Resesjon er et stygt ord. Det gjør oss utrygge og forteller at veksten er avløst av tilbakegang og elendighet. Resesjon er ikke bra for hverken bedrifter, privatpersoner eller offentlig sektor. Og slett ikke for investorer. Heldigvis er det sjeldent det inntreffer. Høsten 2022 var spådommene mange fra seriøse aktører om at verdensøkonomien nå stod foran en resesjon. Siden har den latt vente noe på seg.
- Vi nedjusterer nå sannsynligheten for resesjon til 35 prosent, uttalte sjefsøkonom Jan Hatzius i Goldman Sachs i forrige uke om den amerikanske økonomien.
- 35 prosent er ikke et lavt tall, og vi får en resesjon omkring hvert syvende år, men nå anser vi det som mer sannsynlig at vi ikke får en resesjon, sa Hatzius.
Også i Norge tror flere eksperter at vi unngår det.
- Det private forbruket vil dempes av lavere kjøpekraft. Vi skal gjennom en liten brems etter en periode med svært høy aktivitet. En ny økonomisk virkelighet kan oppleves krevende for mange, men det er ikke noen alvorlig nedtur vi står overfor, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.
Mange løse tråder
Flere forhold spiller inn. I Europa er utviklingen i energiprisene avgjørende. En høy produksjon av flytende gass (LNG) har kunnet sikre fulle lagre og gassprisene har falt massivt de siste seks måneder. Prisen på en enhet (USD/MMBtu) LNG var den 22. august 9,68 dollar men koster nå omkring 2,8 dollar. En mild vinter har dempet etterspørselen. Det har skapt langt mindre panikk rundt energiforsyningen og gitt lavere enn fryktede kostnader for så vel forbrukere som industrien.
Arbeidsmarkedet preges av stabilitet, til tross for at mange ledende bedrifter gjennomfører store nedbemanninger. Svært mange ansettelser fant sted under og etter pandemien, kanskje særlig innen enkelte felt og bransjer. Nå, med utsikt til lavere økonomisk aktivitet, trimmes arbeidsstyrken. Samtidig skapes mange nye stillinger, og i så vel USA som i Norge er det et høyt antall ubesatte stillinger og høy sysselsetting.
Den store, stygge ulven – inflasjonen – ser også ut til å bli temmet. Sakte, men sikkert. Tar vi eksempelvis konsumprisindeksen i USA, så falt inflasjonen – målt som et tolv måneders gjennomsnitt mot nivået på samme tid i fjor – til 6,5 prosent. Jovisst, langt høyere enn sentralbankens mål, men den er på vei ned. Sammenlignes november 2023 med november 2022 var stigningen kun 0,1 prosent og det var faktisk et fall i inflasjonen fra november til desember. Vi skal også huske at da inflasjonsmålingen ble gjort for ett år siden, så var det mot priser preget av null-rente og veldig små prisstigninger i 2021. Når vi nå i 2023 foretar målinger, så sammenligner vi mot den høye prisveksten i fjor. Derfor vil inflasjonen, som jo er et uttrykk for endring i prisene, bli lavere og lavere desto høyere sammenligningstall vi har.
Fortsatt renteøkninger, men hvor lenge?
Fallet i inflasjonen skaper også forventninger om at rentenivået ikke vil heves vesentlig mer, og at vi i annet halvår i 2023 kan håpe på en forsiktig nedgang i rentenivået. Det krever imidlertid at inflasjonen når nivåer ned mot sentralbankenes styringsmål. På møtet 18. januar i år besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret, men antyder ny økning i mars.
- Slik komiteen nå vurderer utsiktene vil det være behov for å øke renten noe videre for å bringe inflasjonen ned mot målet, ble det uttalt.
Den avtroppende danske sentralbankdirektøren, Jens Rode, sa på et møte nylig at sentralbankene verden over setter hardt inn i kampen mot inflasjonen, som er den største økonomiske risiko for tiden. Han indikerte på ingen måte en oppmykning i denne innsatsen. Den europeiske sentralbanken forventes også å heve styringsrenten med 0,5 prosentpoeng på de neste to rentemøtene. Inflasjonen er fortsatt høy i eurosonen, men det er grunn til å tro at den vil falle utover våren. I USA er forventningen at renten økes med 0,25 prosentpoeng på FEDs rentemøte i februar.
Det vil fortsatt være usikkerhet omkring veksten i økonomien i 2023, og vi har sett hvordan endringer i viktige indikatorer, i særdeleshet renten, gir store utslag på aksjemarkedene. Derfor forventer jeg fortsatt stor volatilitet på markedene, spesielt i første halvår, og generelt lav økonomisk vekst.