Etter at Russland invaderte Ukraina for ett år siden, har nordmenn gitt over 340 millioner kroner til Unicef, Flyktninghjelpen, Røde Kors og Redd Barna, viser tall fra P4. Flyktninghjelpen har samlet inn 50 millioner kroner fra privatpersoner i Norge det siste året. Men hva betyr krigen for norsk økonomi i et større bilde? Det har sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank valgt å se på. For å illustrere dette har han valgt ut noen av bankens oppdaterte 2023-prognoser og sammenlignet med deres prognoser fra før krigen brøt ut (i parentes).
Befolkningsvekst: 1 prosent (0,6 prosent)
Inflasjon: 5 prosent (2 prosent)
Styringsrente: 3,1 prosent (1,3 prosent)
Oljeinvesteringer: 5 prosent (10 prosent)
Boligpris: Minus 6 prosent (2 prosent)
Varehandel: Null prosent (2,5 prosent)
Oljepris: 80 dollar pr. fat (60 dollar pr. fat)
– Dette er den største flyktningstrømmen siden krigen. Det er også en enkelthendelse som påvirker Norge og norsk økonomi på flere måter, både direkte og indirekte. Noen av faktorene er lett å peke på, andre skyldes flere ting og er høyst usikre. I sum gir det likevel et bilde på konsekvenser av Ukraina-krigen, sier Knudsen.
– Hva overrasket deg mest?
– Når vi ser tilbake til tiden før krigen og frem til nå, er det store sjokket inflasjonen og rentene. Og med det som bakteppe er jeg overrasket over at økonomien likevel holder seg så bra, sier Knudsen.
Befolkningsvekst
– Først og fremst kommer det veldig mange ukrainske flyktninger til Norge, og får vi en mye større befolkning. I fjor kom det 35.000 mennesker fra Ukraina. UDI har anslått at det kommer like mange i år. Befolkningsveksten avtok før pandemien og var lav under pandemien. I tillegg til å hjelpe en nasjon i krig, kan økt befolkningsvekst føre til at vi får flere i jobb og stimulerer næringslivet dersom vi lykkes med å integrere og inkludere ukrainere i samfunn og arbeidslivet på en god måte.
Arbeidsledighet
– Det er lav arbeidsledighet i Norge. Det er mange ledige stillinger og vi trenger arbeidskraft. Mange av ukrainerne har kommet direkte fra krig, eller er for gamle eller for unge til å arbeide. Det er også mange som har språkbarrierer. Derfor kommer ikke flyktningene til å bety mye for sysselsettingen på kort sikt. Men etter hvert vil en god del kunne komme i arbeid. Mange av enkeltfaktorene er usikre, men vi vet at det betyr utrolig mye, både for den enkelte og for det norske samfunnet at flyktningene integreres og kommer i arbeid. Derfor bør 2023 være året for den store jobbdugnaden for å finne jobber til ukrainerne.
Støtte
– Norge støtter Ukraina på flere måter. Regjeringen har foreslått en støttepakke på 15 milliarder kroner årlig de neste fem årene. Dette er en betydelig post. Samtidig får det ikke dramatiske konsekvenser. Husk at statsbudsjettet er på rundt 1.500 milliarder koner. Regjeringen har satt av 45 milliarder til strømstøtte til norske husholdninger, og det norske bistandsbudsjettet er omtrent på samme nivå.
Boligmarkedet
– 70.000 mennesker som alle skal ha et sted å bo. Dette påvirker naturligvis etterspørsel, både utleiemarkedet direkte og boligmarkedet indirekte. Etter hvert skal en del av disse kjøpe selv. I en tid med usikkerhet i boligmarkedet, vet vi at mange tusen ekstra skal bosettes. Det gjør noe med markedet. Isolert sett er altså flyktningbølgen med på å bremse boligprisnedgangen vi spår på landsbasis. På utleiemarkedet er dette enda sterkere og mer umiddelbart. De siste månedene har vi hatt svært stor vekst i utleieprisen. Det vil mest sannsynlig fortsette videre i år. Det er regionale forskjeller i boligmarkedet. Vekst i energibransjen bidrar til at vi tror det vil holde seg noe bedre i Rogaland enn øvrige regioner.
Energipriser, inflasjon og rente
– Krigen har forsterket prispresset på energi, mat og andre varer. Dette førte til at inflasjonen økte mye gjennom fjoråret. Den siste målingen viste inflasjon på 7 prosent i januar, og at det prispresset brer om seg. Den underliggende inflasjonen har økt til 6,4 prosent, som er det høyeste siden SSB begynte målingen for 22 år siden. Inflasjonen er langt over målet på 2 prosent. Norges Bank har satt opp renten til 2,75 prosent for å få kontroll med inflasjonen. Vi venter at de vil sette opp til 3,0 prosent i mars og deretter til 3,25 prosent i juni. Dette tror vi blir rentetoppen.
Det store sjokket er inflasjonen og renteneKyrre M. Knudsen, SpareBank 1 SR-Bank
– Det store sjokket er inflasjonen og rentene. Mange nordmenn har lån med flytende rente og økt rente fører til høyere rentekostnader. I tillegg har levekostnadene økt mye som følge av høy inflasjon.
Strømpriser
– Fra andre halvdel av 2021 har strømprisene i Sør-Norge vært uvanlig høye. I deler av fjoråret var de ekstremt høye. Dette skyldes både norske forhold som lav fyllingsgrad og krigen og energikrisen i Europa. Strømkostnadene har økt mye for mange nordmenn selv om strømstøtten demper oppgangen.
