanlegg på 15 kw. Hittil i august har jeg brukt strøm for 1.000 kroner og solgt for 3.000. Strømmåleren går i revers og gir meg spotpris, forteller Strømberg i Solcellespesialisten.

EN MEGAWATT: Nils Arne Lie og Solcellekraft leverer to containere med solcellepaneler i uken. Foto: Solcellekraft

Han sier videre at et anlegg av den størrelsen vil koste rundt 200.000 kroner. Maks Enova-støtte kan få prisen ned i 160.000.

– Anlegget mitt vil i år lage strøm for 50.000 kroner hvis vi forutsetter at strømprisene holder seg høye. Det gir en nedbetalingstid på tre år. Før snakket vi om en nedbetalingstid på 10-12 år for bolighus, sier han.

– Hvis du installerer nå, og strømprisen går i kjelleren om to år, rekker du uansett å betale ned en tredjedel.

Med mindre du står i lang leveringskø?

– Bestiller du nå får du panelene rett over nyttår. I desember og januar er det nesten ikke noe solproduksjon. Med installering før mars får du med 96 prosent av året.

Demo-montering

I Hollendergaten i Bergen kan Nils Arne Lie se omsetningen gå tre- eller firegangeren fra fjorårets 35 millioner. Solcellekraft startet i 2017, og er leverandør av solcellepanel.

– Vi leverer et par containere i uken med totalt én megawatt. Det begynner å bli litt, sier Lie.

Selskapet monterer litt selv, men de aller fleste panelene blir lagt på plass av ulike eksterne montører rundt om i landet.

– Nå samarbeider vi med rundt ti selskaper, men det blir flere.

Hvordan sikrer dere kvaliteten på arbeidet?

– Vi har utarbeidet et eget kvalitetssystem med en godkjenningsprosess der de eksterne montørene må gjennom en opplæring og demo-montering. Vi har egne folk som driver med opplæringen, sier Lie.

– Men vi kan ikke følge med fra time til time, så montørene må signere en adferdskode som omhandler miljømessige, sosiale og forretningsmessige forhold.

Han sier de har støvsugd markedene både i Europa og Asia for å få tak i nok deler til å mette etterspørselen.

– Vi klarer å snu oss ganske fort, og er klare for et ekstremt trykk fremover. Neste år blir nok en dobling igjen i omsetningen. Det er gode tider for øyeblikket.